De første

Den første satellitten ble skutt opp av Sovjetunionen den 4. oktober 1957, den het Sputnik 1. Senere Samme høst ble Sputnik 2 skutt opp, denne gangen med hunden Laika som skulle bli det første levende vesenet i verdensrommet.

 

I 1961 ble russeren Jurij Gagarin det første mennesket i verdensrommet. Den første kvinnen i verdensrommet var og så fra Sovjetunionen, hun het Valentina Teresjkova.

 

USA og Sovjetunionen var bitre fiender på denne tiden, og Amerikanerne likte ikke at Sovjet hadde stor suksess i verdensrommet. Amerikaneren bestemte seg derfor fro at de skulle være nasjonen som først satte ned et menneske på månen.

 

I 1969 dro Neil Armstrong og Edwin Eugene Aldrin mot månen i romfergen Apollo 11. Neil Armstrong ble det første mennesket på Jorda som satte sin fot på månen.

 

Hunden Laika var det første levende vesen i rommet.

 

Romstasjoner

Etter at Russerne hadde vært ute i verdens rommet begynte de å konsentrerte seg om å bygge romstasjoner. Russiske romfarere har blant annet oppholdt seg i romstasjoner i mer enn 1 år i strekk. Den første romstasjonen ble sendt opp av Russerne 19. april 1971, den het Saljut.-1. Sovjetunionen eller Russland som det nå heter har laget flest romstasjoner gjennom tidene. Hele syv Saljut stasjoner, ”Almaz” og ”Mir”. Amerikanerne derimot har bare sendt opp en romstasjon nemlig ”Skylab”. Sammen med Amerikanerne har Russland nå bygget en internasjonal romstasjon i samarbeid med Canada, Brasil, Japan og den europeiske romfartsorganisasjonen, der Norge også er med. Den heter ”International Space Station”.

 

Dødelige ulykker i rommet

Den første dødelige ulykken i rommet var i 1967 da den russiske Vladimir Komarov døde da fartøyet hans skulle lande på Jorda. I 1971 omkom Georgy Dobrovolsky, Vladislav Volkov og Viktor Patsayev bare 30 minutter før landing da det ved et uhell ble for stort trykk i romfergen. Etter månelandingen begynte NASA å lage fartøy som kunne brukes flere ganger og som skulle være både billigere og tryggere. Uheldigvis for NASA var det ikke så billig som de hadde håpet og tryggheten var det heller ikke mye å si på. I 1986 omkom alle astronautene da romfergen ” Challenger” eksploderte like etter oppskytningen da hydrogentanken ble antent. Romfergen ”Columbia” forulykket også under en landing i 2003, alle de syv astronautene døde.

 

Satellitter

En satellitt er et objekt som går i bane rundt et annet objekt. Månen er en sattelit siden den går i bane rundt Jorda. Men i dette prosjektet dreier det seg om satellitter laget av mennesker. Satellitter er høyt spesialiserte verktøy som gjør mange tusen oppgaver hver dag. Her er et utvalg av satellitter: Telekommunikasjonssatellitter, Navigasjonssatellitter, Jordobservasjonssatellitter og Værsatellitter.

 

Telekommunikasjonssatellitter: Disse satellittene er nok av de vanligste i verden. Hvis man har parabol eller kabel-tv er det helt sikkert at signalene man får inn kommer fra en satellitt. Det er ikke bare tv som overføres på slike satellitter men også telefon, Internett, data, kommunikasjon mellom skip på havet og nødstasjoner sendes med slike satellitter.

 

Navigasjonssatellitter: Hvis man bruker en GPS-mottaker har man benyttet seg av en Navigasjonssatellitt. Med en GPS-mottaker kan du få vite hvor du befinner deg med en presisjon på bare noen få meter.

 

Jordobservasjonssatellitter: En slik satellitt er laget for å overvåke hav eller landområder. Noen satellitter er bygget for å kunne gjøre mange observasjoner på en gang. Satellittene sender data ned til jorda der dataen blir bearbeidet og analysert an forskere over hele verden. Resultatene er uvurderlige i overvåking av global oppvarming, forurensing og andre miljø problemer.

 

Værsatellitter: Værsatellitter brukes til å overvåke vind, skyformasjoner og annet som gjør det mulig å forutsi været.

 

Teleskoper

Verdens beste teleskop er antakeligvis romteleskopet Hubble. I rommet blir ikke teleskopet forstyrret av Jordas atmosfære, og bildene ”Hubble” tar er skarpere enn det vi kan se gjennom teleskoper på Jorda. Men også på Jorda bygges det flere store teleskoper. Ved hjelp av teleskoper kan forskerne studere mange ting. De kan for eksempel se på hvordan en stjerne blir født, de kan se på gasståker som ligger mellom stjernene, og de kan oppdage gigantiske galakser.

 

 

Romteleskopet Hubble.

 

Astronauter

Astronaut er betegnelsen på en som reiser i verdensrommet. Astronautene må være i god fysisk form, og hvis det står mellom to astronauter og den ene har bedre fysisk for enn den andre så er det mest sannsynlig at den med best fysisk form blir valgt. Like viktig som den fysiske formen er det hva salgs bakgrunn man har med hensyn til utdannelse og erfaring. I romfartøyene har man bruk for folk som er spesialister på forskjellige ting. Det er svært vanlig at astronauter har ingeniørutdannelse eller har studert fag som fysikk, kjemi, biologi, biokjemi eller medisin. Det er også en fordel å ha gode kunnskaper om datamaskiner. Andre viktige ting er evnen til å samarbeide, også i pressende situasjoner. Den amerikanske romorganisasjonen NASA plukker ut astronauter omtrent annet hvert år, antall søkere ligger hver gang på 2500 til 4000 søkere. Av disse blir bare 20 til 30 plukket ut. Konkurransen er altså stor. Den europeiske romorganisasjonen ESA har også et eget astronautkorps. De europeiske astronautene deltar på ferder med amerikanske eller russiske romfartøyer. Fortiden er det 16 stykker i aktiv tjeneste, disse kommer fra Belgia, Frankrike, Italia, Nederland, Spania, Sveits, Sverige og Tyskland. Den mest kjente astronauten i dag er nok Neil Armstrong.

 

 

 

Kilder

Tellus, Natur og miljø boka 8 klasse.

http://home.c2i.net/w-272214/romhis.htm

http://www.romfart.no

http://www.nordfjord/saboskule/arkiv/prosjekt/romforskning/romforskning.htm

http://members.lycos.co.uk/spaceprojects/spacestations.html

http://www.thetech.org/exhibits/online/satellite

http://www.nysjerrigper.no