Tilbakemelding:

Jeg er imponert over måten du klarer å bruke fagstoffet og gjøre det om til ditt eget slik at det passer inn i caset her. Jeg håper du har lært mye av dette selv også.

Oppgave 3.1

Jeg ser en situasjon hvor far med en annen kultur er bekymret for sin datter Shira. Far er redd familiens kultur skal bli krenket ved at gutter observerer datteren i bassenget. Dette vil ikke si at far ikke har bekymringer for datteren eller hensikt ved å hindre det som fysioterapeuten anbefaler. Bare en far som verner om sin kultur og religion.

Jeg ser en situasjon som fort kan bli en misforståelse mellom kulturer, meninger og fagpersonell. Far viser til bekymringer på et område som omhandler menn, kultur og religion men viser stor åpenhet for at det beste for Shira er viktig.

Jeg ser at det er viktig å skape gode grunnleggende relasjoner her mellom oss som er involvert i Shira for å få til et felles mål.

Tatt i betraktning at i denne situasjonen har flere involverte er det viktig å skape gode samtaler og godt samarbeid fra start.

Ved å opparbeide god tillit og vise respekt er det viktig å avsette tid til samtale med far. Det å lytte til fars bekymringer og vise forståelse vil gi god samarbeidsevne. Ved å lytte gir det far mulighet å fortelle om sine bekymringer. Er disse bekymringene kultur relatert, eller kan det være andre årsaker. Kanskje har Shira opplevd noe vondt rundt en slik situasjon? Ved å lytte vil jeg som barne- og ungdomsarbeider oppdage en årsak til fars bekymringer som igjen gir meg mulighet til å handle ut i fra dette.

Det er viktig for meg å fremme overfor far at hans meninger og ønsker vektlegges. Like viktig er det å fremme helsesituasjonen til Shira og hva som er det beste for henne. Som barne- og ungdomsarbeider kan jeg ikke ta store beslutninger alene, men jeg kan komme med forslag innenfor rammene slik at far blir trygg.

Jeg lar far utdype sine tanker rundt sine bekymringer. Handler dette om kulturforskjellene kan jeg fortelle til far at Shira kan bade i shorts og t-shirt. Bikini og badedrakt kan for noen kulturer være for lite å ha på seg og t-shirt og shorts er det flere jenter som bruker. Utover dette kan jeg fortelle far at jeg skal finne ut om Shira og jeg skal være alene i bassenget eller om det er oppført flere i klassen. Videre kan jeg betrygge far på at jeg kan se hva som kan bli gjort med at Shira og jeg kan benytte bassenget alene eller bare med jenter. Det vil være viktig under hele samtalen å høre hva far mener om det som blir nevnt.

Jeg kan videre fortelle far at hvis han ønsker kan han antagelig være velkommen til å sitte på en stol for å følge svømmetreningen til Shira. Muligheten for å bygge opp mer trygghet for far er stor ved å observere situasjon og omgivelsene selv.

Under en slik samtale er det også viktig for meg å la far komme med innspill og løsninger. Kommer jeg med løsningsmetoder/ ideer er det viktig å høre hva far mener om dette.

Det som er viktig under hele prosessen er å holde fokus på Shira som er psykisk utviklingshemmet og har cerebral parese. Det er viktig at hun får tiden i bassenget og jeg som barne- og ungdomsarbeider må få dette fram til far på en god måte. Klarer jeg ikke å få fram dette på en god måte kan far nekte Shira å bade i bassenget.

Ved å være imøtekommende, gi forståelse, lytte, engasjerende i samtalen, ta i mot fars ideer og samarbeidsvillig er med på å unngå en uønsket situasjon. Far vil da føle at jeg har forståelse for hans bekymringer og tanker. Føler far tillit til meg vil det være med på å skape gode relasjoner i denne situasjonen og fremover i tid. Dette er da svært viktig siden vi begge er personer som skal omgås Shira og ønsker henne det beste.

Hvis far ikke helt har satt seg inn i hva det vil si å ha cerebral parese så kan jeg henvende han til nettsider som tar for seg dette. Som www.nhi.no, www.fhi.no eller www.cp.no. Det kan være lettere for noen å få en bedre/ dypere forståelse ved å ta tiden med lesing på egenhånd. Noen ganger kan leger og andre fagpersoner snakke i ubetydelige former. Nettsidene over tar for seg sykdommer og andre helseproblemer. Den siste nettsiden er foreningen for de med cerebral parese. I slike foreninger kan man finne mye relevant lesing og informasjon som ikke alltid blir informert om.

I en slik situasjon som dette er det viktig at jeg får respons på det som er sagt blir forstått på riktig måte. Det er viktig for Shira at det ikke blir noen misforståelser. Føler far seg fortsatt usikker er det viktig for meg som barne- og ungdomsarbeider å henvise til ledelsen. Jeg kan fortelle far at det er fullt mulig å sette opp time med far/ mor, ledelsen, fysioterapeuten og meg slik at alle kan være med på å legge opp en mer individuell plan eller rett og slett få følelsen at vi alle jobber mot det samme målet, Shira.

Jeg anser det viktig å ha med Shira på dette møtet for at hun skal føle seg inkluderende. Dette omhandler tross alt henne og helsen.

Oppgave 3.2

Jeg observerer en situasjon hvor Jon ikke får utløp for sine ferdigheter. Dette gjenspeiler seg i fotballsammenheng hvor de andre barna bestemmer. Dette fører til at Jon ikke får prøvd seg fram på de områdene han ønsker.

 

Når jeg snakker med Jon svarer han direkte og ærlig, noe som er veldig bra. Videre yter Jon sterkt ønske om å kunne yte mer i forballgruppen. Det virker ikke som gruppen med hensikt tar bestemmelser for å krenke Jon, men det har bare blitt som dette.

Først vil jeg snakke med leder for å høre om det er mulig å komme med noen tanker rundt forballgruppen. Siden jeg som barne- og ungdomsarbeider i ti år har sparket fortball har jeg ønsker å bruke dette til fordel for sfo og barna.

Målet vil være å skape trygge omgivelser for Jon i første omgang slik at han kan våge å snakke fritt og få utfoldet seg. I det lange løp vil det automatisk være med på å skape en trivsel slik at alle barn kan få utløp for sine ønsker innenfor fotball. Dette krever nøye utarbeidelse og handlingsplan i lengre løp for å få et godt resultat for utviklingen til Jon.

Hvis jeg som barne- og ungdomsarbeider tar et valg og handler her og nå vil jeg kunne skape en større avstand med meg og barna, barna og Jon. Det er viktig å opparbeide gode rutiner, et godt fellesskap slik at det kan være med på å stimulere til godt samspill mellom barna og voksne.

Jeg vil da ta for meg alle på sfo som ønsker å være med å lage en åpen formell fotballgruppe i sfo. Dette vil jeg gjøre for at alle i denne gruppen har ønsker om det samme mål, nettopp å sparke fotball og ha det gøy.

Det som er viktig i denne prosessen er å inkludere barna i forandringene slik at de er med på å skape regler og retningslinjer som skal gjelde. Det å bruke tid med barna på å legge opp handlingsplan på forballgruppen videre er med på å skape gode, positive tilknytninger i tillegg til at barna føler seg inkludert i planen. Jon vil også få muligheten til å skape relasjoner med fotball barna i andre omgivelser allerede her. Ved å skape gode relasjoner allerede så tidlig i prosessen vil være med på at Jon føler mer trygghet på fotballbanen i spill med de andre barna.

La oss si at denne formelle fotballgruppen i sfo har fire små grupper på fire stykker. Alt i alt er det en stor gruppe på seksten som ønsker å spille fotball. Fire grupper hvor hver gruppe stort sett består av fire barn som på ukes basis roterer. Avvik vil skje siden dette er sfo, men vi har nå skapt en metode som barna arbeider ut i fra. Hver gruppe jobber individuelt med å fordele hvem som spiller hvor slik at hvert barn i gruppen blir mer tydelig overfor de andre. Jeg mener at dette vil bidra til at Jon vil utvikle seg verbalt og utvikle sin sosial kompetanse. Jon vil reflektere over sine egne egenskaper som spiller på banen, dette vil bidra til å øke selvtilliten og selvbilde til Jon, som igjen styrker hans identitet.

Vi har nå en stor gruppe med sfo barn som er delt opp i mindre grupper. Barna er enig at små grupper er bra slik at alle får yte mer av sine ønsker, vist frem sine ferdigheter i tilegg kan gruppene spille mot hverandre.

Ved å dele opp gruppen i mindre grupper vil være med på å skape større rom for samtaler, med andre ord så vil det være lettere for Jon å yte sine ønsker. Små grupper vil minske sjansene for gruppepress og som barne- og ungdomsarbeider er det lettere å fange opp gruppepress i små grupper. Små roterende grupper vil få en positiv effekt av individ forskjeller. Jon vil i en slik gruppe lettere få ytet sine ønsker og han vil få muligheten til å vise sine spille ferdigheter. Dette bidrar til at andre barn lettere klarer å anerkjenne det Jon gjør. I tillegg vil roterende grupper legge til rette at alle barn må prøve ut andre plasser enn den de har. Dette er med på at Jon får utviklet sine ferdigheter på banen.

I en slik fotballgruppe kan man prøve ut noen forskjellige arbeidsmetoder.

1. De små gruppene har en lagleder som byttes på hver gang slik at alle får muligheten til å ta lederskapet. Det positive med dette er at Jon vil få mulighet til å ta en lederplass for å vise til at han både kan ta avgjørelser og være god for det han ønsker. Det negative med en slik metode som dette er at det kan bli lite av felles gode avgjørelser og godt samspill.

2. De små gruppene arbeider felles i en viss tid for å fordele gruppen rundt. Det som er positivt med å ha en mer fleksibel lederskap i gruppen er at de jobber i fellesskap og skaper felles avgjørelser. Jon vil i en liten gruppe ha større muligheter å yte sine meninger enn i en stor gruppe. Avgjørelser i små grupper blir tatt sammen og de små gruppene vil opparbeide seg tilgitt på at de utnytter hverandres ferdigheter på en god måte. Det negative med mer fleksibelt lederskap kan være at enkelte barn aldri får ytet sin mening som Jon, men igjen så vil gruppe størrelsen og roteringen være med på å legge til rette for Jons utvikling. En slik utvikling vil ta tid og gode observasjoner av meg som barne- og ungdomsarbeider.

Ved å observere atferden og utviklingen til Jon i arbeidsprosessen underveis, vil jeg som barne- og ungdomsarbeider ha en mulighet å skape en fin balanse og justere metoder underveis.

Det er viktig at gruppene får mulighet til å vurdere sin egen prosess. Dette vil gjøre at hvert enkelt barn vil reflektere over sine egne handlinger og gruppens handlinger. I små grupper vil gode handlinger og valg bli mer anerkjent. Så her vil Jon få mulighet å få anerkjennelse for sine egne valg og ytelser på laget.

I små grupper vil det være med på å skape mer trygghet for Jon, med andre ord vil det være lettere for han å vise til hva han kan i fortball. Dette vil få Jon til å utvikle seg fysisk i spillet og vise til sine ferdigheter overfor de andre i gruppen. Jon vil nok tørre mer i en liten gruppe og en annen viktig faktor så vil Jon tørre å feile. I store grupper kan det være vanskelig å prøve, for ofte kan barn være redd for mobbing. I store grupper kan maktbalansen være mer gjemt og mindre synlig for voksne, dette vil jeg eliminere.

Under hele denne prosessen med forberedelser, samarbeid, kommunikasjon, finne løsninger og arbeide mot et mål må jeg som barne- og ungdomsarbeider ha et tett arbeid med barna. Dette er med på å skape relasjoner, tillit, trygghet og respekt. Igjen så er dette med på å veilede meg for å hjelpe Jon.

Velger jeg å ta en brå avgjørelse, her og nå i en stor gruppe som for eksempel at Jon skal være leder i dag, er det med på å skape mer vanskeligheter for Jon.

Siden Jon allerede er litt tilbakeholden er det viktig å legge til rette slik at han selv kan fremme seg selv. Ved å skape små grupper vil Jon føle seg mer trygg og når Jon føler mer tillit til små grupper vil han selv klare å fremme sine ønsker og ferdigheter. Ved at Jon selv tar initiativ på å snakke i en liten gruppe vil skape trygghet for hans identitet. Vi kan ta en titt på Abraham Maslows pyramide i forhold til Jon. Skal Jon klare å selvrealisere sin egen kreativitet innenfor fotball må en del ligge til grunn som trygghet, tilhørighet, selvtillit, anerkjennelse og følelsen av verdi og status i gruppen.

Det er også viktig for meg som barne- og ungdomsarbeider å videreformidle til leder hvis Jon ikke bedrer sin atferd og sosiale kompetanse. Det vil si at det kan ligge mer bak Jons innadvendthet og da trenger han fagpersoner som kan bistå en videre utredning og tiltak. Vi har hørt om barn som er utagerende, så finnes det et begrep som heter innagerende.

www.forskning.no Ingrid Lund