Moderne satanisme kan defineres som "Satandyrkelse" eller “ideologi sentrert omkring Satan”, og det neste spørsmålet blir da: Hva eller hvem er Satan. Ulike satanister vil svare forskjellig på dette, og vi kan grovt dele moderne Satan-definisjoner i tre grupper:

	<bilde>

1. For det første vil enkelte satanister hevde at Satan er en person, beskrevet i Bibelen og andre kilder, en person som eksisterer og er virksom, en person med stor makt. Slike Satan-definisjoner avviker i prinsippet lite fra fundamentalistiske kristnes syn på Satan eller Anti-Krist. I et av sine tidligste intervjuer (lenge før fengselsoppholdet) sa for eksempel Varg Vikernes at hans verdensbilde var sammenfallende med pinsevennenes verdensbilde, men at beskrivelsen av maktforholdet mellom Gud og djevel ikke var slik Bibelen hevder - snarere tvert imot.

 

2. For det andre finner vi en definisjon av Satan som i større grad anser Bibelens Satanbilde som en misforståelse, men likevel regner med at han finnes, som et åndsvesen. Denne ånden kan identifiseres med navngitte guder og vesener fra ulike mytologier, for eksempel Lucifer fra jødisk eller Set fra egyptisk mytologi. En slik måte å "lese" Åpenbaringens Satanfigur inn i andre mytologier på, er i tråd med andre okkulte retningers praksis med å identifisere ulike guder og gudinner med hverandre, på tvers av religionshistoriske skiller.

Dette synet på Satan er helt klart mer (post)moderne enn det førstnevnte. Satanfiguren kan tolkes mer uavhengig av den kristne tradisjon, og en kan lettere lese sine egne moderne verdier inn i ulike myter.

 

3. Satan kan forstås som et prinsipp, en grunnleggende kraft, og ikke en person.

Når Satan ikke er noen objektiv figur, men en psykisk kraft eller et slags menneskelig personlighetstrekk, spiller det egentlig ikke så stor rolle hva han heter, eller hvordan han tilbes eller dyrkes. I denne formen for satanisme vil ritualmagi være mer realistisk enn bønn. Hensikten med ritualmagi er å arbeide med seg selv gjennom rituelt arbeid, ikke å henvende seg til en "utenforstående" guddom eller kraft (selv om guder og krefter kan påkalles i ritualet).

 

Disse tre gruppene av Satandefinisjoner er selvsagt for skjematiske til å fange opp alle de varianter av satanisme som har blitt lansert de siste tiårene, men de kan være egnet som en struktur.

	<bilde>

En representant for denne formen for satanisme er Anton LaVey, som grunnla Satankirken i San Fransisco i 1966. Han hevder i enkelte av sine bøker at Satan ikke finnes, men må forstås som et symbol for de mørke kreftene i menneskesinnet. Disse kreftene er "mørke" fordi de i vår kristne kultur er undertrykket, og målet med satanismen er å frigjøre dem.

 

LaVeys mest kjente definisjon av Satan (fra Satans Bibel) er i ni ledd, og lyder som følger:

 

 

Satan representerer:

1 Nytelse i stedet for avholdenhet

2 Vitalitet i stedet for åndelige drømmer [d e religiøse lykke- og frelsesforestillinger]

3 Fordomsfri kunnskap i stedet for hyklersk selvbedrag

4 Godhet mot de som fortjener det i stedet for å sløse kjærlighet til utakknemlige

5 Hevn i stedet for å vende det andre kinnet til

6 Ansvarlighet for de ansvarlige i stedet for å bry seg om "psykiske vampyrer" [d e for eksempel "svake mennesker" som tiltrekkes av kristne miljøer for å få hjelp og støtte]

7 Mennesket er et vanlig dyr - bedre eller verre enn andre dyr - som på grunn av sine evner og muligheter er blitt det mest fordervede av alle dyr

8 Alle de såkalte "synder", fordi de leder til fysisk, mental eller følelsesmessig tilfredsstillelse

9 Satan har alltid vært kirkens beste venn, fordi han har sørget for at den har hatt noe å drive med

	<bilde>