Til leseren: Kurvene er satt inn, men kurvenes innhold må tegnes på når oppgaven blir printet ut.

 

Oppgave 1: Gjør rede for sammenhengen mellom inflasjon og arbeidsledighet

 

Inflasjon er en sterk og vedvarende økning i det generelle prisnivået på 3 % eller mer. Alt under 3 % blir bare regnet som en prisøkning.

 

Konsumprisindeksen, som blir offentliggjort hver måned, kan fortelle oss hvordan utviklingen har vært i forhold til inflasjon. KPI måler hvordan prisutviklingen i den aktuelle perioden har vært.

Men hvorfor er inflasjon viktig? Jo, for når prisene stiger så må vi har mer penger til å kjøpe for. Det betyr dermed at pengene mister sin verdi. Det hjelper for eksempel ikke med en kraftig lønnsøking, hvis prisene går opp enda mer.

Det er en klar sammenheng mellom inflasjon og lønnsvekst. Dersom det fremover er forventet en høy inflasjon, vil kravene fremsatt under lønnsforhandlinger resultere i at arbeiderne krever høyere lønninger for å opprettholde kjøpekraften. Derfor har dette ført til at vi i år hvor arbeidsledigheten har vært lav, har måttet tåle en høy inflasjon - og omvendt.

 

Lav arbeidsledighet og lav prisstigning har vært og er fremdels to sentrale mål i norsk politikk. Men det har vist seg at disse to målene er vanskelig å forene. Konklusjonen må derfor bli at hvis vi ønsker å redusere arbeidsledigheten, eller holde den stabilt lav, må vi tåle en høyere inflasjon.

 

 

Oppgave 2: Tegn og forklar etterspørsel- og tilbudskurven

En persons etterspørselskurve viser sammenhengen mellom pris på en vare og dennes etterspørsel. Etterspørselskurven utledes fra teorien om synkende grensenytte. Teorien går i korte trekk ut på at du er villig til å betale en høy pris for den første enheten du kjøper av en vare, for da er nytten din stor. For hver ny enhet du skal kjøpe, må prisen senkes, fordi din nytte av en ekstra enhet stadig blir lavere.

Markedets etterspørselskurve er summen av det enkeltpersoner og bedrifter ønsker å kjøpe av en vare. Etterspørselskurven viser sammenhengen mellom pris og etterspurt mengde.

   

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Olas etterspørsel         +      Karis etterspørsel     =  markedets etterspørsel

 

 

Forhold som kan påvirke etterspørselen:
Foruten prisen kan følgende påvirke etterspørselen etter en vare:

behovsendring
inntektsendring
prisendring på alternative goder

endring i etterspørselen etter et komplementært gode

Markedets etterspørselskurve framkommer ved summering av alle etterspørrernes etterspørselskurver. Det er ulik helning på etterspørselskurvene. Er etterspørselskurven bratt, er den uelastisk. Etterspørselskurven ser ofte slik ut for nødvendighetsvarer som for eksempler melk, brød, poteter. Er derimot etterspørselskurven slak, er den elastisk. Elastisk etterspørselskurve har vi for luksusvarer.

Tilbudskurven viser sammenhengen mellom pris og tilbud for en vare, når andre forhold som påvirker tilbudet er konstant. Når prisene stiger, lønner det seg å ta i bruk en større del av bedriftens produksjonskapasitet. Markedets tilbudskurve framkommer ved summering av hver bedrifts tilbudskurve i markedet.

 

Oppgave 3: Tegn og forklar prisdannelse under fri (fullkommen) konkurranse og monopol

 

Prisdannelse under fullkommen konkurranse forutsetter:

 

1. Mange små tilbydere.

2. Mange små etterspørrere.

3. Prisfaste kvantumstilpassere.

4. Fri prisdannelse. (Det er ingen offentlige inngrep eller konkurranseregulerende avtaler som virker inn på prisdannelsen.)

5. Full informasjon.

6. Homogene varer. (Det er ingen forskjell på de forskjellige bedriftenes produkter.)

 

På et marked med fullkommen konkurranse dannes det en likevektspris. Ved denne prisen er tilbudt mengde og etterspurt mengde akkurat like store.
I dette marked blir denne mengden produsert til gitt pris. Ressursene i et samfunn som er markedsstyrt, vil bli bestemt av etterspørsel og tilbud.

 

Monopoldannelse

I motsetning til fullkommen (fri) konkurranse, består et monopol av en stor selger og flere små kjøpere.

 

Årsaker til monopol:

1. Legale monopoler

2. Store faste kostnader; stordriftsfordeler

3. Patentrettigheter

4. Råderett over spesielle naturressurser

5. Sammenslutning av produsenter, f.eks. kartell

6. Lokale monopoler

7. Ufullstendig informasjon

 

I et marked med monopol kontrollerer en, stor tilbyder hele markedet. Dette gir tilbyderen mulighet til å velge en pris uten at en trenger å frykte at salget faller bort. Konkurranseprinsippet forsvinner, og gjør at monopol under de fleste forhold vil gi en høyere pris, mindre effektiv produksjon og en skjevere inntektsfordeling enn hva fullkommen (fri) konkurranse på samme markedet.

 

Når det gjelder monopol er det ikke tilbud og etterspørsel som danner prisen, men tilbyderen selv. Derfor vil tilbyderen som regel alltid tilby den vinningsoptimale mengden, den mengden som gir tilbyderen størst inntekter, sett i forhold til kostnader.

 

Oppgave 4: Gjør rede for de viktigste sammenhengene i nasjonalregnskapet

 

Nasjonalregnskapet er en detaljert regnskapsmessig oversikt over hele nasjonens økonomi. Det har i hovedsak tre viktige funksjoner:

1)   Gi oss en oversikt over den økonomiske aktiviteten

2)   Danne grunnlag for budsjettering for kommende år

3)   Gi grunnlag for vurdering og analyse av regjeringens økonomiske politikk

 

Nasjonalregnskapet forteller oss om tilstanden for norsk økonomi, viser resultatet av regjeringens økonomiske politikk og danner et godt grunnlag for å legge opp den økonomiske politikken for kommende år. Både vårt og de fleste andre lands Nasjonalregnskap bygger på et system utarbeidet av FN. Når alle land bruker det samme regnskapssystemet, kan vi sammenlikne tall fra flere land mot hverandre. Det åpner muligheten for å vurdere de økonomiske forholdene i vårt land i forhold til utviklingen i andre land.

I Norge utarbeider vi hvert år et Nasjonalbudsjett. I Nasjonalbudsjettet legger regjeringen fram en oversikt som blant annet viser hvilke mål den har for den økonomiske politikken. Dessuten inneholder det virkemidler for å nå disse økonomiske målene. I tillegg forteller Nasjonalbudsjettet hvordan myndighetene forventer at økonomien skal utvikle seg. Nasjonalbudsjettet er altså både en slags plan og en prognose.

Når så Nasjonalregnskapet blir offentliggjort i ettertid, kan vi se resultatet i lys av de målene regjeringen satte seg i Nasjonalbudsjettet. Dermed får vi viktig informasjon når vi skal gjøre oss opp en mening om myndighetenes politikk. Vi må være svært kritiske før vi trekker en slutning, en svak økonomisk utvikling behøver ikke nødvendigvis å komme av en feilslått politikk.

For å kunne forstå Nasjonalregnskapet, er det viktig å gjøre seg kjent med de sentrale begreper og definisjoner som gjelder. Det er også viktig å kunne skille mellom realobjekter og finansobjekter.

Mesteparten av begrepene i Nasjonal-regnskapet omfatter realobjekter. Med realobjekter mener vi alt som kan dekke menneskelige behov "i seg selv". Varer og tjenester er realobjekter. Penger er et eksempel på et finansobjekt. Det som gjør finansobjekter viktige for oss, er at vi kan skaffe oss varer og tjenester med dem, og de er et uvurderlig hjelpemiddel for at handel skal foregå enkelt og greit. Men det er altså realobjektene som dekker behovene våre. Pengenes funksjon i forhold til Nasjonalregnskapet er at de brukes som en målenhet for verdien av varene og tjenestene.

Reallikningen
Bruttonasjonalprodukt (BNP) + Import = Forbruk + Bruttorealinvestering + Eksport

Bruttonasjonalproduktet er verdien av alle de varer og tjenestene som produseres i et land (som regel målt i løpet av et år).

Bruttoproduksjonsverdien er verdien av de varene og tjenestene som har funnet sted i samfunnet, som bedrifter i et land produserer i løpet av et år. Vi finner bruttoproduktet eller verdiskapningen ved å trekke verdien av innkjøpte varer fra salgsverdien. Dette må vi gjøre fordi bedriftene kjøper varer fra hverandre. Hvis vi ikke gjør det, blir vareinnsatsen telt opp flere ganger.

Bruttoproduksjonsverdi (salgsverdi) * Vareinnsats (innkjøpte varer og tjenester)
= Bruttoprodukt ( verdiskapning)

Bruttonasjonalprodukt uttrykker verdiskapningen i alle bedriftene i et land. Vi kan derfor si at bruttonasjonalproduktet er summen av alle bedrifters bruttoprodukt. Bruttonasjonalproduktet er et mål for verdiskapningen eller produksjonen i samfunnet.

Likevel er det ikke slik at bruttonasjonalproduktet omfatter all produksjon. Vi måler produksjon til markedspriser, altså til de prisene varene og tjenestene selges for. Verdien av de tjenestene som produseres i den offentlige sektoren, for eksempel i skoler og sykehus, settes lik lønnskostnaden til dem som arbeider i disse virksomhetene.

Samfunnets totale inntekter er lik samfunnets totale produksjon. Inntektene i samfunnet oppstår ved at bedriftene selger produktene sine og fordeler salgsinntekten blant eierne og dem som arbeider i bedriften, dvs. lønnsmottakerne.

Verdien av de varene og tjenestene som produseres, er lik den salgssummen bedriftene får når denne produksjonsmengden blir solgt. Denne salgssummen er lik de inntektene som fordeles blant arbeidstakerne og bedriftseierne. Verdien av produksjonen er da lik inntektene som fordeles blant arbeidstakerne og bedriftseierne. Verdien av produksjonen er da lik verdien av inntektene. De samlede inntektene i samfunnet kan vanligvis ikke øke uten at produksjonen også øker. Det er dette som er poenget når noen snakker om at det er realøkonomisk grunnlag for inntektsvekst eller ikke. Inntekt og produksjon er med andre ord to sider av samme sak.

Import
Samfunnets tilgang på varer og tjenester er den samlede mengde varer og tjenester som landets innbyggere har til disposisjon i et år. Landet kan få disse varene fra sitt eget land, eller de kan importere varene fra andre land. Et lands import er verdien av de varene og tjenestene som bedrifter og enkeltpersoner kjøper fra bedrifter i andre land. Den årlige tilgangen på varer og tjenester består av bruttonasjonalprodukt og det som er importert gjennom året.

Forbruk
Forbruk innebærer at de varer og tjenester vi kjøper blir brukt opp og "verdiløse" straks de blir anskaffet. De blir selvsagt bare verdiløse i den forstand at de "forsvinner" ut av den offentlige statistikken. Eks: flyreise, restaurant besøk, mat, klær osv. Vær oppmerksom på at i Nasjonalregnskapet har en valgt å regne anskaffelsen av varige fordringsgoder, også bilkjøp, som en del av forbruket.
Vi skiller mellom privat forbruk og offentlig forbruk. Det private forbruk omfatter alle varer og tjenester som blir brukt i private husholdninger og i driften av private organisasjoner og forretninger, unntatt kjøp av boliger. Det offentlige forbruket omfatter alt som går med i driften av offentlige institusjoner, som skoler, sykehus og til offentlig administrasjon. Når det gjelder Forsvaret, regner vi alle utgifter som anskaffelse av varer og tjenester til det offentlige forbruket. Det gjelder også bygninger, veier og transportmidler. En annen betegnelse på forbruk er konsum.

 

Forbruk = privat forbruk + offentlig forbruk

 

Bruttorealinvestering
Omfatter varer med varig verdi. Formålet med investeringer er å bygge ut realkapital som bidrar til samfunnets produksjon av varer og tjenester i fremtiden. Hvis vi bruker mindre av samfunnets ressurser til produksjon av forbruksvarer i dag, kan vi produsere flere investeringsvarer. Da får vi større produksjon av forbruksvarer i fremtiden. Ved å satse på høye investeringer i dag, vil vi kunne få høyere forbruk senere. På denne måten kan altså forbruket i dag avveies mot forbruket i fremtiden. Eks på bruttorealinvesteringer: bygninger, veier, transportmidler osv.

Hvert år blir nye varige realobjekter produsert, slik at vi stadig får en tilvekst i realkapitalen. Et lands realkapital definerer vi som landets beholdning av realobjekter, for eksempel: veier, bygninger og maskiner. Verdien av de varene og tjenestene som går til utbygging av realkapitalen, er landets bruttorealinvestering. I løpet av året synker imidlertid verdien av den realkapitalen vi allerede har fordi den blir slitt, foreldet eller utrangert. Denne verdinedgangen kaller vi kapitalslit.

Hvis vi trekker kapitalslitet fra bruttorealinvesteringen, får vi den verdien realkapitalen vår har økt med i løpet av året. Dette kaller vi nettorealinvestering.

Nettorealinvestering = bruttorealinvestering – kapitalslit
Tilgang på varer og tjenester = bruk av varer og tjenester

 

Nettonasjonalprodukt
Under produksjon av bruttonasjonalproduktet går verdier tapt i form av slitasje og annen verdinedgang på realkapitalen (kapitalslit). For å få tallet for nettoverdiskapning i samfunnet, må vi trekke kapitalslitet fra bruttonasjonalproduktet. Det tallet vi da kommer fram til, kaller vi nettonasjonalproduktet.
Nettonasjonalprodukt = bruttonasjonalprodukt – kapitalslit

Sammenhengen mellom bedriftens og nasjonens produksjonsbegreper:

 

Bedriften:                                                       Nasjonen:          

Salgsverdi av produksjon                      Bruttoproduksjonsverdi

- Vareinnsats                                         - Vareinnsats

=Bruttoprodukt                                 = Bruttonasjonalprodukt

- Kapitalslit (avskrivning)                   - Kapitalslit

= Nettoprodukt                                 = Nettonasjonalprodukt

 

Nettonasjonalproduktet gir et mer riktig uttrykk for verdiskapningen i samfunnet enn bruttonasjonalproduktet. Men begrepet bruttonasjonalprodukt blir mest brukt fordi det er vanskelig å tallfeste kapitalslitet helt nøyaktig.

Begrensninger i bruken av bruttonasjonalproduktbegrepet:
Vi må være svært kritiske når vi ser på tallene for et lands bruttonasjonalprodukt, slik at vi er klar over hvilke forhold bruttonasjonalproduktet ikke forteller oss noe om.

Bruttonasjonalprodukt omfatter ikke all verdiskapning i samfunnet
I den offentlige statistikken er det bare den verdiskapningen som finner sted i bedriftene som blir registrert. Det utføres imidlertid mye arbeid utenfor bedriftene. Dersom jeg passer naboens barn mot betaling (og det ikke er snakk om svart arbeid), kommer dette med i bruttonasjonalprodukt. Men om vi passer våre egne barn, kommer det ikke med i bruttonasjonalprodukt selv om vi utfører det samme arbeidet - den samme verdiskapningen. Svart arbeid er også verdiskapning som ikke kommer med i bruttonasjonalproduktet.

Bruttonasjonalproduktet forteller ikke noe om hva som blir produsert
Dersom vi trenger flere leger fordi antall bilulykker øker, i tillegg til at folk kjøper flere biler fordi flere biler blir ødelagt i bilulykker, vil verdiskapningen i landet øke. Det er dermed ikke sagt at levestandarden til folket øker på grunn av den økte verdiskapningen. Dette er et eksempel på at en del av samfunnets ressurser anvendes til det vi kaller reparasjonstjeneste. Vår måte å organisere produksjons- og samfunnsliv på har ført til at behovet for reparasjonstjeneste blir større. Hvis bruttonasjonalproduktet skal brukes som målestokk for velferden i et land, holder det ikke med å spørre om hvor mye som produseres. En må også stille spørsmålet om hva som produseres og hvordan det fordeles.

Bruttonasjonalprodukt forteller ikke noe om hvordan godene er fordelt blant innbyggerne
Bruttonasjonalprodukt pr hode blir ofte brukt til å illustrere den materielle levestandarden i et land. Da er det viktig å være klar over at dette er et gjennomsnittstall som ikke forteller noe om hvordan verdiskapningen blir fordelt mellom samfunnsmedlemmene. Levestandarden er annerledes i et land der inntektsfordelingen er skjev enn der den er jevn, selv om dette gjennomsnittstallet er like stort i begge de to landene.