Familien

En familie betegnes om personer som er knyttet til hverandre ved samliv og slektskap. En kjernefamilie i Norge betegnes som mor og/eller far og barn. Tømming av familie oppgaver vil si at staten mer og mer tar over de oppgavene som før var familiens, som f.eks. å ta seg av de syke. Det har vi fått sykehus til.

 

Samlivsformer

Et ekteskap er en offentlig avtale mellom en mann og en kvinne, og mellom dem og staten. Et ekteskap gir partene rettigheter og plikter i forhold til hverandre og til samfunnet. Et partnerskap er et offentlig registrert homofilt samliv, partnerskapet gir de samme rettighetene og pliktene som i et ekteskap. Et ekteskap er satt sammen av ekteskapsloven. Et samboerskap er et forhold mellom to personer som velger å leve sammen, det reguleres kun med regler vis de har barn eller har bodd sammen i minst to år.

 

Normer for samliv

Normer er de løftene du innvilger sammen med samboeren din når du gifter deg. To mennesker som vil leve sammen er nødt til å bli enig i arbeidsoppgavene, det er lett at damen blir hjemmeværende etter at hun har født et barn. I dag er det bevist at det er viktig at mannen er mer sammen med barnet når det vokser opp, derfor er det i dag innvilget svangerskapspermisjon som mannen kan benytte fire uker av.

 

Skilsmisse

Hvis en eller begge partene i et ekteskap ønsker å skille seg, må de søke om separasjon, hvis de har barn under 16 år må de møte til mekling før de tar ut skilsmisse. Separasjonstiden er på et år, og da må begge parter bo fra hverandre, vis de flytter sammen igjen, faller separasjonen bort.

 

Oppvekstvilkår

Det viktigste grunnlaget for oppvekstvilkårene til barn ligger i familien, det er først og fremst foreldrene som har det største ansvaret, med å skaffe klær, mat, et sted å bo og trygghet, men stat og kommune har et spesielt ansvar når det gjelder skole, barnehager og fritidstilbud. Hvis foreldrene har store problemer med seg selv eller å ta seg av barnet, så griper barnevernet inn og hjelper.

 

Barnas rettigheter

Barnas rettigheter kommer til uttrykk gjennom forskjellige norske og internasjonale lover. I Norge har vi noe som hater barneombud som skal ta seg av interessene til barn. Rettighetene skal gjelde for alle barn, slik at ingen blir diskriminert.

 

 

Hvorfor blir søsken så ulike?

 

Før var man svært opptatt av barnets nummer i søskenrekken, man trodde at hadde stor betydning for barnets utvikling. Søsken påvirker seg veldig mye, allerede når barnet er 1 år har det like mye kontakt med søsteren/broren sin som med foreldrene sine. Kontakten mellom søsken har stor betydning for den psykologiske utviklingen. Ofte er eldre søsken forbilder for de yngre, og fra to års alderen kan barnet være med å delte i rolleleken med de eldre søsknene sine. Rolleleken kan være å leke skole, mor og far, doktor osv. Rolleleken har stor betydning for den intellektuelle og sosiale utviklingen. Barn som har eldre søsken er mindre sårbare hvis f.eks. foreldrene er rusmisbrukere.

 

Selv om søsken påvirker hverandre så har nummer i søskenrekken trolig svært liten betydning for personligheten. Studier viser at barn som ikke har søsken klarer seg minst like bra som barn med søsken. Ofte er det sånn at det eldste barnet i en søskenflokk ofte blir mer hjelpsom og omsorgsfull en f.eks. det yngste, fordi det eldste er vant til å ta seg av de mindre i flokken, mens de yngste ofte blir litt egoistiske og uvillige til å dele med hverandre. Forklaringen på at søsken blir så forskjellige er at de som oftest ikke arver de samme genene som de andre søkene.

 

Foreldrenes interesser og miljøet de vokser opp i har stor betydning for barnets ulikheter, vis store søster er stille og lillesøster er mer vrang, vil de sannsynlig ikke fungere så bra sammen, derfor kan det virke som om de er oppvokst i to forskjellige miljøer, men det som egentlig skjer er at barna oppfatter miljøet annerledes, og blir derfor så ulik det andre barnet.

 

Temperament har også stor betydning om det er urolig, sjenert, urolig eller urolig, alt dette skyldes temperamentet til barnet. Siden barnets temperament i stor grad bidrar til at de skaper sine utviklingsmetoder, vil barnet som regel ikke få den samme omsorgen og oppdragelsen av foreldrene sine. Det viktigste du kan gjøre for å gi barna dine en trygg og harmonisk oppvekst er å lytte til dem å godta den personligheten de har.