Oppgaven min om tematuren til Tyskland/Polen, Afrika, Oseania og internasjonale samarbeidsorganer er alle sammen store emner som omfatter både lange historier og mye innholdsrik fakta. Dette er temaer som omhandler mye. Rasisme, mindreverdighet, forfølgelse og generell undertrykkelse av mennesker pga hudfarge, religion og andre fordommer.

 

Jeg har valgt og følge en rød tråd gjennom alle disse landene. Jeg vil fortelle om jødenes forfølgelse i Polen og Tyskland, om de mørkhudedes undertrykkelse i Afrika og aborginernes skjebne i Oseania. Alle har de opplevd det samme, på litt forskjellig vis. Også om samarbeidsorganer som er til for å hjelpe de og andre land som trenger det.

Jødene.
Adolf Hitler hadde hatet jødene siden ungdommen. Han ble tidlig medlem av det tyske nasjonalsosialistiske arbeiderpartiet, populært kalt nazistene. Dette var et parti som drev en aktiv antijødisk politikk. Ifølge Hitler stod jødene bak en sammensvergelse der de skulle overta verden. Det var de som fikk skylden for at Tyskland tapte 1. verdenskrig. Hitler og Nazistene så på jødene som undermennesker som ikke fortjente livets rett. De mente at jødene hørte til en laverestående rase, og at de burde utryddes sammen med andre såkalte undermennesker som homofile, sigøynere, funksjonshemmede, kommunister og kapitalister. Hitler mente at bare den ariske rase kunne styre verden. De antijødiske stemningene var også sterke i andre land uten at det førte til at nazistene fikk stor oppslutning. Derfor er antisemittismen ikke den eneste årsaken til nazistenes fremgang. Men jødehatet fikk forferdelige følger.

 

Allerede i 1891, før første verdenskrig ble jødene forfulgt. Under den russiske revolusjonen ble mange jøder jaget, hundset og ofte drept. Natt til første påskedag i 1891 ble ca 6000 jøder som bodde i Moskva, lenket og ført ut av byene sine.

 

Da Hitler kom til makten i 1933 startet antisemittismen for fullt.

 

1933

Februar – Riksdagsbrannen. Hitler får avskaffet ytrings-, organisasjons- og forsamlingsfriheten. Mange som var i opposisjon til Hitler, ble arrestert og forvist. Konsentrasjonsleirene opprettes.

April – Boikottdagen

De nazistiske myndighetene arrangerte en landsomfattende boikottdag 1. April 1933. De skulle boikotte alle de jødiske forretningene. Alle jøder som jobbet i stat eller kommune fikk sparken.

Mai – Bokbål. Offentlig brenning av bøker skrevet av jødiske og antinazistiske forfattere.

1935

Sommer – Skilt med "Jøder forbudt" settes opp på kafeer, kinoer og lignende.

September – Nürnberglovene innføres..

Det stod blant annet at ekteskap mellom vanlige tyskere og jøder var forbudt. De som nektet å skille seg ble kastet i fengsel. Jøder mistet også retten til å være tyske statsborgere, 600 000 tyske jøder ble fratatt statsborgerskapet 15. september. Tyskerne forbød jødene en hel rekke med yrker, de kunne blant annet ikke bli lærere eller journalister. Ifølge loven ble jødene registrert ut fra om besteforeldrene var jøde. Jødene ble annenrangs borger. De ble mer og mer isolert fra tyskerne.

 

Alle jøder over 6 år ble tvunget til å bære en gul stjerne uten på klærne sine så alle kunne se at de var jøder.

 

1938

August – Jødiske menn får ekstranavnet Israel. Alle jødiske kvinner får ekstranavnet Sara.

Oktober – Bokstaven "J" blir stemplet i jødenes pass.

November – krystallnatten

I november 1938 ble en diplomat ved den tyske ambassaden i Paris skutt. Morderen var en jøde hevdet tyskerne. De nazistiske myndighetene brukte denne hendelsen ovenfor alle tyske jøder. I Tyskland ble det satt i gang systematiske ødeleggelser av jødiske forretninger og synagoger, og mange jøder blir mishandlet, over hundre jøder ble drept og tusenvis ble sendt til konsentrasjonsleirer. Til sammen var det over 7000 jødiske forretninger som ble utsatt for innbrudd og plyndring. Det var natt til 10. november 1938 at dette skjedde. Denne natten ble kalt krystallnatten, fordi alle de knuste vinduene i de jødiske forretningene så ut som krystaller.

Desember – Jødiske forretninger og bedrifter blir tatt av staten.

 

I 1939 begynte 2. verdenskrig. Og jødene skulle få oppleve mer. Mellom 1933 og 1939 flyktet ca. halvparten av de tyske jødene og ca. to tredeler av de østerrikske jødene. Undertrykkelsen av jøder økte stadig. Det var mange blant jødene og innenfor arbeidsbevegelsen og i kirken i Tyskland som protesterte mot Hitler og nazismen. Mange av disse ble hentettet av nazistene. Noe av det verste de måtte gjennomgå var konsentrasjonsleirene i Tyskland. Under 2. verdenskrig hadde tyskerne 19 konsentrasjonsleirer i Tyskland og Polen. Blant de mest kjente er Auschwitz, Birkenau og Sachsenhausen. Fangene ble transportert til leirer i godsvogner.

 

Sachsenhausen.

Konsentrasjonsleiren Sachsenhausen ble opprettet sommeren 1936. Det var den første leiren som ble opprettet etter at Heinrich Himmler var utnevnt til sjef i det tyske politi i juli 1936. Leiren skulle være en typisk SS-konsentrasjonsleir. Sachsenhausen ble en sentral konsentrasjonsleir på grunn av dens beliggenhet nær rikshovedstaden.

 

Mellom 1936 og 1945 satt mer enn 200 000 mennesker som fanger i Sachsenhausen. Tusenvis av norske fanger ble sendt hit. Men mesteparten av fangene var jøder. Etter at krigen startet, ble antallet med fanger større. Titusener omkom som følge av sult, sykdommer, tvangsarbeid eller mishandling. Noen ble til og med utsatt for eksperimenter. Tusener av fanger døde også på dødsmarsjene etter evakueringen av leirene i slutten av 1945. Den 22. april 1946 ble omkring 3000 syke fanger reddet av russiske og polske styrker.

 

Auschwitz.

Den kanskje frykteligste konsentrasjonsleiren av alle. Den ble opprettet i 1940. På porten til leiren står det "Arbeit macht frei" som på norsk betyr arbeid gjør frihet. Med denne påskriften ville de prøve å overbevise fangene om at hvis de gjorde en god jobb, ville de bli sluppet fri. Den egentlige betydningen, var at etter ankomst på Auschwitz kunne man fort vente død og tilintetgjørelse.

 

Inne i brakkene hvor fangene sov, var det ingen form for privatliv. Sovesalene, vaskerommene og toalettene hadde forferdelig dårlig hygiene. Hvis en skulle på do, måtte en sitte sammen med mange andre. De hadde bare 40 sekunder til rådighet. Det førte til at de som ikke fikk gjort seg ferdig, måtte legge igjen avføringen på gulvet. Dette bidro videre til veldig dårlig hygiene. Sko tannbørster, briller, hårbørster, kofferter, klær kjøkkenutstyr fra døde ble gitt til arbeiderne for å spare på utgiftene. Tingene ble brukt om og om igjen av andre.

 

Tysk industri fått fram en ny og effektiv gasstype, Zyklon B. Gassen ble for første gang prøvd i Auschwitz. I 1942 døde 60 % av fangene. I gasskamrene ble ikke bare jøder, sigøynere, homofile og handikappede drept. Men barn. Fangene trodde de skulle ta få en etterlengtet dusj men da de kom inn, stengte soldater døren og gassen dem i hjel. Det ble panikk og mange fikk en langsom død. Det tok omtrent 10 minutter før alle var kvalt til døde. Derfra ble de døde fangene fraktet til krematoriet og brent. Noen barn slapp unna gasskamrene, slik som tvillinger, trillinger osv. Tyske leger trengte dem for å gjennomføre forskning og eksperimenter. Ca. 1,5 millioner jøder ble drept på Auschwitz.

 

Birkenau.

Birkenau eller "Auschwitz II" som den ofte blir kalt. Ligger tre kilometer fra Auschwitz I. Hygienen her var minst like dårlig som på Auschwitz I. Verst var det for barna. Åtte og åtte måtte dele senger på fire kvadratmeter. Det var køyesenger på tre etasjer. De som lå nederst måtte ligge på bakken der det blåste kaldt og det var ofte vått. De som lå øverst fikk både snø, vind og regn i hodet, ettersom taket ikke var tett.

På det verste ble opp til 6000 fanger gasset hver dag.

 

Disse var de mest kjente leirene. Alle her ble behandlet dårlig, men jødene aller verst fordi de var nederst på ’’rangslista’’
 

Over 6 millioner jøder ble utryddet under Hitlertiden (1938-1945). Enkelte forskere mener nå i dag at så mange som 7 millioner jøder kan ha blitt drept.

 

Mye av det samme kan vi se i Afrika, vi kan sammenligne mye i nazismen med rasismen i Afrika.

 

AFRIKA
Rasisme har å gjøre med fordommer mot folk med en annen hudfarge, en forestilling om at de er mindre verd enn en selv og derfor ikke burde ha de samme rettighetene. syn eller holdning som bygger på antakelsen om at menneskene kan grupperes i raser hvorav enkelte er "høyerestående" og andre "laverestående". Antakelsen har ikke et vitenskapelig grunnlag, men brukes for å undertrykke og forfølge mennesker på grunn av deres hudfarge, religion, kultur osv.

 

Det e Afrika et godt eksempel på. Menneskene der har blitt behandlet dårlig, som folk med mindre verdi og selv om de var flest var det mindre tallet av hvite som bestemte, vi kan for eksempel se på apartheid.

 

Apartheid var et politisk og økonomisk system basert på folks hudfarge. Mellom 1948 og 1994 ga systemet makt og økonomiske muligheter til et lite, hvitt mindretall i Sør-Afrika – og nesten ingen rettigheter til landets svarte flertall.

 

Slik begynte apartheid
Sør-Afrika var aldri et demokratisk samfunn før 1994. Fra landet ble kolonisert av de første europeerne i 1652 satt de hvite med makten. De hadde våpnene, og dermed muligheten til å skrive lovene.

 

Når sør Afrika var styrt av Storbritannia, var det delt inn i forskjellige områder. Dette skjedde på slutten av 19hundretallet. Indere, hvite og negere måtte bo på hver sine plasser. I sør Afrika hadde svarte ingen stemmerett. I 1913 kom det en lov som gjorde att svarte bare kunne eie land på plasser som var avsatt for dem. I 1923 måtte svarte ha ett spesielt pass for å bo i byene. I 1912 kom ANC og de kjempet for å få forandring i sør Afrika.

 

Etter andre verdenskrig fikk Sør Afrika en større grad for rasisme. De hvites nasjonalparti vant valget i 1948. Det var de som startet Apartheid. Målet med Apartheid var å skille mellom rasene i sør Afrika. På overflaten kan man lett få inntrykk av at apartheid handlet om strender, offentlige toaletter og parkbenker som var reservert for hvite eller svarte. Men det var bare toppen av isfjellet – siden tidlig i 1980-åra var det færre og færre "Whites only"-skilt å se i Sør-Afrika. Men apartheid forsvant ikke selv om hvite og svarte kunne sitte på samme benk i parken eller stå i samme kø på postkontoret. Apartheid stakk mye dypere.

 

Apartheid betydde:

- Hvit kontroll over makten. Gjennom apartheid beholdt de hvite all den politiske makten.

- Hvit kontroll over jorda. De hvites rikdom var langt på vei avhengig av at de eide størsteparten av jorda. Det ga dem også mulighet til å bestemme hvor folk skulle bo.

- Hvit kontroll over arbeidskraften. De hvites rikdom var bygd på svart arbeidskraft – på deres jord og i deres fabrikker.

- Hvit kontroll over befolkningen. Det var nødvendig å ha total sosial kontroll over den undertrykte svarte befolkningen for å hindre dem i gjøre opprør. Derfor gjorde man alt for å forhindre dem i å engasjere seg politisk i organisasjoner og foreninger.

 

ACN

Acn var de som ledet motstanden mot Apartheid. De lagde protestmarsjer og gjorde sivil ulydighet. Men dette førte til at det ble fengsling utenfor retten. I 1969 forsto ACN at dette ikke var nok og de kjempet med bevæpnet motstand. Men de forsto fort at dette ikke var en suksess og ACN lederen Nelson Mandela ble tatt i fengsel. Svarte som flyttet til byen måtte finne seg i å bo i elendige forhold. I 1976 begynte ungdommer å gjøre opprør mot utdannings politikken. De hvite styringsmaktene begynte å forsvinne og svarte fikk makt i Rhodesia som ble kalt Zimbabwe i 1980.

 

Resten av Afrika var kolonier

Frankrike og Storbritannia var de to store kolonimaktene. Etter 2vk ble det klart at de ikke kunne eller ville holde på koloniene sine, så de fleste britiske og franske kolonier ble selvstendig på fredelig vis. Andre kolonimaker var ikke villig til å gi slipp på kolonien deres. I Rhodesia som var en britisk koloni, erklærte de hvite koloniene for selvstendige. Det for å holde på makten og hindre de svarte i å overta. I 1980 ble svart styre innført og landet ble omdøpt til Zimbabwe.

 

Kappløpet om Afrika, uttrykket er en betegnelse på hvordan de europeiske stormaktene i tiden fra ca. 1870 til 1914 forsøkte å sikre seg størst mulig herredømme over områder i Afrika. Disse områdene ble erobret til kolonier gjennom - ofte - blodige kamper mot de lokale innbyggerne i området. Gjennom slike kolonikriger klarte de ulike stormakten i Europa å få politisk, økonomisk og militær makt over det meste av det afrikanske kontinentet.

 

I 1963 ble OAU, organization of African Unity stiftet av alle land som hadde oppnådd å bli selvstendige. De ønsket å styrke samarbeidet mellom alle land på økonomisk og sosiale områder, også kultur, utdanning og vitenskap. I 1980 vedtok de et program som siktet til et afrikans fellesmarked før år 2000, men det er nok enda lenge igjen.

Ikke bare har Afrika slitt med apartheid, kolonitidene og rasisme så har de også sloss mot hverandre innenfor landet. Konflikter mellom ulike folkegrupper med forskjellig språk, historie og kultur. Det er linjal rette grenser på kartet til Afrika, og disse er faktisk streket med linjal av europeiske stormakter som delte Afrika mellom seg på slutten av 1800-tallet.

 

Da FN ble dannet i 1945 forpliktet de landene som ble medlemmer seg til å sørge for rettigheter og frihet for alle, uten forskjellsbehandling ut i fra rase, kjønn, språk eller religion.

 

Etter at menneskerettserklæringen ble skrevet i 1948 har det internasjonale verdenssamfunn gjort viktige fremskritt i kampen mot rasisme, rasediskriminering, fremmedhat og intoleranse. Nasjonale og internasjonale lover er innført. Apartheid regimets nederlag i Sør-Afrika viser hvordan det er gjort fremskritt, men likevel er ikke verden blitt fri for rasisme.

"Fundamentalisme, hat, fordommer, - dette er stygge symptomer på svakhet hos mennesket. Men rasisme kan, skal og må likevel bekjempes!"
Kofi Annan, FNs generalsekretær

 

Litt generelt om Aborginere

Aboriginere er et urfolk som innvandret til i Australia og mange av øyene i Oseania. Det finnes i dag omkring 460 000 aboriginere i Australia, fordelt over hele landet. Aboriginer er et fremmedord som betyr innfødt eller urfolk, de første som bosetter seg på et stykke land. .

 

Aborginer lever i Australia og andre øyer i Oseania. Mest trolig kom de fra Sørøstasia. Det er usikkert når de første ankom Australia, men man tror at de har levd der i 40 – 60 000 år, og dermed er verdens eldste urbefolkning. De tror på naturreligioner.

 

Aborginere - Historie og undertrykkelse. 

Aboriginerene levde i harmoni med naturen gjennom årtusener, inntil James Cook og hans mannskap gikk i land på det australske kontinentet i 1770. Aboriginere ble drevet vekk fra sine landområdene. Mange døde av sykdommer som fulgte med engelskmennene, fordi immunforsvaret deres ikke var innrettet på å takle slikt. Så mange som 90% av aboriginere kan ha blitt utryddet av ulike årsaker. Da James Cook kom kan det har vært omkring 300 000 aboriginere i Australia. De som ikke døde av sykdom risikerte å bli vilkårlig skutt eller tatt som slaver. De ble betraktet som usiviliserte eller som dyr, ettersom de ikke brukte klær, hadde hus eller moderne våpen. Engelskmennene ga dem tilnavnet australnegre på grunn av den mørke hudfargen, men aboriginere har ingen tilknytning til eller bakgrunn fra Afrika.

I dagens Australia blir aborginerne åpenbart undertrykket

De utgjør kun 1,5 % av Australias befolkning og de fleste av dem bor langs kysten eller i utkanten av byer. De er veldig lite respektert, og grunnet mye fordommer har de vanskeligheter med å utdanne seg og få jobb. Arbeidsledigheten er over 3 ganger så høy blant aborginerne som hos de hvite australierne. Det har dermed ført til at mange har måttet bli kriminelle for å i det hele tatt få mat for dagen. Alkoholisme og annen rusmissbruk er også svært vanlig. I 1967 fikk de statsborgerskap på lik linje med resten av innbyggerne.

I dag er det kun de færreste som lever slik de opprinnelig gjorde. De fleste bor i fattige kår utenfor storbyer.
Det folk kanskje ikke vet så mye om er hvor mye aborginerne har lidd og fortsatt lider. Etter det vi har funnet blir aborginerne nesten sett på som en diger gjeng med kriminelle i australia

Fortsatt lider også mange aboriginere under rasismen som oppsto.

 

De ligger nederst på rangstigen om man ser på leveforhold, helse og arbeid. De lever i gjennomsnitt 22 år kortere enn andre australienere, spebarnsdødligheten er høyere, og utdanningssystemet har først nå innsett at mange aboriginere faktisk ikke har engelsk som førstespråk, det betyr igjen at mange barn har fått en elendig skrive- og leseopplæring, og mange er fremdeles analfabeter. For mindre enn en generasjon siden var det vanlig at aboriginske barn ble tatt fra sine foreldre, og plassert på institusjoner, der de ble tatt hand om av benderktinermunker eller metodistprester.

 

Vi ser at dette gjenntar seg, ikke bare i ett land, men fler. Ikke bare over 20 år, men over flere århundre. Og det skjer enda. To verdenskriger har vi hatt til nå, tror du menneskene har lært å behandle hverandre med respekt uansett hvordan du ser ut, hva du liker og hvordan religion du er eller kommer vi til å få en tredje verdenskrig?

 

Vi kan også se at land som Polen og Tyskland i dag er medlem av for eksempel NATO. Noe NATO blant annet skal gjøre er å delta i fredsbevarende operasjoner for FN. Det er mange internasjonale organisasjoner i dag som er villig til å hjelpe, nettopp for å unngå det vi ser i disse landene. Røde kors driver med hjelpearbeid, amnesty international arbeider for menings- og religionsfrihet.

 

Innenfor FN-familien har vi for eksempel;
ILO – de skal fremme grunnleggende menneskesrettigheter for å skape større rettferdighet og bidra til å bevare freden.
UNESCO – Bidra til fred og sikkerhet i verden ved å fremme samarbeid landene imellom ved undervisning, vitenskap, kultur og kommunikasjon.