Innholdsfortegnelse:

Innledning

J. Smith, og Smiths venner generelt

Et blikk ut i verden

Barna i Smiths venner

Høytider og tradisjoner

Spørsmål og svar

Oppsummering av et intervju med Anita

Avslutning

Kilder

 

Innledning

Jeg har valgt å skrive om Den Kristelige Menighet, som er kalt Smiths Venner. Jeg har valgt denne menigheten fordi den er litt forskjellig ifra den menigheten jeg er døpt i, altså Den Norske Kirke. Og jeg viste ikke så mye om den enn at jeg hadde hørt navnet, før jeg begynte på oppgaven. Jeg vil prøve å formidle fakta om menigheten, hva de mener og hva de tror.

 

Jeg syns det er viktig i få med litt om menigheten slik den er sett utenifra. Det er fordi jeg selv ikke er personlig kristen. Jeg har valgt å skrive en liten oppsummering av et intervju med Anita som var tidligere medlem av den kristelige menigheten.

 

Jeg har skrevet en mail til menigheten der jeg har spurt om spørsmål. Mailen fikk jeg svar på. Jeg har prøvd å ringe til forsamlingslokalet i Tinnveiveien, vest for Kristiansand sentrum, men har ikke fått svar. Men jeg føler at jeg har funnet det stoffet som trengs til de kravene denne oppgaven har så jeg lot det være.

 

Johan Oscar Smith og Smiths venner generelt

Smiths Venner ble stiftet i Norge under første verdenskrig av marineoffiseren Johan Oscar Smith som er født i 1871. Han har alltid hatt en sterk tro på Gud og Bibelen. Han så oppgjennom livet sitt hvordan ukristne mennesker levde og syndet. Det ga han et syn som også i dag er hovedprinsippet i Smiths Venner. Han forkynte en tro om at mennesker bevisst kan leve etter kristendommen uten å synde. Med godt resultat, og etter hvert ble det dannet menigheter

langs norskekysten.

 

Smiths venner er bygget opp på kristen tro i Norge. I disse dager er det rundt 7 000 til 8 000 venner som er fordelt på rundt 30 samlinger. Hovedlokalet ligger i Vestfold, utenfor Tønsberg og blir kalt Brunstad. Det blir holdt årlige stevner der som rundt 8 000 tilreisene venner møter opp til feiring og forsoning.

 

Her i Kristiansand ligger forsamlingslokale i Tinnheiveien vest for Kristiansand sentrum. Det er ca. 150 som regner seg som med i Kristiansand. De teller ikke medlemmer og

skriver ingen inn eller ut, derfor er ikke tallene helt konkrete. Lederne er Magne Larsen og Thomas Nilsen. Lokalet de bruker er ikke noe spesielt, men et stort og lyst rom. De har møter hver uke, som regel på søndager, men også av og til på andre ukedager.

 

Generelt for alle ukemøter i Norge er rommet fult av mennesker, noen står og noen sitter. Kvinnene går i skjørt og har håret tildekket av et skaut, for ikke å blotte håret for Gud. Alle reiser seg og en mann holder en tale som er uforståelig. En annen mann oversetter det han sier som skal komme rett fra Gud. Alle lytter til og er helt stille.

 

Troen

Bibelen er veldig sentral, og i deres hverdag blir den bokstavelig talt kopiert. Et eksempel er at de fleste kvinner i menigheten går i lange skjørt og har langt hår helst flettet eller satt opp. Og det er fordi i Det Gamle Testamentet står det at en kvinne ikke skal gå i mannsklær og omvendt. I et av Paulus brev står det videre at det er en skam for jentene å klippe håret kort. Og gutter skal ikke la håret vokse.

 

Bibelen er det eneste trosfundamentet de har. De tror på at Jesus ble frelst, men uten å synde. Jesu liv, fristelser, kamper og seier har og stor betydning for dem.

 

Et blikk ut i verden

I dag er Smiths Venner et internasjonalt kristent trossamfunn. Det er rundt 25 000 – 35 000 medlemmer av Smiths Venner spredt rundt i omkring 50 land. Smiths Venner er en misjonerende organisasjon. Den har derfor en bred utvidelse i verden. Den er veldig utbredt i Tyskland og Nederland. I Afrika ser vi i dag en stor utvikling. I USA kom de for fullt på 1960 tallet, og i Sør-Amerika kom de på 1970 tallet.

 

Barna i Smiths Venner

Menigheten mener det er viktig med omsorg og trygghet. Og det ansvaret ligger på foreldrene. Barna går på vanlige skoler, men er ikke med på arrangementer og turer som skolen arrangerer. De har istedenfor egne fritidstilbud i menigheten for barn og ungdom. Gutter og jenter har samlingssteder hver uke eller annenhver uke. De drar på turer som kanoturer, fjellturer, rafting, fjellklatring og overnatting i snøhule osv.

 

Barna er ofte med på aktiviteter som, fotball, ridning men ikke med andre barn utenfor menigheten. Mange av dem interesserer seg for instrumenter og bruker mye tid på å lære seg å spille.

 

Familiene som er medlem av menigheten er ofte stor, de har ofte mellom 7-13 barn. Og det skyldes av at menigheten er mot prevensjon og abort.

 

Høytider og tradisjoner

Smiths venner feirer religiøse høytider relativt likt som andre norske menigheter. Giftemål foregår i Tinghuset, der de blir viet av sorenskriveren. Etterpå er det feiring i et lokale, hvor det holdes taler til brudeparet. En, ei som er medlem av menigheten kan ikke gifte seg men en, ei utenfor menigheten. Den som ikke er medlem må melde seg inn før de kan gifte seg. Skilsmisser forekommer veldig sjeldent, og vis man først har skilt seg kan man ikke gifte seg på nytt, med mindre ektefellen ikke lenger lever.

 

Menigheter har ikke noe konfirmasjon. Men isteden har de et bibelkurs i et halvt år en gang i uka som avsluttes med en menighetsfest i 14 til 15 års alderen.

 

Man blir ikke døpt som barn, men de praktiserer voksendåp. Og det er fordi de mener at man først som voksen er klar for å ta egne valg.

 

Nattverd holdes med ulike mellomrom i de lokale menighetene. De holder nattverd for ”å minnes det store frelsesverk Jesus gjorde for oss, og det verk han vil gjøre i oss”.

De ferier bursdager og 17. mai på samme måte som andre familier i Norge.

 

Spørsmål og svar

Jeg sendte en mail til Harald Almås som er kontaktperson for elever og lærere og andre som trenger mer informasjon om Den Kristelige Menighet enn det som finnes på hjemmesiden deres.

 

Hvorfor heter dere Smiths Venner?

Smiths venner er et navn andre har satt på oss for å skille oss fra andre evangeliske trossamfunn. Smiths venner, eller menigheten som vi selv ofte kaller oss, er et norsk trossamfunn etter Johan Oscar Smith. Smith ville egentlig ikke at vi skulle ha noe annet navn enn å kalle oss kristne. Det ville bare føre til partidannelse, og det er bare Jesu navn vi kan bli frelst ved. Derfor er navnet kristen godt nok, mente han.

Hva legger denne menigheten mest vekt på?

Vektlegging: Vår vektlegging er tosidig 1. Jesu soningsdød for oss 2. At vi

kan vinne fram til seier over bevisste udyder og synder ved tro på Guds kraft.

 

Hvordan behandler familien i Smiths Venner personer som har forlatt dette trossamfunnet?

Vi har ingen innskrivning (bortsett fra en telling som ajourføres med hensyn til statlig støtte til kirkesamfunn), og enhver norsk borger kan fritt velge livssyn fra fylte 15 år. Det skjer hvert år at noen, særlig unge, vil prøve livet utenfor vårt samfunn. Vi har ingen tradisjon for å holde slike innenfor, og det ville heller ikke være ønskelig å tvinge unge inn i et livsmønster de selv ikke ønsker. Selvfølgelig vil nok foreldrene gjerne prøve å påvirke en slik avgjørelse med milde råd, men forsøk på tvang eller trusler er ikke etter Bibelens ånd og er helt uakseptabelt. Det ligger i det å være kristen å være både romslig, tolerant og å elske medmennesker uten betingelser, og da selvfølgelig særlig sine egne barn eller søsken. Å "fryse ut" noen eller å ignorere dem er ikke etter Jesu ord.

Hvordan ser Smiths Venner på homofile?

Vårt personlige syn betyr lite i forhold til Bibelen. Både det gamle og det nye testamente taler tydelig og klart om blant annet homofil praksis. Bibelen beskriver helt tydelig og klart homofil praksis som synd. Ifølge Bibelen skal de som lever i slike synder ikke arve Guds rike. Spørsmålet blir derfor om en tror på Bibelen eller ikke. Vi kan ikke sette oss ut over Bibelens ord om disse ting. Det ville være å gjøre Gud til en annen enn det han åpenbares som i Bibelen, eller å tvile på at Bibelen er Guds ord. At støtte til homofil praksis i dag er moteriktig, og at et bibelsk syn nærmest framkaller hets, gjør ikke saken bedre.

Takk til deres svar!

 

Oppsummering av et intervju av Anita

Anita er 30 år og meldte seg ut da hun bare var 15 år gammel. Hun ble født inn i menigheten pga. foreldrene var medlemmer. Oldefaren hennes Elias Aalaksen var med og hjalp Johan Oscar Smith med grunnleggingen av menigheten.

 

Hun sier det er veldig få som melder seg ut av menigheten, og det skyldes bland annet at det er vanskelig og tøft. Man blir utstøtt av sin egen familie og blir fullstendig utvist av menigheten. Rett etter hun meldte seg ut, var det så tøft for henne at hun like gjerne kunne dø.

 

Da hun var 13 år gammel ble hun fratatt alle buksene sine og hun måtte gå i skjørt. De hadde en seremoni der de brant alle buksene på et bål. Nå var hun ”liksom” blitt voksen.

 

De mener verden utenfor er full av syndige mennesker. Derfor er ikke barna med på det som andre barn er med på. Nettopp fordi dem ikke skal bli frista til å gjøre ting som ikke er lov. De arrangerer derfor egne turer og leirer. Da hun var liten var det begrensninger. Hun fikk ikke lov og drikke cola eller tygge tyggis. For tre år tilbake var det ikke lov og nyte alkohol, men menigheten ble splittet i to til ”Smiths Light” og ”DKM”. S. Light holder de gamle reglene, og er mer ekstreme enn DKM. Dem som regner seg som DKM har lov og drikke alkohol så lenge dem ikke blir fulle. De følger for det meste Det Nye testamentet, mens S. Light følger Det Gamle Testamentet.

 

Avslutning:

Jeg har lært mye om Smiths Venner etter jeg har skrevet om dem. Har funnet ut hvordan dem lever og hvordan de tror. Jeg syns både har vært positivt og negativt. Jeg har skrevet mail til dem og fått svar på det jeg lurte på. Jeg har skrevet mest generelt om Smiths Venner fordi det var vanskelig for meg å finne informasjon om den lokale menigheten.

 

”Vennene” tar veldig godt vare på hverandre og er sosiale sammen på mange måter, som jeg syns er positivt. En negativ ting er det at barna ikke får omgås så mye med andre barn, og de må rette seg til dem innenfor menigheten. Det at man blir utstøtt av familien fordi man velger en annen tro eller ikke ville ha noe tro, gir meg et negativt inntrykk til menigheten. Jeg føler også de har en litt kvinneundertrykkende holdning og de har en gammeldags holdning til ting.

 

Men jeg syns det har vært spennende og jobbe med dette prosjektet, og jeg har tatt lærdom av det.

 

 

Kilder:

http://www.smithsvenner.no/ (hjemmeside)

http://www.brunstad.com/ (hjemmeside)

http://www.oslo-katedral.vgs.no/religion/religion.php?id=smiths

http://www-bib.hive.no/tekster/lu/moe-s/smiths-01/

http://www.dagbladet.no/nyheter/2002/09/16/348914.html

 

[email protected] (e- mail add.)

 

”Ditt distrikt”. 2004/2005 (Telefonkatalog)