Problemstilling

 

• Hvordan samarbeider cellene i kroppen?
• Hvordan virker hormonene?
• Hvordan kan et menneske utvikle seg fra et befruktet egg?
• Hvorfor må sukkersyke ta insulinsprøyter

 

Mål

 

• Kunne forklare at celler er spesialiserte og samarbeider om å utføre ulike oppgaver
• Kunne forklare hva hormoner er
• Kunne beskrive befruktningen og fosterutviklingen
• Kunne forklare hvorfor fosteret er spesielt følsomt for påvirkning fra  omgivelsene
• Kunne forklare hvordan og hvorfor fostervannsprøver utføres
• Kunne gi eksempler på at hormoner og nerver hver for seg og I samarbeid styrer prosesser I kroppen
• Kunne gi en oversikt over kroppens forsvar 
• Kunne forklare hva vaksine er, og hvordan vaksine virker
• Kunne forklare hva som skjer ved allergiske reaksjoner
• Kunne gi eksempler på behandling av allergiske
• Kunne forklare hvorfor vi må ta hensyn til blodtyper ved blodoverføring
• Kunne forklare hvordan kroppen tar opp og omsetter karbohydrater, fett og proteiner
• Kunne forklare hvilken betydning næringsstoffene i maten har vekst og helse

 

Blodet og kroppens forsvar

 

Blodet

Blodet er flytende, og kalles et flytende vev som blir pumpet gjennom kroppen ved hjelp av hjertet. Blodet har en viktig transportoppgave, den transporterer oksygen fra lungene og næringsstoffer fra tarmen til alle deler av kroppen, den tar karbondioksid og andre avfallsstoffer fra cellene i kroppen den transporterer hormoner og hvite blodceller rundt i kroppen. Blodet består av blodplasma og blodceller. Plasma som er vesken som blodlegemene og blodplatene flyter i. Inneholder blant annet livsviktige proteiner og stoffer som er nødvendige for å stanse blødninger. Blodplasma er en fargeløs væske. Rødfargen i blodet kommer av proteinet hemoglobin i de røde blodcellene som inneholder jern.

 

Cellene i blodet deles inn i tre grupper:

Røde blodceller:

Gir blodet farge. Oppgaven er å ta med seg oksygen ut i kroppen og hente med seg karbondioksid tilbake til lungene for rensing

 

Hvite blodceller:

Er kroppens politi. De kan finne fremmede bakterier og virus, og sloss mot dem. De hjelper oss med å holde oss friske.

 

Blodplatene:

Er spesialiserte på å reparere sår og skader. Når du begynner å blø, vill hver blodplate hjelpe til med å lage skorpe på såret. Stanser blødninger.

 

 

Kroppens forsvar

 

Kroppens ytre forsvar er huden. Hud, slimhinner og tårer er også kroppens ytre forsvar.Mikroorganismer kan ikke komme gjennom frisk, uskadet hud. Hundens betydning øker mye hvis vi har påført oss brannkader hvor infeksjonsfaren.øker mye hos pasienten.

Mikroorganismer kommer gjennom tårekanten i øyet, slimhinne i nesa, munn og svelg, luftveier, sår i huden, fordøyelsessystemet, kjønnsorganet og ved urinveier. For å hindre at disse gjør skade har kroppen sitt eget politi som kalles immunforsvaret.

 

 

Immunforsvaret

Bakterier og virus kan trenge inn i kroppen og gjøre oss syke. Immunforsvaret skal beskytte oss, sånn at vi ikke blir syke.
Immunforsvaret er mange forskjellige typer celler i kroppen. Disse cellene spiser opp farlige bakterier og virus. Mens de spiser, lærer de seg hvordan vi skal bli immune .

Immun er latin og betyr fri. At man er immun mot en sykdom betyr at man ikke kan få denne sykdommen. Immunforsvaret har lært seg hvordan det skal spise opp bakteriene og virusene så fort at vi ikke rekker å bli syke.
Hvis man har hatt vannkopper, kan man ikke få dem igjen.
Vi kan lære immunforsvaret om sykdommer.

Når vi får vaksine sprøyter vi bakterier eller virus inn i kroppen. Disse bakteriene er ufarlige, men ligner på de farlige. Immunforsvaret kan lære seg hvordan det raskest skal spise disse bakteriene og virusene.

Det reagerer ikke med kroppens egne molekyler.

 

Hormonsystemet

Ordet hormoner kommer av det greske hormoain som betyr «sette igang». Det er nettopp det disse kjemiske stoffene gjør: De setter igang en regulering av livsprosessene i kroppen. Læren om hormoner kalles endokrinologi.

 

Rundt om i kroppen har vi kjertler (hormonkjertler). Disse består av spesielle celler som produserer hormoner. Et hormon er et signalstoff som setter kroppens forskjellige organer i stand til å kommunisere med hverandre.Ett hormon virker på en spesiell celle (mottakeren), et annet hormon virker på en annen mottakercelle. Blodet transporterer hormoner fra kjertler til mottakercelle. Det vil si at denne transporten tar mye lenger tid enn nervesignaler i nervesystemet. Hormonene virker når de kommer fram til mottakercellene, ikke før. Ubalanse i hormonsystemet medfører ofte alvorlige fysiske eller psykiske lidelser.

 

Testosteron: det mannlige kjønnshormonet sørger for at gutten utvikles til mann, og begynner å produsere sædceller i forbindelse med puberteten. Sammen med andre faktorer påvirker det også seksuelle lyster og behov.

 

Østrogen: det kvinnelige kjønnshormonet sørger for at alle forandringer i jentekroppen i puberteten. Sammen med andre hormoner styrer østrogen mensensyklosen hos kjønnsmodne kvinner.

 

 

Eksempler på hormoner:

 

Hormon  

 

Insulin  -   Bukspyttkjertelen  -    stimulerer opptak av sukker fra blodet

 

Adrenalin -  Binyrene  - sammentrekning av glatt muskulatur, høyere puls og blodtrykk

 

Lueiniserende – Hypofysen – eggcellene modnes, og egglederne stimuleres til å    

Hormon (LH) – produsere østrogen og progesteron.

      

Hypofyse (øverst venstre) - Skjoldkjertelen (øverst høyre)

 

Bukspyttkjertelen (midten venstre) - Binyrene (midten høyre)

 

Testikler (nederst venstre) - Eggstokkene (nederst høyre)

 

 

Nervesystemet

Nerveceller sender signaler fra sanseorganene til hjernen, og de sender signaler fra hjernen og ut I kroppen. Men husk at nervecelle kun sender signal en vei. Vi deler deler nervesystemet etter hvor på kroppen det er, og etter hvordan det fungerer.

 

Etter hvor det er: 
1. 1. SentralnervesystemetàHjernen og ryggmarg (gult)
2. Det perifere nervesystemàAlle andre nerver.

 

Etter funksjon:
1. Det viljestyrte nervesystemàVi styrer selv.
2. Det selvstyrte nervesystemàGår av seg selv.

 

Hjernen og ryggmargen kalles sentralnervesystemet.

Nervene mellom ryggmargen og resten av kroppen kalles perifere nerver. Noen perifere nerver går direkte til de stedene de sendes (hovedsakelig I hodet) uten å gå gjennom ryggmargen. Disse nervene kalles hjernenerver.

 

 

Hvordan fungerer nervesystemet?

Huden oppfatter en berøring. Nervecellen sender et signal til hjernen som tolker signalet.Om det tolkes ekkelt, senderhjernen beskjed via nervecellen til den bestemte muskel om å trekke seg sammen”kom deg bort fra dette”

Så når vi gjør en bevegelse sender nerven beskjed til hjernen som igjen sender signal til muskelen som skal utføre bevegelsen hva den skal gjøre. Men husk at en nervecelle kun sender signal en vei.

 

Vi deler nervesystemet etter hvor på kroppen det er, og etter hvordan det fungerer.

 

 

Flere nerveceller som ligger bundet sammen, og som utfører samme oppgave, kalles en nerve.

 

 

Oppgaver!

 

Oppgave 1 (9)

Nervesystemet og hormonsystemet sørger for signaloverføringer i kroppen. Hvilket av systemene står for signaloverføringer i følgende tilfeller?

a) signaloverføring fra hjernen til øyet

b) signaloverføring fra hjernen til muskler

c) signaloverføring fra bukspyttkjertelen til leveren

 

Svar:
a) nervesystemet

b) nervesystemet

c) hormonsystemet

 

Oppgave 2 (3)

Tegn en skisse som viser hvordan et hormon frigjør seg fra en kjertel og fraktes med blodet til en annen

 

Oppgave 3 (11)

a) Hva er refleksbue?

Svar: et nervesignal som sender et signal til hjernen hva som skjer

 

Oppgave 4 (13)

Hvilke transportoppgaver har blodet?

Svar: transporterer oksygen fra lungene og næringsstoffer fra tarmen, karbondioksid og andre avfallstoffer fra cellene, hormoner og hvite blodceller i kroppen.

 

Oppgave 5 (14)

a) Hvilke hovedgrupper av celler finnes i blodet?

b) Hvilke oppgaver har de forskjellige hovedgruppene i celler?

 

Svar:
a) der finnes rødeblodceller, hviteblodceller og blodplater

b) Røde blodceller transporterer oksygen fra lungene rundt i kroppen og karbondioksid tilbake til lungene.

Hvite blodceller er kroppens forsvarssystem

Blodplater stanser blødninger.

 

Oppgave 6 (15)

Blodet kalles det flytende organ eller det flytende vev. Hva har blodet til felles med andre organer og vev?

 

Svar: Den er med på å bidra med at kroppen vår lever, og at den får de tinga den trenger.

 

Oppgave 7 (16)

a) Beskriv kroppens ytre forsvar

b) Hvilken oppgave har fagocyttene?

c) Hvilken oppgave har B-lymfocyttene?

d) Hvilken oppgave har plasmacellene?

e) Hvilken oppgave har hukommelsescellene?

f) Hvilken rolle spiller antistoffer i immunforsvaret?

g) Hva er vaksinasjon?

 

Svar:

a) Huden er kroppens ytre forsvar, men mikroorganismer kan komme inn på andre måter f.eks sår, munn slimhinne i nese osv. men mikroorganismene kan ikke trenge gjennom frisk uskadet hud.

b) Fagocyttene (eteceller) spiser fremmede molekyler og organismer

c) B-lymfocyttene gjenkjenner og merker fremmede stoffer.

d) Plasmacellene lager antistoff mot fremmede molekyler og organismer.

e) Hukommelsesceller husker fremmede molekyler og organismer til neste gang de kommer.

f) Antistoffene binder seg til inntrengernes antigener. Bakterier som er dekket med antistoffer blir ”kneblet” og får ikke gjort skade.

g) En vaksinasjon er vanligvis en innsprøytning i kroppen av svekkede mikroorganismer slik at kroppen lager antistoffer og hukommelsesceller mot disse mikroorganismene.

 

Oppgave 8 (19)

Hvorfor kan vi få influensa selv om vi har fått influensavaksine?

Svar: Det finnes mange typer influensaer, og mikroorgansimene forandrer seg hele tiden slik at immunforsvaret vårt ikke kjenner de igjen.

 

Oppgave 9 (20)

Hvilke av disse symptomene kan skyldes en form for allergi?

a) kløe og utslett med hovent vev

b) fargeblindhet

c) redusert hørsel

d) astmatiske anfall

Svar: både a og d

                                    

 

Blodbestemmelse – ABO-systemet

 

<bilde>

Hensikt: Å finne ut hvilken blodtype hver enkel har.

 

Problemstilling: Hvilke antistoff reagerer min blodtype med?

 

Utstyr: 2 Fyrstikker, sprit, steril blodlansett, objektglass, to dråper med antistoff A og antistoff B. papir.

 

Fremgangsmåte: Vi renset fingeren vi skulle stikk med sprit. Deretter stakk vi oss slik at vi fikk blod. Vi drypte to dråper med blod ned i de forskjellige antistoffene, en i antistoff A og en i antistoff B. Så ventet vi og så om blodet klumpet seg med noen av antistoffene.

Resultat:

I mitt tilfelle klumpet det seg ikke i noen av dem, det vil si at jeg ikke har noen antigener, altså jeg har blodtype O.

 

 

Klassens resultat

	A	B	AB	O
Klassens blodtyper	12	1	0	11
Klassen i %	50%	4,1%	0%	45%
Landet i %	48%	8%	4%	40%

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Konklusjon: Vi finner blodtypen vår ved å teste hvilket antistoff det reagerer med.

 

 

Miniprosjekt om Hypofysen

 

Problemstilling

- Hva skjer i hypofysen?

- Hvilke andre kjertler påvirker den?

- Hvor ligger den?

- Hvilke viktige oppgaver har den?

- Hva skjer når folk doper seg ?

- Hvordan påvirker den kjønnshormonene?

 

 

Hypofysen

Hypofysen er den viktigste kjertelen. Den ligger like under hjernen og produserer hormoner. Men i tillegg har den i oppgave å styre hormonkjertlene (som en slags kontrollør). Detter gjør den ved å sende egne hormoner til mottakercellen i de andre kjertlene. Hvis det blir for lite av en type hormon i blodet, registreres dette av hypofysen som sender et kjemisk signal til den riktige kjertelen om å produsere mer.

En viktig oppgave som hypofysen har,er å produsere veksthormoner.

Hypofysen har også hovedstyring over kjønnskjertlene hos kvinner og menn.

Kvinnelig kjønnskjertel: Eggstokker

Mannlig kjønnskjertel: Testikler

Disse to kjertlene setter i gang puberteten og utviklingen i kjønnsorganene.

 

 

Doping

Anabole steroider er et kunstig framstilte hormoner,som ligner på det mannlige kjønnshormonet testosteron. Forteinnett med å bruke anabole steroider er at det øker protein oppbygningen i musklene. Anabole steroider ble først framstilt til bruk av medisinsk behandling men etter hvert fikk flere idrettsutøvere øyene opp for denne ”snarveien til suksess”. de første som brukte stoffet var vektløftere og kroppsbyggere. I senere tid har også løpere og andre utøvere tatt stoffene i bruk i mindre doser. Den ulovlige bruken av dopingmidler som skaffet enkelte idrettsutøvere konkurransefortrinn fremfor andre, har vakt stor debatt siden 1960. Ved langvarig bruk av steroider kan men miste potensen og bli sterile. Hos kvinner er det vanlig med mer hårvekst, endring av stemmeleiet og mensenstrasjonsyklusen. Økt aggressiv oppførsel er også vanlig hos begge kjønn