1) Kjempe- og Elefantskilpadder

* Kjempeskilpaddene hører med til dyreverdenens undere. Disse klossete monstrene, som kan bli over 100 år gamle, finnes bare på avsidesliggende, tropiske øyer+

Man skulle nesten tro at kjempeskilpaddene var levninger fra dinosaurusenes tidsalder. Etter å ha levd isolert i tusenvis av år, har kjempeskilpaddene tilpasset seg livet på øyene der de lever. Nå forandrer menneskene omgivelsene og miljøet stadig mer.

Fakta:

Størrelse:
Lengde: opptil 140 cm
Vekt: opptil 254 kilo

Forplantning:
Kjønnsmoden: 20 - 25 år
Paringstid : februar - mars
Antall egg: 10 til 20
Klekketid: 2 til 4 måneder

Levevis:
Vaner: Lever som regel alene. Men kan samles på steder med mye føde eller ved vannansamlinger i tørkeperioder.

Beslektede arter:
De to kjempeskilpaddeartene er i slekt med mindre arter i Amerika og Afrika. Beslektede arter omfatter bla. leopardskilpadde og stjerneskilpadde.

Miljø

Det er flere arter av landskilpadder i verden, men de virkelige kjempene finnes bare på noen få isolerte øyer i Stillehavet og Det indiske hav. Det finnes to arter: den ene Elefantsikilpadden finnes på Galapagosøyene utenfor kysten av Ecuador. Den andre Kjempeskilpadden, finnes på øya Aldabra i nærheten av Madagaskar, men var tidligere vidt utbredt på Seychellene og øyene i nærheten.

På Galapagosøyene har skilpaddene utviklet to ulike skjoldtyper på grunn av at vegetasjonen på de forskjellige øyene varierer. Den ene skjoldtypen er samlet, slik at skilpadden kan strekke seg høyt opp i buskene for å beite. Den andre skjoldtypen er mer hvelvet og avrundet og forekommer hos skilpadder på steder der det er nok føde på pakken. Disse skilpaddene trenger ikke strekke halsen for å få tak i føde, siden de beiter på lavvokst vegetasjon.

Bevegelsene kjempeskilpaddene gjør er langsomme. Derfor er de svært sårbare, til tross for det beskyttede skjoldet. En flokk ville hunder kunne f.eks. lett drepe og ete en kjempeskilpadde, men så lenge slike rovdyr ikke finnes på Aldabra kan skilpaddene fortsatt leve nokså uforstyrret. En zoolog som besøkte øya i 1965 anslo bestanden til mellom 60 000 og 100 00 par eller mer enn 5 000 pr kvm.

Forplantning

I paringstiden brøler hannene kraftig for å lokke til seg en hunn. Om hunden godtar en hann, bestiger han henne bakfra. For at hannen skal kunne klare å parre seg uten å falle av hunnen, er skjoldet er skjoldet hans uthulet på undersiden. De 10 til 20 trillrunde eggene, som er på størrelse med hønseegg, graves ned i sand eller jord og får den varmen de trenger for å utvikle seg fra sola. De nyklekte ungene er små, mindre enn seks cm lange, og har et helt mykt skall. Dette gjør dem svært sårbare. På Aldabra blir mange tatt av rovdyr, som f.eks. store krabber og fregattfugler. På Galapagos drepes mange unger av innførte som rotter, katter og hunder. Ungene vokser langsomt og selv etter 18 måneder, er de ikke større enn en knytteneve. De fortsetter å vokse til de er 40 år gamle, men de kan formere seg fra de er ca 25 år.

Føde

Kjempeskilpadder spiser nesten alt de kommer over, men føden består hovedsakelig av plantekost. I regntiden, når det er rikelig med føde, er de mer kresne, og spiser i første rekke friskt gress, skudd og friske blader. På Aldabra er de få busker som har blader som skilpaddene og få unge planter som vokser opp. For å få nok mat svømmer skilpaddene også i lagunene og eter de plantene de får tak med å stikke hodet ned i vannet. Friskt gress og myke blader er sjelden kost i en del av de tørreste områdene i Galapagosøyene. I disse områdene eter skilpaddene først og fremst kaktuser, som de setter til livs med pigger og det hele. Andre steder spiser de lav og til og med sure blader på Guavatreet.

I tørketiden er det lite mat å finne. På Aldabra overlever skilpaddene i flere uker på en diett av tørt gress, dødt lav og de råtne restene av døde krabber og geiter. De tar også for seg av andre skilpadder som har død.

Visste du at?

• Kjempeskilpadder kan leve forbauset lenge. En skilpadde som ble fanget på Seychellene levde i ytterligere 142 år. Siden den var voksen da den ble fanget, kan den ha vært så mye som 200 år da den døde.
  
  
• Skjoldet hindrer skilpadden i å utvide brystkassen når den puster, derfor har den spesielle muskler til å puste med.
  
  
• Skjoldet til en kjempeskilpadde er skjørt Det skyldes at det må være lite bein i det for at skilpadden skal kunne bære det.
  

2) Snappeskilpadde

*Snappeskilpadde er et passende navn på denne arten, den snapper nemlig på alt som kommer innenfor rekkevidde av de kraftige kjevene. Blant annet alligatorunger.+

Snappeskilpadden kan bli ganske stor, og er ikke ufarlig. Den er ikke noe kjæledyr å ha hjemme i akvariet. Snappeskilpadden har kraftig bygning, skarpe klør og kraftige kjever som kan bite gjennom en menneskehånd.

Fakta

Størrelse:
Lengde: skjold opptil 40 cm. Totallengden opptil 80 cm, hannen noe mindre
Vekt: opptil 25 kilo

Forplantning:
Kjønnsmoden: hanner 3 - 5 år, hunner 4 - 6 år
Paringstid: sommer
Antall egg: ca 24 stk.
Klekketid: 2 - 3 måneder. Egg som legges sent på året klekkes ikke før følgende vår

Levevis:
Vaner: lever alene.
Føde: fisk, småfugl, pattedyr, frosk, salamandere, slanger, åtsler og andre skilpadder.
Levealder: opptil 60 år i fangenskap

Vaner

Snappeskilpadden tilbringer det meste av tiden sin i vannet. Den ligger på bunnen av dammer, sjøer og elver med svak strøm. Den beveger seg langsomt i vannet, og på land er den svært treg. I de delene av utbredelsesområdet som ligger lengst nord, ligger den i en dvalelignende tilstand når det blir kaldt. I blant er den også aktiv under isen. Snappeskilpadden blir svært aggressiv dersom den blir overrasket på land, og angrep er da det beste forsvar. Når den føler seg truet, løfter den kroppen fra bakken og gjør voldsomme utfall med de kraftige kjevene mot det som truer.

Føde og jakt

Snappeskilpadden tar praktisk talt alle dyr døde eller levende, som den kan greie. Den eter fisk, mindre skilpadder, salamandere, frosker, slanger, alligatorunger, små fugler og de pattedyrene den greier å ta. Snappeskilpadden griper tak i større bytter og river dem opp med framklørene småbytter svelges hele. Den er også kjent som åtseleter, og går løs på ethvert åtsel den finner i vannet, uansett størrelse. Unge Snappeskilpadder eter småfisk, rumpetroll, krepsdyr og vanninsekter.

Forplantning

Snappeskilpaddene parrer seg i vannet. Den mindre hannen klatrer opp på hunnens rygg, bender halsen under hunnen og fører inn sitt enkle parringsorgan. Hunnen legger ca 24 egg i et hull på land som dekkes med jord. Eggene klekkes 2 - 3 md etter på, men egg som er lagt i sent i sesongen klekkes ikke før den følgende våren. Så snart eggene er klekket, går ungene den korteste veien ned til vannet. Der tilbringer de sine første leveår godt skjult. De vokser fort og ryggskjoldet kan bli 15 cm det første året. Hannen er fullvoksen og forplantningsdyktig når den er mellom 3 og 5 år gammel, hunnen litt senere

Visste du at?

• Tidligere brukte man Snappeskilpadden til å finne ofre for ulykker,drap eller selvmord i innsjøer. Festet til et rep, ble skilpadden sluppet ut i vannet. Når den sluttet å bevege seg, hadde den funnet noe å spise, kanskje et lik.
  
  
• Snappeskilpadden hud og slimhinnene i halsen er slik laget at skilpadden kan ta inn ogsygen direkte fra vannet. Den har også spesielle tynnveggete sekker i kloakken som fungerer som åndederekttsorgan under vann. (Kloakk er en zoologisk betegnelse på en felles utførselsgang for urin, avføring og ekskrementer.) Når Snappeskilpadden ligger i dvaleligende tilstand på bunnen av en dam, kan den ligge i mange uker uten å gå opp for å puste.
  
  
• Snappeskilpadden har levd i over 60 år i fangenskap.
  

3) Suppeskilpadde

* Suppeskilpadden er en av de største av de 6 artene i familien av havskilpadder. Den var tidligere vanlig i alle verdens varme hav, men i dag er det bare noen få tilbake+

Suppeskilpadden er, som de fleste andre arter skilpadde, på randen av utryddelsen på grunn av menneskenes jakt på kjøtt, egg eller skjold. Den tilbringer det meste av sitt liv i havet. Det er bare hunnene som kommer opp av vannet en kort tid annet hvert år for å legge egg.

Fakta

Størrelse:
Lengde: opptil 1,5 meter
Vekt: opptil 185 kilo

Forplantning:
Kjønnsmoden: 10 - 15 år
Paringstid: oktober til februar
Eggene legges: etter 7 til 10 uker
Antall egg: ca 100 pr kull, flere kull legges i løpet av noen uker
Klekketid: 2 - 3 måneder.

Levevis:
Vaner: lever vanligvis alene, unntatt når hunnen legger egg.
Føde: krepsdyr og fisk når de er unge. Bare plantekost når de er voksne.
Levealder: 40 - 50 år.

Nært beslektede arter:
Det finnes seks arter havskilpadder, havlærskilpadden, som tilhører en nærstående familie, er den største og blir over 2 meter lang.

Miljø

Suppeskilpaddene holder til i varmet vann som er grunt nok til at det vokser sjøgress der. De skilpaddene som påtreffes langt til havs, er på vei til eller fra forplantningsområdene. Denne lange turer gjennomfører de uten å ete. Skilpadden er neste hjelpeløs i bevegelsene på land, men under land er den rask og smidig. De åreliggende frambeina er effektive svømmeredskaper. Bakbeina styrer mest. Voksne dyr kan svømme under vann i opptil 5 timer, unge dyr må opp oftere.

Føde

De voksne suppeskilpaddene eter bare sjøgress og alger, som vokser på grunt varmt vann. På Galapagosøyene, og antagelig også andre steder, vet vi at skilpaddene eter blader fra mangrovetrær som henger ned i sjøen. I stedet for tenner har skilpaddene et skarpt nebb av horn som de klippe over seige, fiberrike planter med.

De nyklekte skilpaddeungene har en mer variert kost. I tillegg til alger eter de også småfisk, krepsdyr og maneter. De første månedene svømmer de dårlig og flytter mer eller mindre rundt i havet på sargassotang og lignende.
I disse flytende tangmassene finnes det reker og krabber som skilpaddeungen eter.

Etter hvert som de vokser går ungene mer og mer over til plantekost. De ser godt og leter opp felter der det vokser mye tang og alger.

Forplantning

Parringen skjer i vannflaten. En tid sener kravler hunnen på land på stranden, og begynner og grave grop med bakbeina. I hullet legger hun ca 100 egg, med form og størrelse som en bordtennisball. Gropen dekkes med sand igjen før hunnen vender tilbake til havet. Eggleggingen kan ta hele natten.

I løpet av de nærmeste ukene kommer hun opp flere ganger og gjentar hele prosedyren. Eggene klekkes om natten, etter 2 - 3 måneder. De små skilpadde ungene graver seg opp til overflaten og tar raskeste vei til sjøen. På veien over stranden er de meget sårbare, derfor må klekkingen skje i løpet av natten.

Flytting

Skilpaddene svømmer til den samme stranden om og om igjen for å legge sine egg. Ofte vender de tilbake til den stranden der de selv ble klekket.

Flyttingen innebærer ofte at de må svømme svært lange strekninger. Mange av skilpaddene som leter etter mat langs kysten av Brasil, svømmer f.eks. 4 500 km. mot havstrømmene, mot øya Ascension. Den ligger mitt i Atlanterhavet og er bare 17 km. bred. På det brasilianske fastlandet er det mange fiender som vil grave opp skilpaddeeggene. På Ascension er det bare fregattfuglen, som tar en del av de nyklekte ungene før de når havet. Både hanner og hunner gjør den lange reisen til disse strendene for å forplante seg som regel hvert annet år.

Visste du at?

• På stendene på Ascension kan de bli så tett av egg og skilpadder at en del egg graves opp når nye skilpadder lager groper til sine egne egg.
  
  
• Skilpaddens kjønn bestemmes av temperaturen under eggenes utvikling. Er temperaturen under 28 C blir det hunner, over 32 C blir det hanner og mellom 28 C og 32 C fordeles det seg mer likt.
  
  
• Av 100 skilpaddeegg vil bare en eller to unger overleve, det første året.