Innholdsliste

Innledning

Bakgrunn

Landets styrker

Angrepet

Avslutning

Litteraturliste

Hva skjedde under slaget ved Midway

 

INNLEDNING

Slaget ved Midway var et sjøslag mellom den japanske og den amerikanske marinen, dette skjedde ved Midwayøyene i Stillehavet. Slaget varte fra 5. til 7. juni 1942. Strategisk anses slaget for å være et av de viktigste under andre verdenskrig.

 

Den japanske angrepsplanen mot Midway, som også inkluderte et annet angrep mot Aleutene, var en felle som Japan hadde laget for å lure de amerikanske hangarskipene som ikke var blit ødelagt i angrepet på pearl harbor inn i en kamp så de kunne ødelegge dem. Hvis dette hadde lyktes ville den amerikanske marinen ikke hatt noen styrker i Stillehavet før i slutten av 1943.

 

Og hvis Japanerne hadde klart åta over Midway ville de i tillegg få en større forsvarslinje. Hvis den japanske marinen hadde nådd sine mål ved Midway ville det nordøstlige Stillehavet vært nesten forsvarsløst. Da kunne Japan få frie tøyler til å ta kontroll over Asia. Hadde det gått slik som Japan håpet ville USA også blitt tvunget til å forhandle om å avslutte krigen i Stillehavet. I denne oppgaven vil jeg fortelle mer om hva som skjedde under slaget ved Midway.

 

MIDWAY

 

BAKGRUNN

Admiralen Isoroku Yamamoto i den japanske marinen lyktes i å få gjennomslag for flere operasjoner i den sentrale delen av Stillehavet. Yamamotos største utfordring var de gjenværende amerikanske hangarskipene. Yamamoto trodde at et angrep mot hangarskip basen ved Pearl Harbor ville få disse inn i kamp. Men siden det japanske angrepet i desember 1941 var USAs flystyrker på øygruppen voldsomt forsterket, og en slik operasjon var derfor utelukket. I stedet valgte Yamamoto Midway, nordvest for Hawaii. Selve Midway var ikke spesielt interessant i det større bildet, men Yamamoto antok at USA ville se på Midway som en viktig utpost for Pearl Harbor og derfor forsvare øya.

 

Yamamotos plan var å spre styrkene sine utover et stort område slik at den amerikanske marinen ikke skulle få oversikt over angreps styrkene hans. Yamamotos plan hadde også tatt grunn lag på etterretningsinformasjon som sa at hangarskipene USS Enterprise og USS Hornet som dannet Task Force 16 var de eneste hangarskipene den amerikanske marinen hadde tilgjengelig i stillehavet, USS Lexington hadde blitt senket, og USS Yorktown blitt alvorlig skadet under slaget i Korallhavet .Japanerne trodde også at USS Saratoga var under reparasjon etter et torpedotreff. Dessverre for japanerne betyd deres vektlegging på hemmelighold og overraskelse at de ulike delene av styrken ikke kunne støtte hverandre hvis det kom et amerikanske angrep.

 

Det amerikanske hangarskipet USS «Yorktown» i tørrdokk i Pearl Harbor hvor det ble reparert før slaget ved Midway

 

LANDENES STYRKER

Den japanske admiralen Yamamoto hadde samlet en stor styrke på 11 slagskip, 8 hangarskip, 22 kryssere, 65 destroyere og 18 ubåter. Men siden han delte opp styrken for å overaske amerikanerne hadde Japan bare 4 hangarskip, 150 andre fartøy (blant de 7 slagskip, 10 kryssere og 10 ubåter), 248 hangarskipsbaserte fly og 16 sjøfly tilgjengelig til angrepet. For å samle nok styrker til det kommende slaget ved Midway beordret den amerikanske admiralen Nimitz styrkene sine tilbake fra det sørvestlige Stillehavet.

 

Hangarskipet USS «Yorktown» hadde fått store skader under slaget ved Korallhavet, men marineverftet i Pearl Harbor arbeidet hele døgnet for å reparere hangarskipet. I løpet av 72 timer ble «Yorktown» forvandlet fra et vrak til et fungerende skip. Flydekket ble lappet sammen, hele indre seksjoner ble tatt ut og erstattet av nye og flere nye fly ble overført fra hangarskipet USS «Saratoga».

 

Da hadde Amerika tilgjengelig 3 hangarskip, 50 andre fartøy (blant de 8 kryssere og 19 ubåter), 233 hangarskipsbaserte fly og 127 landbaserte fly fra Midway. En viktig ting amerikanerne hadde som ikke japanerne hadde var radaren som gjorde det lettere å oppdage fiendtlige fly. Amerikanerne hadde også dekodet det japanske kode systemet.

 

USA Tre hangarskip, 50 støtteskip, 233 hangarfly, 127 landbaserte fly	Japan Fire hangarskip, omtrent 150 støtteskip, 248 hangarfly 16 sjøfly
Tap
1 hangarskip 1 destroyer sunket 307 drept	4 hangarskip 1 cruiser sunket 3057 drept

 

ANGREPET BEGYNER

Klokken 06:20 bombet japanske fly den amerikanske basen på Midway. Jagerflyene på Midway forsøkte å forsvare øyen, men de japanske flyene forårsaket store skader. Men de amerikanske luft forsvars kanonene var veldig treffsikker og skadet mange japanske fly. Den japanske angrepslederen så at Midways bombefly allerede hadde lettet og meldte tilbake til hangarskipet at et ekstra angrep var nødvendig for å ødelegge øyens forsvar. Dette var nødvendig siden landingsgruppen skulle kunne landsette sine tropper.

VT-6 TBDs på dekket til USS «Enterprise» under slaget om Midway

 

De bombefly som hadde tatt av før det japanske angrepet bombet nå de japanske hangarskipene. Blant flyene var seks utstyrt med torpedoer. Den japanske flåtestyrken forsvarte seg med små tap mens de fleste amerikanske flyene ble ødelagt.

 

Hangarskipene Enterprise og Hornet sendte ut sine fly kl 07:00, mens «Yorktown» måtte ta imot rekognoseringsflyene sine før det kune sende ut sine fly kl 08:00. Amerikanske operasjoner på flydekket var ennå ikke så effektive som japanerene .De amerikanske flyene gikk til angrep i flere grupper. Dette ødela den totale effekten av de amerikanske angrepene og ga amerikanerne nokk så høye tap.

 

Yorktown etter at den er truffet av 4 bomber

 

De amerikanske flyene begynte å angripe de japanske hangarskipene klokken 09:20, de første som angrep var torpedoskvadron VT-8, fulgt av VT-6, uten jagerstøtte. VT-8 ble totalt ødelagt, og det ble nesten like store ødeleggelser for VT-6 uten at de fikk noen treff på de japanske skipene. De japanske kampflypatruljene, med de raske jagerflyene Mitsubishi Zero gjorde kort prosess med de langsomme og dårlig amerikanske torpedoflyene. På tross av de forferdelige tapene oppnådde de amerikanske torpedoflyene to viktige resultater. De holdt de japanske styrkene ute av balanse, uten ro til å sende ut sitt eget motangrep. Angrepene deres fikk også de japanske kampflypatruljene ut av posisjon.

 

Ved et tilfele kom to formasjoner med amerikanske stup bombere inn samtidi fra nordøst og sørvest. Disse formasjonene kom nå på et veldig bra tidspunkt for å angripe de japanske hangarskipene. Ladet og fulltankede japanske kampfly sto tett sammen på hangardekket da de angrep, bensinslanger lå på kryss og tvers mens de drev på og etterfylte flyene. Og skiftingen av våpent gjorde at bomber og torpedoer var på dekk og ikke i magasinene. De japanske hangarskipene var derfor nå i en veldig sårbar situasjon.

 

Samtidig angrep torpedoflyene i VT-3 hangarskipet Hiryu, men de traff ikke med noen av bombene denne gangen heller. De amerikanske stupbomberne gjorde det bedre. På bare seks minutter hadde stupbomberne gjort sine angrep og etterlatt sine mål i flammer. Akagi hadde blitt truffet av en bombe og en bombe som bommet, men som allikevel skadet roret. Soryu ble truffet av tre bomber og Kaga av minst fire bomber. Ale de tre hangarskip var ute av kampen og ble etter hvert forlatt og senket. Etter flyangrepene avfyrte den amerikanske ubåten «Nautilus» torpedoer mot hva mannskapet trodde var Soryo.

 

Japanske bombefly.

 

«Hiryu» var nå det eneste kampklare japanske hangarskipet og det begynte raskt et motangrep. De første japanske stupbombere skadet Yorktown kraftig, men mannskapet klarte å få kontroll over skadene. Selv om japanerne håpet å få jevnet ut tapstallene ved å slå ut to hangarskip med vert sitt angrep, måtte det et nytt angrep til før Yorktown var ødelagt. De to andre hangarskipene var uskadet. Amrikanerene prøvde å rede Yorktown, men det ble torpedert av en japansk ubåt. Den samme ubåten senket også jageren USS Hammann som hadde blitt sendt for å hjelpe mannskapet på Yorktown.

 

 

USS «Yorktown» i brann etter det første angrepet mot hangarskipet

 

Senere fant amerikanske rekognoseringsfly det Japanske hangarskipet Hiryu. Da sendte den amerikanske marinen ut et siste angrep som etterlot henne synkene.

 

Amerikanerne var klar over at de hadde vunnet en stor seier, men admiralen Spruance var ikke sikker på hvor store styrker japanerne hadde igjen. Så han behold alle styrkene på vakt.

 

Hangarskipet USS «Yorktown» blir truffet av en japansk torpedo

 

En styrke med japanske kryssere ble sent ut for å bombe øya om natten. Men klokken 02:30 beordret Yamamoto sine styrker til å treke seg tilbake mot vest. Under tilbaketrekkingen om natten seilte de i tett formasjon, de japanske krysserne fikk da store tap. De så en amerikanske ubåt og utførte en kursforandring. Den japanske krysseren Mogami tok feil under kursforandringen og kolliderte med skipet Mikuma. De neste dagene angrep først fly fra Midway og så hangarskip de to skadede krysserne og lyktes å senke «Mikuma».

 

Den japanske krysseren «Mikuma» rett før den sank

 

AVSLUTNING

Ødeleggelsen av fire av Japans seks store hangarskip var et voldsomt stort tap. Disse skipene ble ikke erstattet før i 1945. I mellomtiden hadde USAs marine laget flere enn femti store og middelstore hangarskip, og mange eskortehangarskip.

 

Etter å ha vunet en stor seier over den japanske marinen trakk de amerikanske styrkene seg tilbake. Den japanske marine hadde tapt fire av sine seks store hangarskip. Den japanske marinens opprasjoner i Stillehavet hadde nå amerikanerne satt en stopper for.

 

Det har vært lærerikt, men vanskelig å finne stoff om slaget. Men det stoffet jeg har funnet har vært lærerikt og utfyllende. Jeg har for eksempel funnet ut at Japan nesten vant over den amerikanske marinen, det var bare masse flaks og dyktig het at Amerika vant.

LITTERATURLISTE

http://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Midway

http://filmarkivet.dimag.no/2006/08/battle-of-midway-1942.html

Krigen i stillehavet av Peter Chrisp Flachs forlag 2003

http://www.godoy.no/weber/2verdskrigweb/PeterAlf03/Midway.htm

http://www.futura-dtp.dk/SLAG/SlagM/Midway.htm

http://www.history.navy.mil/photos/events/wwii-pac/midway/midway.htm

Japan slår til (Annen Verdenskrig) av Arthur Zich Gyldendal norsk forlag 1997