SKOLEGANG

Da elevene kom på skolen den morgenen krigen startet, altså 9. april 1940 ,var det fullt kaos der. De ble straks sendt hjem, og senere fikk de vite at tyskerne hadde tatt over skolene deres for å bruke dem som husvær for soldatene sine og andre militære mål.

De visste ikke da at dette var starten på 5 år med dårlig undervisning, lite skoleutstyr og trange lokaler. Elever fra de fleste byskolene ble sendt bort, så nær som elevene fra Singsaker og Bakklandet. Disse to skolene var de eneste skolene som tyskerne ikke hadde overtatt.

Skolene på landet, fikk da en masse nye elever, i tillegg til at skolemyndighetene måtte ha ”evakueringsskoler” som det kaltes. ”Evakueringsskolene” var ofte hytter/gårder som lå i Bymarka. Det var foreningene rundt omring i Trondheim som leide dem ut, for å gi noen eksempler var det  Byåsen Idrettslags hytte, Formannshytta og Postmannslagets hytte på Rønningen. Til tross for de dårlige kårene virket det som elevene likte dette, det var mye mer spennende enn å sitte inne i de gamle klasserommene i byen.

Situasjonen forholdt seg likedan frem til sommeren samme år. I løpet av sommeren kjempet myndighetene en hard kamp for å få tyskerne til å frigi skolene, men til ingen nytte. Da elevene kom tilbake, var det ikke skjedd noen forandring. Det ble da isteden leid 30 lokaler rundt omkring i Trondheim hvor barn fra de forskjellige skolene ble plassert.

Skoletid

I begynnelsen av krigen, bestemte skolestyret seg for å korte ned på skoletiden. Dette gjorde de ved å gjøre hver enkelt time kortere, og de sløyfet friminuttene. Grunnen til nedkortingen var at det ville bli vanskelig for barna med lang skoleveg å komme seg trygt hjem når det var høst og vintermørkt. Det var ingen gatelys som var tent om kveldene, ingen lys i vinduer osv.. Dette kom av de såkalte blendingsbestemmelsene. (For at ikke Trondheim skulle bli bombet).

Men akkurat hvor mye elevene var på skolen varierte veldig, både fra skole til skole og fra periode til periode. Noen ganger var det ikke skole i det hele tatt fordi skolemyndighetene ikke hadde klart å finne noe sted for elvene. Andre ganger var de på skolen annenhver dag, bare for å samles i noen minutter.

Ettersom krigen varte og varte, ble det vanskeligere og vanskeligere å finne brensel og ved til å varme opp skolene om vinteren. ”Brenselsferie” ble et kjent begrep for barn og voksne. ”Brenselsferie” betydde som regel at juleferien ble forlenget med et par uker.

Flyalarm

Selv om det var krig i landet, så prøvde lærere og elever å få til hverdagen så vanlig som mulig.. Det som kanskje minnet mest om krig var flyalarmen som stadig gikk. Elevene ble fraktet ned i tilfluktsrom og kjellere. Forholdene i disse rommene var ikke særlig bra. Flere barn besvimte, om det var den dårlige luften eller om det var redselen er vanskelig å si. Men i februar 1941, skjedde det noe som fikk hverdagen til å bli ett hakk alvorligere. Et engelsk fly ble skutt ned over Trondheim, og granatsplinter traff flere elever som var ute i skolegården på Berg skole. De hadde ikke kommet raskt nok inn i tilfluktsrommene. En 17 år gammel gutt ble drept og 5 ble hardt skadet.

Denne situasjonen gjorde at det ble stor oppmerksomhet rundt barns sikkerhet på skolen. Det ble flere flyalarmøvelser og tilfluktsrommene ble mye bedre.

Lærerkamp

For Tyskland og NS var det viktig å få kontrollen over norsk skole. Lærerne var forbilder og kulturformidlere for barn og unge, og hvis de klarte å få den nye ”tankegangen” inn i skolen var mye av jobben gjort. Men dette viste seg å bli vanskeligere enn de trodde.

I 1940 sendte kirkedepartementet ut et dokument, hvor alle lærere skulle underskrive at de var villige til å arbeide for at de unge skulle forstå nazismen og få dem til å bli tilhengere av den. Motstandsbevegelsen fikk heldigvis høre om dette på forhånd, så de rakk å sende ut et skriv hvor det sto at lærerne skulle følge sin egen tro, vilje og samvittighet. Denne erklæringen var vanskelig for tyskerne og angripe, dette gjorde at det ble pause i tyskernes forsøk på å kontrollere den norske skolen.

I februar 1942 ble det bestemt at alle lærere måtte være medlem i Norges Lærersamband som var en organisasjon som Nasjonal samling styrte. Dette gikk lærerne kraftig i mot fra første stund, de nektet rett og slett, selv om de visste hvilke store konsekvenser det kunne få for dem selv.

Og ganske riktig. I mars -42 ble 1100 lærere arrestert og ført til konsentrasjonsleirer, de fikk veldig hard psykisk og fysisk behandling. De fikk sjansen til og melde seg inn i lærersambandet igjen, men de aller fleste gjorde ikke dette. Da gikk turen videre nordover. De skulle til Kirkenes, hvor de ble plassert i små brakker og satt til tvangsarbeid i 16-17 timer i døgnet.  Da høsten kom, bestemte lærerne seg for å underskrive medlemskapet i lærersambandet, for de visste at de ikke ville klare å overleve en vinter i Nord-Norge. Men til tross for at de måtte gi opp kampen, var de på en måte fornøyde. Saken hadde fått stor oppmerksomhet over hele landet, og hadde fått folk til å ville være med videre å kjempe.

Utstyr og mat

Utstyrsmessig var skolene mye dårligere enn de hadde vært før krigen. Både klasserom og skrivemateriell som kritt, pennesplitter, blyanter, viskelær og fargestifter var det lite av. Det var ofte både kaldt og trangt, men allikevel klarte de å holde motet oppe. Det ble et stort samhold mellom lærere og elever, og de lærte mye om å ta vare på hverandre i den tiden .Skolearbeidet ble ekstra vanskelig da det begynte å bli tomt for papir. Elevene fikk hele tiden høre at de måtte spare på papiret. Mangelen på utstyr hadde noen positive sider også, og det var at elevene lærte å bli oppfinnsomme.

Et lyspunkt i skolehverdagen var matutdelingen. Sverige og Danmark sendte næringsrik suppe, og målet var at så mange som mulig skulle få et næringsrikt måltid i løpet av dagen. Det var mange veldedighets og religiøse organisasjoner som sto bak dette.

Det faglige

Det faglige i skolen var akkurat som før krigen. Det var omtrent ingen forskjell i dette. Skolen hadde fulgt Normalplanen 39, og denne ble også brukt under krigen. Den eneste forskjellen var nok at skoleidretten forsvant. Ellers var lekser, pugging, prøver og eksamener der, akkurat som det skulle være.