Hovedtrekk ved romantikken

I siste halvdel av 1700-tallet var det en epoke som heter opplysningstiden. Da var det fornuften og alt som var fornuftig og forstandig som var viktig. Men på 1800-tallet kom en ny tid, romantikken, som forandret på alt dette. Kort kan vi si at romantikken legger vekt på fantasi, følelser, natur og folkeliv. Også i diktingen i romantikken var følelser, opplevelser og fantasi viktigere enn fornuft. Et dikt skulle ”vokse fram som en blomst”, ikke bare lages etter et mønster. Dikterens oppgave i samfunnet var å være bindeledd mellom de to verdenene i diktinga: Den materielle verden og den åndelige verden. Naturen ble holdt fram som noe flott, men samtidig skremmende. Det var i romantikken at Norge kom fri fra Danmark, og isteden havnet under Sverige, men da med en ny og egen grunnlov.

Nasjonal bygging

Når Norge skulle bygge en nasjon igjen, kalte de det ”jakten på folkesjela”. For å bygge en egen nasjon ville de få felles skriftspråk og språk, om det skulle fortsette å ha spor av dansk eller bli helt norsk igjen. De ville også få felles historie, ved hjelp av sagaene, og de ville ha felles litteratur, sagaer og folkedikting. De ville rett og slett bli norske igjen.

Den politiske bakgrunnen til romantikken

Fra 1450 til 1814 var Norge i union med Danmark, og da vi endelig ”kom fri” tok Sverige over, og fra 1814 til 1818 var vi under dem, men denne gangen med egen grunnlov. De norske politikerne jobbet for et selvstendig Norge. De fikk støtte fra diktere og forfattere, og til slutt hele befolkningen. Jakten på folkesjela kunne begynne.

Framtredende personer og hva de stod for

Henrik Wergeland (1808 – 1845)

Han var en norsk forfatter, som både var romantiker og nasjonalromantiker. Hans far Nicolai deltok i riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, og var opptatt av Norges sak og de demokratiske ideene i Grunnloven. Både faren og Henrik jobbet for Norges sak. Han hadde tidlig lidenskapelig kjærlighet til naturen, som senere kom til å prege hans forfatterskap. Var romantisk anlagt og forelsket seg stadig. Skrev kjærlighetsdikt og brev. Forskjellig fra Welhaven hadde han stor fantasi, var impulsiv og spontant, og var ikke så nøye med rim og rytme. Han kjempet for 17. Mai feiringen. Var inspirert av ideene fra den franske revolusjon; frihet, likhet og brorskap. Han var med på å opprette det første folkebiblioteket i Norge. Han kjempet for de svake, og at jøder skulle bli likeverdige, gjennom diktingen.

Camilla Collet (1813 – 1895)

Camilla Collett var en norsk forfatter/dikter, og søsteren til Henrik Wergeland. Hun var ingen romantisk dikter, men en kvinnesakskvinne. Hennes forfatterskap var et resultat av det å være kvinne på 1800-tallet, og kanskje spesielt i en periode som romantikken. Hun ville at kvinners følelser skulle bli tatt på alvor i kjærlighet og ekteskap. Camilla satte ord på maktesløsheten og tomheten i en vinnes liv, der følelser og vilje ble oversett og krenket. Gjennom sitt liv og forfatterskap kjempet hun for en kvinnes rett til et verdig liv. I sin ungdom forelsket hun seg i Johan Sebastian Welhaven, og han forelsket seg i henne, men på grunn av konfliktene mellom Henrik og Johan Sebastian giftet de seg ikke. Isteden fant Camilla seg en annen mann, Peter Jonas Collett. De fikk fire sønner, og hadde et lykkelig ekteskap. Men lykken endte brått, Peter Jonas døde tidlig, og Camilla satt igjen med fire barn og dårlig råd og ingen inntekt. Hun måtte derfor sende noen av barna bort. Men det var da hun begynte å skrive, og da gikk det bedre. Hun skrev ”Amtmandens Døttre” som handlet om tvangsekteskap. Hin var forut sin tid, og skrev Norges første tendensroman.

Viktigste verk av Camilla Collett:

”Amtmandens Døttre”

”I de lange netter” (selvbiografi)

”Fra de stummes leir” (kvinnesak)

Johan Sebastian Welhaven (1807 – 1873)

Han var en norsk forfatter, som både var romantiker og nasjonalromantiker, akkurat som Wergeland. Han var som Wergeland, romantisk anlagt og elsket naturen. Han var også begeistret for det nasjonale gjennombruddet som bidro til at flere mennesker lærte folkediktingen å kjenne. Hans diktig skulle gjenspeile det harmoniske. Han var ikke særlig impulsiv, og trengte tid for å bearbeide opplevelsene sine før han skrev dem ned. Diktene hans er rene og reglemessige oppbygd. Mente at dikteren har en spesiell evne til å få kontakt med det skjønne og gi det den riktige formen slik at andre skal kunne oppleve det samme. Han mente også at dikteren skal skulle kunne gjenskape harmoni og følelser i sjelen, pluss at diktet skulle være harmonisk og klart, men budskapet skulle ikke kunne oversettes direkte. Welhavens dikt handler om romantiske temaer som naturen, kunsten og kjærligheten. ”Tilhørte Intelligenspartiet” som mente at kontakten med en kulturnasjon som Danmark var nødvendig for Norge. Vi måtte ta imot impulser utenfra og ”sette var norske stempel på dem”. Wergeland derimot var av motsatt oppfatning.    

Begrepet ”den norske folkesjela”

Noen av de tankene jeg legger i begrepet ”den norske folkesjela” er vel det at det var veldig viktig for Norge å finne folkesjela igjen, etter så mange år under Danmark og Sverige.

17. mai

Den 17. mai er Norges nasjonaldag. Den 17. mai 1814 markerer i norsk historie både uavhengighetserklæringen og konstitusjonalismens seier. I 1380 ble Norge og Danmark forent under en felles konge, og først ved freden i Kiel 14. januar 1814 ble det dansk-norske dobbeltmonarkiet sprengt, og Frederik VI av Danmark tvunget til å avstå Norge til kongen av Sverige. Det hadde nok fra midten av 1700-tallet vært misnøye i Norge over at landets interesser ble tilsidesatt til fordel for Danmark. Fra norsk side ble det gjentatte ganger reist krav om at landet måtte få sitt eget universitet og sin egen bank, men først i 1811 ble universitetskravet utgjort. Bankkravet ble fortsatt avvist. Fra våren 1813 hadde Danmark-Norges unge tronfølger, prins Christian Frederik, oppholdt seg i Norge som stattholder. Han stilte seg i spissen for en selvstendighetsreisning i Norge. Når Christian Frederik reiste nordmennene til kamp for selvstendigheten, visste han også at han hadde støtte i store deler av folket. Christian Frederik klarte å samle nordmennene til kamp for selvstendigheten og sammen med Riksforsamlingen organisere den nye statens styre i løpet av noen få hektiske uker fram til 17. mai. Tross store ord fra norsk side, tross erklæringen «heller død end slavelenker», ble Norge etter en kort krig tvunget inn i en union med Sverige. Men statsformen i Norge var i hovedtrekkene slik den var fastlagt i 17. Mai-grunnloven, og unionen med Sverige ble så løs at den ble oppløst i 1905 uten at den fikk alvorlige konsekvenser for noen av landene. Med god grunn kan 17. Mai 1814 betraktes som den store merkedagen i norsk historie.

Strømninger ute i Europa

Frankrike

Franske filosofer og forfattere (Voltaire og Rousseau) lanserte slagordet ”tilbake til naturen”. Det var aller best å leve på landet.

England

England hadde en reaksjon på det kunstige ved å lage ting på fabrikker, derfor skrev en engelsk forfatter en av verdens første ”Gothic novel”, eller Skrekk roman på norsk, nemlig Frankenstein.

Tyskland

På den tiden bestod Tyskland av mange småstater. De tyske brødrene Grimm arbeidet med å samle folkedikting.

Begrepsavklaringer:

Demokrati   = styreform der folket har den avgjørende makt.

Union          = stater som utgjør et politisk forbund med selvstyre for hver stat.

Embetsstanden    = de som styrer på vegne av staten. Fut, fogd, presten og lensmannen er de mest kjente.

Akademi     = høyere læreanstalt eller forskningsinstitutt.

Poet           = dikter.

Tendensdikting     = Dikting som har verdisynspunkt og/eller hensikt.

Frihetsidealene     = Voltaire, Rousseau, Montesquieu.

Lyrikk         = stemningsfull dikting

Klassisk        = noe som hører til antikken

Nasjonalisme        = en nasjon er en gruppe mennesker som føler seg som en enhet på grunn av for eksempel felles historie og kultur, og også ofte felles språk.

Jeg synes nordmenn ble norske da vi fikk grunnloven vår, for det var jo noe som vi feier enda, og det er jo noe av det største som har skjedd i Norge.