Innledning

I Norge har vi de siste tiårene sett en økende oppslutning rundt trosretningen satanisme. Denne trosretningen forbindes ofte med kirkebranner, ofringer, vold og seksuelle perversiteter. I den troen at media ofte gir et unyansert bilde av den virkelige situasjonen, valgte vi å skrive om satanisme for å få innsikt i hva denne religionen egentlig innebærer. Norge har også et internasjonalt annerkjent musikkmiljø, som spiller satanistisk musikk. Vi ville derfor også vite litt om hva disse artistene står for, altså hvilket budskap de sprer gjennom sin musikk. Men hovedvekten i oppgaven har vi valgt å konsentrere om ungdommer og satanistisk ungdomskultur. Vår problemstilling ble derfor at vi ville se på hvordan ungdommer er med på å gjøre satanisme til en religion, og hvordan satanisme egentlig fungerer som en avvikende ungdomskultur.

Historikk

Satanisme har eksistert like lenge som kristendommen. På begynnelsen av 1900-tallet var den fremste talsmannen for satanistene Aleister Crowley, og han regnes som en av de første troende satanistene. Crowley utga i 1904 en bok om satanisme, "Book of Law", og framsto da som en "profet" med sin lov "Gjør hva du ønsker, det skal være den hele lov". Ut i fra denne levereglen utviklet han sin filosofi som raserte alle moralske og etiske oppfatninger i samfunnet. Hans artikler og bøker har trolig vært den kilde som har "popularisert" satanismen mer enn noe annen litteratur man kjenner til. Den mest kjente og betydningsfulle person innen satanismen i nyere tid er Anton Szandor La Vey, bedre kjent som "Den svarte pave". I 1966 grunnla han kirken "The first Church of Satan" i San Francisco. Denne kirken var den første sammenslutning innen satanismen som ble godkjent av staten på lik linje med andre kirker.

Det er usikkert om det finnes slike forsamlinger her i landet, men i Sverige finner man etablerte satanistkirker, som for eksempel satanistkirken i Sundstrøm. I 1969 gav La Vey ut "Den satanistiske Bibel". Denne boken ble svært populær og solgte hos enkelte bokhandlere langt flere eksemplarer enn bibelen. I den sataniske bibel skriver La Vey:

"Satan er symbolet på din personlige frelser, som ivaretar de verdslige, kroppslige og de aller viktigste ting i ditt liv." (Kobbhaug,1991:23).

Både satanismen og kristendommen er "bygget opp" rundt ulike seremonier og ulike ritualer. Satanismen består i hovedsak av åtte ulike ritualer som benyttes til forskjellige seremonier for å tjene et formål. Et eksempel på et ritual kan være det medlidende ritualet som benyttes for å hjelpe hverandre.

Media og anti satanister har i hovedsak kun fokusert negativt på ett av de satanistiske ritualene nemlig; det mest skremmende og grusomme - offerritualet, "Den sorte messe". På denne måten framstår satanister som ekstremt voldelige og barbariske. "Den sorte messe" går kort ut på å håne den katolske messe ved å bruke de samme elementer som en kristen messe, men i omvendt og pervertert form. Det hevdes at dette ritualet enkelte ganger innbefatter ofring av dyr eller mennesker, men det foreligger ingen bevis for dette.

Hva er satanisme?

Forsker Eva Lundgren ved universitetet i Oslo som har forsket mye på satanisme, deler satanismen inn i tre hovedretninger, den offisielle satanismen, renessansesatanismen og ungdomssatanismen. Den offisielle satanismen er inspirert av Anton Szandor La Vey. I deres tenkning er Satan og Gud ingen realitet. Satan er et symbol på det indre mennesket som satanistene mener kristendommen med sin dominans i vår kultur har fortrengt og gjort uutviklet. Renessansesatanistene, de "ekte" satanistene, tror på Gud og Satan. De mener at Satan eksisterer som en Gud eller naturkraft i universet. De vender opp ned på begrepene om rett og galt. Hvis Gud representerer liv, så representerer Satan død. Ungdomssatanistene er ikke en homogen gruppe, de har svært ulike motiver for å bli en del av det satanistiske miljøet. Dette skal vi komme tilbake til senere i oppgaven. Ungdomssatanistene skiller seg fra de andre satanistene ved at de har manglende trosoppfatning. Satanisme eller djeveldyrkelse er et svært vidt begrep. Det er derfor nødvendig å definere hva som objektivt sett er satanisme. Vi kan tenke oss fire forskjellige måter å karakterisere satanisme på. Disse fire måtene ble først tatt i bruk av dr. Richardson og hans forsker team da de i 1991 laget en rapport om satanisme:

1. å dyrke Satan som et reelt vesen, ved bruk av ritualer
2. å dyrke onde og egosentrisk krefter, ved bruk av ritualer
3. å utføre sataniske, onde og kriminelle handlinger
4. å erklære seg som satanist og se ut som en satanist ved bruk av sminke og klær

Den første definisjonen setter som kriterium at man skal dyrke Satan som en person. Da de fleste satanister ikke oppfatter Satan som en person, vil få satanister falle inn under denne definisjonen. Dersom man karakteriserer satanistene som en personer som dyrker onde, eventuelt egosentriske krefter, vil langt flere satanister falle innenfor satanistbegrepet. Både den offisielle satanismen og renessansesatanismen benytter magiske ritualer for å fremheve egosentriske krefter. Blant ungdomssatanistene er satandyrkingen mer eksperimentering, med ritualer som følge av ren nysgjerrighet.

Spørsmålet er så om man skal kalle mennesker som begår onde handlinger, som f.eks. kirkebranner, overgrep mot barn og mord for satanister. Vi er av den oppfatning at dersom man skulle lagt en så vid forståelseramme til grunn, ville det oppstå problemer med å skille denne kriminaliteten fra kriminalitet generelt. Vi har selvfølgelig sett eksempler i Norge der selvutnevnte satanister tar på seg ansvar for kirkebranner og lignende. Den mest framtredende satanisten i Norge på 90-tallet, er nok Varg Vikernes, alias Greven. Han soner nå en dom på 21 år for kirkebrann og mord.

I de fleste tilfellene hvor slike handlinger er begått, er den sataniske aktiviteten minimal. Det dreier seg ofte om å ha lest noen sataniske bøker, hørt noe sataninspirert musikk eller sett noen okkult filmer. Denne rammen blir likevel lagt til grunn både av folk flest, politiet, kristne miljøer og enkelte forskere som forsker på satanisme. Forsker Jan Brøgger hevder at de episodene vi har vært vitne til hovedsakelig er å betrakte som guttestreker. Likevel mener han at de må tas alvorlig, men ikke på Satans premisser. Den siste definisjonen mener vi er helt uegnet da det å erklære seg, eller se ut som en satanist, ikke er noe bevis for at man virkelig dyrker onde krefter.

Professor Bill Ellis, i USA, har lenge drevet med undersøkelser omkring ungdom og satanisme, hans forskning viser at ungdommens-satanisme kan deles i tre kategorier. Hans viser i sin undersøkelse at de fleste ungdommer faller innenfor en kategori hvor handlingene ikke er begått med sataniske motiver, og derfor ikke kan anses for å være satanisme. Man kan likevel ikke utelukke at det finnes ungdommer som objektivt sett er å betrakte som satanister. Den offisielle og renessansesatanismen er den "ekte" formen for djeveldyrkelse. Her er det imidlertid svært få holdepunkter og beviser for at groteske handlinger og ritualer er foretatt Når det gjelder ungdomssatanismen finnes det bevis for onde og sataniske handlinger, men som vi har belyst, er dette hovedsakelig ikke satanisme. Man baserer altså eksistensen av hemmelige og groteske sataniske sekter på handlingene til ikke-satanister!

Symbolbruk

Ungdomssatanistene har i likhet med andre ungdomskulturer sine særegne symboler. Klesstilen er påfallende og lett synelig for andre. Satanistene er svært ofte svartkledd. De har hvit ansiktsmaske, dødsmasken, er langhårete og har gjerne svartfarget eller blondt hår. Deres spesielle kles- og symbolbruk fører til at det blir et markant skille mellom gruppen og omverdenen. Dette skillet gjør gruppen mer sammensveiset. De mest iøynefallende symbolene satanistene benytter ved ritualene er opp-ned kors, tveeggede dolker, gjeitesymbolet som er tegnet på Satan og Pentagrammet - en femkantet stjerne omsluttet av en sirkel. De satanistiske ritualer foretas som regel innenfor Pentagrammets grenser.

Ungdom generelt har i flere tiår benyttet musikk som en utvei for å skape avstand til foreldrenes og samfunnets stress og press. Musikken har blitt benyttet som et medium til å frembringe deres syn på tilværelsen og ikke minst et middel for å bli hørt. Musikken fungerer også som en integrerende faktor ved at det dannes en fellesskapsfølelse. De ulike ungdomsmiljøene har særegne musikkstiler, og velger den som de i størst mulig grad kan identifisere seg med. Satanistene benytter de to musikkartene Black Metal og Death Metal som er avarter av Heavy Metal. Black Metal er den mest ekstreme av de to stilene. Denne stilen kjennetegnes som dyster og klageaktig, en veldig destruktiv musikk, hvor tekstene ofte inneholder hyllest til Satan og det onde.

Satanisme og andre ungdomskulturer

I følge litteratur vi har lest, hevder forskere at ungdomskulturer skapes ved den gjensidige nærhet og avhengighet som man ser mellom ungdom. Ungdom er en forholdsvis homogen gruppe når det gjelder kulturverdier. De har ganske lik smak når det gjelder musikk, klesstil og holdninger. Konsekvensen av dette blir at det dannes en hovedkultur som ungdom tilstreber seg å følge. Mange vil unngå å skille seg ut og følger derfor det de andre gjør. Det finnes likevel ungdom som skiller seg ut fra denne hovedkulturen. De kan ha en klesstil, en musikkstil, et verdisyn eller en atferd som skiller seg kraftig fra hovedkulturen. Disse avvikende ungdomskulturene kan oppstå som et resultat av sosiale forskjeller og motsetninger som også finnes blant ungdom.

Vi har tidligere sett at løsrivelse fra foreldre og jakt på et ideal er et generelt trekk ved ungdomsgenerasjonen. Opprørstrangen er en naturlig del av utformingen av menneskets personlige identitet, i form av sosialisering. Utformingen av identiteten kan føre til konflikter mellom ungdom, foreldre og samfunnet. For å skape en konflikt må ungdommen velge et verdigrunnlag og ideal som skiller seg fra foreldrenes verdier og som da danner et avvikende verdigrunnlag. Dette verdigrunnlaget vil variere alt etter hvilken sosial klasse foreldrene tilhører. Dersom familien tilhører arbeiderklassen, vil en opphøying og kjemping for å nå middelklassens verdier opprøre foreldrene mest. For ungdom tilhørende middelklassen vil man forkaste middelklassens vektlegging av materiell velstand til fordel for et anti materialistisk verdisyn. Slik vil altså noen handlinger kunne være opprørske for enkelte, men ikke for andre.

Når det gjelder gruppeforhold opptrer ungdomssatanistene som tidligere nevnt i små gjenger, aldri i store grupper. Satanistiske grupper er både lukkede og fiendtlig innstilt overfor utenforstående. Ungdommene samles for å leke med ritualer som de har lest eller hørt om, eller for å begå hærverk og andre "satanistiske" handlinger. Et eksempel på dette er de satanistiske handlingene som angivelig fant sted i tyskerhulen i Stavanger, der satanister tagget og ofret. Forskere hevder at satanist miljøene er svært mannsdominert og gruppene er hierarkisk oppbygget. Maktdyrkingen er enormt viktig for satanistene. De samme forskerne hevder at satanistenes grenser for hva som er rett og galt stadig forskyves og man mener man må se dette i nøye sammenheng med deres ritualer:

"Kun gjennom å forstå deres ritualer kan man forstå at deres norm grenser forskyves så raskt som vi kan se i dag at norm grensen forskyves"

Dette sitatet kom fra Britt Torgersen, lederen for denne forskningskomiteen.

Disse maktdyrkingsritualene fungerer for å integrere og gjenintegrere et medlem av en satanistisk gruppe. De fungerer også som en gjensidig bekreftelse eller oppslutning om hva de andre medlemmene har felles; en styrking av "vi-følelsen".

Avslutning

Satanisme står for en religiøs gruppering i samfunnet som stadig er strekt økende. Det kan være mange årsaker til dette, men personlig tror vi at hovedgrunnen ligger i at det stadig blir vanskeligere å lykkes som enkeltindivid, samtidig som man trenger alternative ungdomskulturer å identifisere seg med. Personlig mener vi at man må skille mellom satanister som en gruppering og de personlige holdningen enkeltpersoner har. Satanisme som religion vil aldri bli en stor religion på linje med for eksempel kristendommen, men som en gruppering av individer med ett kanskje litt annerledes syn på de høyre makter, vil nok satanisme i framtiden også finne sin plass.

Kilder

Familie boka , 4. Utgave, 1974
Aschehoug og Gyldendal, Ettbinds leksikon, 1983
Avisartikkel om Satanisme i Stavanger aftenblad
Klipparkivet på Kongsbakken
Diverse undersøkelser av forskere som vi fant på News-Group Servere på Universitetet
Den satanistiske Bibel, av Anton Szandor La Vey