Oppgave 1:

 

Samene bor i fire land som er Finland, Norge, Sverige og Russland. Området som samene bor i kalles for Sapmi eller Sameland. Sameland strekker seg fra Indre i det sørlige Sverige, via Nord- Norges kyst og nordligste Finland til Kolahalvøyen og Kareleni Russland i øst.

 

En offisiell definisjon, som er gitt i forbindelse med "Sameloven", sier at man er same når man oppfatter seg selv som same, eller når en selv eller en av ens foreldre eller besteforeldre skal ha hatt samisk som hjemmespråk.

 

Det bor ca 40 000 samer i Norge. De har holdt til i Troms og Finnmark så lenge vi vet om, og de hadde annet språk, annen tro og andre levemåter enn folk ellers i landet.

 

Samene bruker andre klær enn andre folk i landet, disse klærne kalles for Samedrakter. Samene bor i telt som kalles lavvo og har en tradisjonell sangtype som kalles joik. Den samiske folkemusikken har en spontan, ofte følelsesladet karakter og er knyttet til bestemte begivenheter i naturen eller hos mennesker og dyr. Det samiske flagget tilhører alle samene i de forskjellige landene, og de har alle de samme flaggdagene.

 

Samene har opplevd mange problemer ved å være en minoritet stat i Norge gjennom tidene. Blant annet mellom 1850 og 1960 fikk ikke samiske barn og ungdommer gå på norsk skole. På 1900-tallet fikk ikke samiske folk ha norske etternavn.

 

Joiking er samenes spesielle form for sang, og den er en viktig del av samisk kultur. Den puritanske kristendommens sterke posisjon i de samiske områdene har ført til at også en del samer kom til å dele storsamfunnets syn på joiking som syndig. Derfor var joiking forbudt i Norge frem til slutten av 1980-tallet.

 

Samene har opprinnelig naturreligion. De prøvde å få kontakt med åndene i naturen gjennom en spesiell tromme. Trommingen ble utført av en sjaman som var en klok mann i deres samfunn. Tromming er forbudt, men det praktiseres enda av enkelte samer.

 

For ca. 150 år siden prøvde nordmennene å fornorske samene, dette har samene lidd under en del år og det er først i den siste tiden at samene har slått seg frem og jobbet for sine rettigheter, med stor hjelp fra sametinget som ble opprettet i 1987 av stortinget. Sametinget er et sentralorgan for samene i Norge, det vil si at deres jobb er å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

 

I 1751 fikk man en avklaring på hvor grensene mellom Norge, Sverige og Finland gikk. Samtidig fikk samene rett til fri ferdsel over landegrensene der de tradisjonelle flyttveiene passerte grenselinjene. Man godtok at samene var et "grenseløst" folk i Norden, og at de måtte ha sine spesielle rettigheter. Denne loven fikk etter hvert navnet Lappecodicillen, og har blitt ansett for å være samenes Magna Carta. Denne retten til å passere landegrensene fikk samene beholde fram til 1852, da et nytt grensevedtak som ikke ivaretok samenes interesser, kom.

 

Sammen med kristningen kom skolene etter hvert til Sápmi. I starten ble det også undervist på samisk, men omtrent fra 1850 snudde det, og samene ble utsatt for en hard fornorskningspolitikk, både som følge av den rådende ideologien, sosialdarwinismen, og av den sterke nasjonale strømningen i Europa. Samene fikk ikke bruke sitt eget språk på skolen. Jordsalgsloven av 1902 slo fast at bare norske statsborgere som snakket norsk, kunne få kjøpe jord. Denne tilstanden holdt fram til etter 2. verdenskrig, mens undervisning i samisk begynte ikke før på 1970-tallet.

 

Bosettingen til samene:

 

 

OPPGAVE 2:

 

Rasisme er et syn eller en holdning til andre mennesker som bygger på antagelsen om at menneskene kan grupperes i raser hvorav enkelte er "høyerestående" og andre "laverestående". Rasisme brukes for å undertrykke og forfølge mennesker på grunn av deres hudfarge, religion, kultur, genetisk bakgrunn osv.

Rasisme er ikke noe som dukket opp når de første innvandrere kom til Norge. Ideene om "oss" og "de andre" har eksistert i hundrevis av år. Mennesker med en annen hudfarge har blitt sett på som mindre verdt enn hvite, som et problem og som en fare. Fra 1400-tallet og utover, erobret europeiske land andre deler av verden, gjorde områdene til kolonier, hentet ut verdier og styrte landene og menneskene som det passet dem. Dette var noe som bidro til en følelse av at europeere er "bedre" enn andre mennesker. Under slavetiden tok europeere afrikanere til fange og fraktet dem på båter til for Amerika, hvor de måtte jobbe og bli behandlet som dyr. Nordmenns kontakt med andre folkeslag var først begrenset til sjøfolks opplevelser og fortellinger. Misjonærer og sjømenn fortalte om andre folkeslag langt borte, og Norges indirekte deltagelse i slavehandel og i kolonialisme bidro til ytterligere kjennskap til andre folk.

Innvandring til Norge har eksistert lenge. Hanseatene (tyskere) i Bergen (1400-1760) og finske håndverkere på 16-1700 tallet, samt et betydelig antall svensker, har vært med på å befolke lande vårt. Sigøynere, tatere og samer utgjorde de "synlige minoriteter" og ble utsatt for omfattende diskriminering og forfølgelse. Norges Grunnlov, dokumentet som skulle være retningsgivende for det frie Norge, inneholdt en paragraf som nektet jøder adgang til landet. I forbindelse med 100 års jubileet for Grunnloven i 1914, arrangerte man en stor utstilling i Oslo. Der var det blant annet en "ekte negerlandsby", hvor Oslo-folk kunne gå og se "ekte negere" bak gjerdene. Tankegangen om at de som ser annerledes ut også er annerledes er gammel, og man skulle tro at man med all den informasjonen som finnes i dag skulle ha utryddet den for lengst. Slik er det dessverre ikke; rasismen er stadig et stort samfunnsproblem.

Rase er et ord som tidligere ble brukt om grupper av mennesker, men det finnes ikke noe vitenskapelig grunnlag for å dele folk i forskjellige raser. Man har forsket på hudfarger, blodtyper, beinstruktuer og hodeformer uten å greie og lage båser som egner seg til å sortere verdens mennesker i. Det betyr ikke at alle er like eller at alle ser like ut, men forskjellene er ikke store nok til å dele folk inn i rasegrupper. Man finner mange mennesker som ser "like" ut; de har samme hudfarge, nesetype eller ører, men det sier ingenting om hvordan de er eller oppfører seg. Det finnes altså ingen slike "naturlige" båser som vi enkelt og greit kan putte folk i. Men folk grupperes og stigmatiseres stadig. I dag heter ikke båsene "rase", men "kultur" eller "religion".

Felles for alle former for rasisme er at man deler folk i grupper, for så å tillegge hele gruppen verdier, meninger eller handlinger, som for eksempel at "alle indiere stjeler." Disse båsene lager man ikke utfra hva folk gjør (går på skole, har stjålet noe, spiller gitar) men utfra hva de er (født i India, er muslim, er svart).

Fremmedfrykt er en fordom overfor en gruppe mennesker på etnisk eller rasemessig grunnlag. I situasjoner med krise og arbeidsløshet kan fremmedfrykt blomstre opp og gjøre en gruppe mennesker til syndebukker. Fremmedfrykt kan danne grobunn for en mer ideologisk betinget rasisme. Fremmedfrykt er i seg selv ikke noe farlig. Fremmedfrykt er ikke diskriminering.

 

 Årsakene til fremmedfrykt og rasisme kan være:

 

• Redsel for det ukjente
• Mangel på kunnskap
• Dårlig sosial omgangskrets/påvirkning
• Fordommer som skapes i oppdragelsen
• Kultur og religionsforskjell

Hva jeg mener med redsel for det ukjente er at folk er redde for det som ikke er ”vanlig”, det som er nytt, det folk ikke er vant med. De føler seg utrygge. Når folk blir utrygge begynner de å undertrykke det som er ukjent, og dette er rasisme.

 

Det jeg mener med mangel på kunnskap er at vi har ikke nok kunnskap om f. eks kulturen, regionen eller utlendinger generelt. Dette leder ofte til rasisme fordi vi blir utrygge akkurat som i avsnittet over.

 

Dårlig sosial omkrets går på hva vennene dine eller familien din synes om andre f. eks kulturer. Liker alle de andre vennende dine andre kulturer godt gjør ofte du det å. Det er det samme motsatt også.

Fordommer kan ofte skapes i oppdragelsen. Hvis foreldrene til en liten gutt hater utlendinger og nevner det ofte gjennom oppdragelsen til gutten, får naturligvis gutten fordommer for utlendinger.

 

En av grunnene til denne uvitenheten er at kontakten mellom ulike grupper eller grupperinger er for dårlig og derfor frykter de hverandre og fordømmer hverandre på flere forskjellige måter.

 

 

OPPGAVE 3:

 

Dette ville jeg ha gjort for skape et samfunn som bedre tar vare på kulturens egenart og komme de på en mer positiv måte i møte.

 

• Jeg ville ha ville ha vist de positive sidene ved f. eks utlendinger og ikke fokusere på det negative (som veldig mange gjør). For å kunne fullføre dette ville jeg ha brukt media ved og laget dokumentar serier som viser de positive sidene om disse.
  
• Jeg ville tatt vare på de forskjellige kulturene. Satt mer fokus på ulike kulturers film, musikk, litteratur, mat og mote. Får å kunne gjennomføre dette ville jeg brukt tv, radio, aviser, ukeblader, arrangert festivaler hvor de andre kulturene kunne vist fram sine mattradisjoner og klestradisjoner. Jeg ville også startet informasjons kampanjer. Jeg ville markedsført til andre land at Norge var et flerkulturelt samfunn.
  
• Jeg ville godtatt stort sett alle søknader om å bygge f. eks moskeer, templer og andre bedehus. Dette vil få de forskjellige religionene til å føle seg mer hjemme, da får vi også tatt vare på kulturenes egenart.

 

 

Kilder:

 

- Hodet

- Universitetet i Tromsø

- No same greier i Karasjok

- Internett (bl.a. http://it-student.hivolda.no/prosjekt/v00/Samene_i_Norge/)

- Foreldre

- Samfunnskunnskap boka