På tidlig 1700-tallet måtte alt som ble utgitt i Danmark-Norge gå igjennom kongelig sensur. Sensuren var en offentlig kontroll for å passe på hva som ble utgitt. På den måten kunne kongene og myndighetene i Danmark-Norge sørge for at kritikkverdige forhold i samfunnet ikke ble belyst med oppmerksomhet. I 1770 ble sensuren avskaffet i Danmark-Norge. Den tyske legen Johan Friedrich Strunsee fikk makt ved det dansket hoffet. Strunsee var opptatt av filosofiske tanker og ytringsfrihet. Dette ledet han til å bruke makten til å oppheve sensuren, i et forsøk på å åpne opp for fri debatt. Dette fikk en betydelig konsekvens for litteraturen i opplysningstiden. Trykkefriheten ble innskrenket ikke lenge etterpå, men den var likevel friere enn i årene hvor sensuren stod sterkt. Nye medier og aviser ga et utspring til politisk og kulturell debatt. Ville dette vise seg å bli en utvikling eller et hinder for samfunnet? 

Sensuren ble brukt som et redskap for å kontrollere hva som ble skrevet om samfunnet. Før sensuren ble opphevet skrev forfatterne kamuflert samfunnskritikk. Direkte kritikk av samfunnet kunne være farlig. Derfor ble alternative måter å ytre seg om samfunnet tatt i bruk. Et eksempel finner vi i Ludvig Holbergs eneste roman «Niels Klims underjordiske reise». I fortellinga skildrer Holberg et idealistisk fantasisamfunn med navn Potu. I Potu er det religionsfrihet og likestilling, i tillegg til at det ikke finnes noen adel. Gjennom Holbergs skildring av Potu kritiserer han indirekte det dansk-norske samfunnet. For å unngå statlig kontroll fikk Holberg boka utgitt i Tyskland. På den måten unngikk han å vekke oppmerksomhet hos myndighetene i Danmark-Norge. I tillegg ble den populære romanen oversatt til flere språk som Latin. Den danske kongen og kirka likte ikke den kamuflerte samfunnskritikken i Holbergs nye roman. Likevel fikk de ikke gjort noe med det da boka allerede var blitt veldig populær. 

Trykkefriheten hadde både positiv og negativ betydning for samfunnet. Blant annet førte den til at hvem som helst kunne kritisere samfunnsforholdene. Dette resulterte i at kritikk ikke lengere ble kamuflert i litteraturen. Mangelen på sensur førte til at ufølsomme ytringer og usannheter spredde seg fort. Konsekvensene av trykkefrihetene skulle vise seg å bli store for makteliten i det Dansk-Norske samfunnet. «Plutseleg kunne kven som helst kritisere samfunnsmaktene offentleg- og det blei sanneleg gjort! Forma i pamflettane var personleg, direkte og ofte sjikanerande» (Eide, Garthus, Græsli, Schulze og Ystad, 2014, side 215). Friheten ga også rom for nye litterære virkemidler. Satire og ironi ble hyppig brukt for å skrive om de som satt på makten. 

Trykkefriheten førte også med positive sider. Blant annet ble den et utspring for ytringsfriheten vår. I tillegg åpnet friheten opp for debatt, dette skulle vise seg å bli en viktig utvikling for samfunnet. Ytringsfriheten gjorde det mulig for samfunnsborgerne å utfordre makten uten å motta sanksjoner. Makthaverne i Danmark-Norge så seg etter hvert lei av den veltende sjikanen de sto ovenfor. Ikke lengre enn halvannet år etter at trykkefriheten ble innført, så myndighetene seg nødt til å begrense den. Til tross for dette uteble sensuren, dermed var de litterære forholdene fortsatt bedre enn tidligere. Noen år senere ble tanken om trykkefrihet innført i den norske grunnlov. Grunnlovens §100 følger av at «ytringsfrihed bør finde sted». 

Datidens sensur- og trykkefrihet kan være interessant å ha i bakhodet når vi sammenligner med samfunnet vi nå lever i. Nesten alle tekster ble utgitt anonymt, dette førte til at det ble åpnet opp for sterke meninger og påstander. Negative ytringer om enkelt personer og grov sjikane fant sted da myndighetene fjernet sensuren. Fra dette kan det trekkes paralleller til dagens samfunn. På blogger og nettforum velter kommentarfeltet over av anonyme brukere med hatefulle kommentarer. I likhet med de anonyme forfatterne på 1700-tallet, er det i dag blitt lett å gjemme seg bak en skjerm. I tillegg førte mangel på sensur til at rykter og usannheter ble spredd. Slik ser vi også i dagens samfunn hvor man lett kan publisere det man vil. Kildekritikk har derfor blitt helt nødvendig dersom en ferdes på internett i dag. På den andre siden gjelder dette for det meste den vestlige verden. Noen steder har fortsatt sterk sensur på alt som skal publiseres. Blant annet er Nord-Korea et av landene i verden med strengt regime og liten grad av trykkefrihet. 

Det kan diskuteres om dagens trykkefrihet og ytringsfrihet har gått for langt. Et eksempel er fra karikaturstriden som startet da den danske avisen «Jyllands-Posten» i 2005 publiserte karikaturer av den islamske profeten Mohammed. Muslimer verden rundt har blitt enig om at profeten ikke skal avbildes. Som reaksjon på bildene, fant mange voldelige hendelser sted. Karikaturene åpnet opp for en lang debatt om hvor grensene for ytringsfrihet skal gå. Mange muslimer opplevde karikaturene som svært krenkende. På andre siden ble bildene forsvart med at de var satire og politisk motivert. Satire og grenseløs samfunns og religionskritikk kom som et resultat av trykkefriheten på 1700- tallet. 

Et annet eksempel på hvor langt ytringsfriheten skal gå er debatten om utestenginga av President Donald Trump fra sosiale medier. Blant annet er et spørsmål som debatten reiser, om det er en trussel mot ytringsfriheten å stenge noen ute fra et sosialt nettverk? Diskusjonen oppstod da Trump ble utstengt fra medieplattformen Twitter, etter brudd på retningslinjene. Sønnen til postet deretter en tweet, der han påstod at ytringsfrihet ikke lengere eksisterer i Amerika, og at kun noen få får uttale seg fritt. Problemet i debatten blir at twitter kaster ut Trump, men ikke andre kontroversielle politikere. Dermed blir grensene for hvem som kan ytre seg tynne, og forskjellsbehandling finner sted. Saken kan være en virkning av uklare retningslinjer innen trykkefrihet og ytringsfriheten. 

 Trykkefriheten på 1700-tallet ga utspring til et av de viktigste prinsippene vi har i vårt demokratiske samfunn. Nå kunne alle i samfunnet mene hva de ville og vise det både muntlig og skriftlig. Likevel følger det med et ansvar når meninger skal ytres, det er lovbestemt hva som ikke er lov å si. Trykkefriheten førte med seg en betydelig utvikling i samfunnet, ytringsfriheten er nå blitt en menneskerett. I tillegg fikk litteraturen er viktig endring. Flere forfattere anonymiserte seg, og kritikken trengte ikke lengre å være kamuflert. Sjangere som ironi og satire blomstret i opplysningstiden. Til tross for ulempene trykkefriheten brakte med seg, som for eksempel utydelige grenser og overveldende sjikane. Var fordelene likevel større ved å kunne ytre seg uten å risikere farlige sanksjoner. 

Bibliografi:
Engan.O., Federl M, Tørdal R.M. (2017). Niels Klims underjordiske rejse. Hentet fra https://ndla.no/nb/subject:19/topic:1:186579/topic:1:74477/resource:1:174176?filters=urn:filter:8bbcfdcb-2edc-4fc0-b8a4-f342514b9f20

Eide, O., Garthus K. M. K., Græsli, B. H., Schulze, A-M. og Ystad, R. H. (2014). Intertekst Vg2. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.

Næss M.L, Tørdal R.M. (2017) Fra sensur til trykkefrihet hentet fra: .. https://ndla.no/nb/subject:19/topic:1:186579/topic:1:74477/resource:1:176935

Darrud, A. (2021, 9. januar) Donald Trump er permanent utestengt fra twitter. Hentet fra https://www.nrk.no/urix/donald-trump-er-permanent-utestengt-fra-twitter-1.15319920

Skare, K. (2020, 2. november) karikaturstriden. Hentet fra https://snl.no/karikaturstriden