Prosjekt:

1.  innhaldsliste og kjelder                                                                                          

2.  litt generelt

- kva er seksualitet?

- Seksuell orientering

3.  prevensjon

- P-piller

- Kondom

- Ved ikkje bruk -> gravid/sjukdommar

4.  befruktning

- sædcelle inn i eggcelle

- penis, vagina

- sikre periodar

- menstrausjon

5.  svangerskap

- 9 månadar

- Uønska -> abort – spontan/provosert

6.  fosterets utvikling

7.  fødsel

 

Kva er seksualitet?

Seksualitet handler om følelsar tilkytta kroppen og soner på kroppen som er spesielt følsomme. Seksualitet inneberer berøring, forelsking, samleie, omsorg, kjærleik og følelser, sjølv om folk har forskjellig oppfatning av kva seksualitet er.

 

Ulik seksuell orientering

At folk har ulik seksuell orientering betyr at noen føler seg tiltrukket av motsatt kjønn (heterofili), same kjønn (homofili) eller begge kjønn (bifil). I ungdomstida er det mange homofile som velger å holde sin seksuelle legning hemmelig. I Norge har homofile lov til å inngå partnerskap. Og det pågår diskusjonar om ekteskap og adoptering når det kommer til homofile.

 

Prevensjon

Om man ikkje ønsker å bli gravid, kan man velge mellom forskjellige beskyttningsmetoder:

- P-piller

- Kondom

- P-ring

- P-plaster

- P-stav

- Hormonspiral

- P-sprøyte

- Minipille

- Femidom

- Kopparspiral

 

Dei flesite jenter som velger prevensjon første gang, veld P-pillen. P-pilla er den eldste og vanlegaste prevensjonsmetoden. P-pillen skal man ta kvar dag. Den overstyrer kvinnas menstrusjonssyklus, og den beskytter mor graviditet. Menstrusjonssyklusen går i regelen over 28 dagar, men om man tar p-pillen kan men sjølv bestemme når man vil ha blødning.

 

Eit anna prevensjonsmiddel som blir mykje brukt, er kondom. Kondom er det einaste prevensjonsalternativet for guttar. Det beskytter både mot graviditet og sjukdommar. Om man ikkje brukar kondom kan men få kjønnssjukdommar. Ein av dei aller vanlegaste sjukdommane man kan få av eit samleie, er klamydia. Klamydia-bakterien kan redusera evnen til å få barn, både for gutar og jenter. Klamydia behandles med antibiotika, og detter er gratis.

 

Noen andre kjønnssjukdommar:

- herpes

- kjønnsvorter

- HIV

- Gonoré

- Syfillis

 

Om man ønsker å få barn, bruker man ingen prevensjonmiddel. Om man vil øke sjansene for å bli gravid, er det best å ha samleie omkring eggløsningstidspuktet. (Eggløsning er prossessen som skjer ein gang kvar manstruasjonssyklus, der eggstokkane frigir egg.) under ein befruktning trenger ein sædcelle fra gutten inn i ei eggcelle fra jenta. Så smeltar cellene saman i eggledaren ( ein kanal som bindar eggstokkane og livmora saman). Når egget er befrukta vandrar det til livmora der det festar seg til livmorslimhinnen. Når egget fester seg, vil ikkje jenta få mensen.

 

Svangerskapet

- Eit normalt svangerskap går føre seg i 9 månadar. Kvinna er ofte kvalm om morgonen, noen blir veldig dårlige og så blir magen større og større utover i svangerskapet.

- Under et samleie kan kondomet sprekke. Om man ikkje ønsker å bli gravid, kan man gå til lege å fa seg angrepiller. Det må man ta innen 72 timer. Angrepillen gjør at et befrukta egg ikkje festar seg i livmorslimhinna.

- Om det er uønska at du blir gravid, og vil avslutte svangerskapet, kan du ta provosert abort før det har gått 12 uker.

- Tildleg i svangerskapet kan kvinner spontan abortere. Det vil si at fosteret dør, utan at kvinna har kontroll over det. Mange skyldar på seg sjølv og slit etter ein spontan abort, men ofte så er det noe alvorlig gale med fosteret sånn at det ikkje har sjans til å overleve.

- Eit normalt svangerskap går føre seg i 9 månadar. Kvinna er ofte kvalm om morgonen, noen blir veldig dårlige og så blir magen større og større utover i svangerskapet.

 

Fosterets utvikling

 

1 månad
Etter en månad er fosteret ca. 2,5 mm stort. Hjertet har allerede begynt å slå.

 

2 månadar
Fosteret er nå ca 2,5 cm langt og fingre og organer kan nå synes. Hjertet har nå fått høyre og venstre hjertekammer

 

3 månader
Nå er normalt fosteret 6 til 8 cm stort. Det har begynt å svelga og røre på seg. Alle organer har nå forma seg og begynt å fungere.

 

4 månader
Babyen din er dekket av tykt lag i morens mage. Hjertet kan nå høres klart og tydelig. Det er på denne tiden at du kanskje vil merke de første sparka.

 

5 månader
En beskyttande hinne begynner å forme babyens hud. I slutten av månaden vil barnet ditt antageligvis veie eit halvt kg og være mellom 20 til 25 cm langt.

 

6 månader
Øyenbryn og øyelokk er synlige. Din babys lunger er fylt med veske og han har starta med pustebevegelsar. Dersom du snakkar eller synger vil han høre deg

 

7 månader
I slutten av den sjuande månaden vil barnet veie 1100 gram og kroppen er ca. 37 cm lang. Kroppen har fått sin form og neglene er komet på plass.

 

8 månader
Babyen din legger på seg ca. 250 gram per uke, og lag med fett er begynt å forme seg. Hodet hans er antageligvis snudd ned for å forberede fødselen. Nå veier han mellom 1,8 og 2,7 kg.

 

9 månader
Barnet ditt veier nå sannsynligvis mellom 2,8 og 4,3 kg. Etter som det begynner å bli mindre plass til å røre seg vil du kanskje merke mindre bevegelsar enn tidlegare. Nå er det bare å vente.

 

Fødsel

 

Normal fødsel:

Mange kvinner merker at fødselen er i gang når vannet går. Fosteret er omgitt av eit foster vann, som beskyttar fosteret og holder på temperaturen. Grunnen til at vannet går, er at det går hull i fosterhinna som barnet ligg i. Første del av fødselen er åpningsfasen, det livmora begynner å trekke seg saman og presser fosteret mot livmorhalsen.

 

Riene eller muskelsamantrekkningane fører til at livmorhalsen begynner å opne seg. Så er fosteret klart og fødselen går over til utdrivningsfasen. Livmorhalsen er no heilt open, 10cm, og kvinna begynner å presse fosteret ut gjennom skjedeåpningen. I etterbyrdsfasen kvitter livmora seg med morkaka, og då er fødselen over.

 

Om fødselen ikkje går som den skal blir det keisarsnitt.

 

Under fødselen følger jordmora nøye med på hjerterytmen og oksygennivået til fosteret. Er jordmora redd for at fosterets liv er i fare, blir man flyttet over til operasjonssalen, der dei skjerer ut fosteret av magen til kvinna på bare noen få minuttar. Keisersnitt blir ikkje anbefalt, om det ikkje er heilt nødvendig. Som med alle andre operasjonar inneholder det ein viss risiko, i tillegg til at det tar lengre tid å komme seg etter et keisersnitt, enn ein valeg fødsel.     

 

Noen få kvinner velger å føde hjemme.

 

Fødsel er ein heilt naturleg prosess og derfor er det noen kvinner som heller vil føde heime. Då kan man ta et bad, høre på musikk eller se på tv for å slappe betre av. Under ein hjemmefødsel er jordmora til stades og hjelper til under heile fødselen.

 

Om man velger å føde i vann, blir ikkje riene så smertefulle som vanleg. Noen vel og å føde i fødeseng, men under utvidelsesfasen sitter dei i badekar.

 

Milepæler i utviklingen hos barn:

3 måneder: Ruller seg over på siden.

5 måneder: Har noe tyngde på beina.

6 måneder: Sitter alene.

7 måneder: Står med støtte.

9 måneder: Går med støtte.

11,5 måneder: står alene

12 måneder: går alene.

 

Kjelder:

http://www.sexogsamfunn.no/sex/

http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&view=article&id=1343&Itemid=92

http://nhi.no/graviditetsoraklet/svangerskap-og-fodsel/livsstil/hva-skjer-ved-befruktningen-28540.html

http://mammanett.no/fodsel

http://www.lokus123.no/