Fakta om Snorre

Islendingen Snorre Sturlason ble født i 1179. Han ble født på Hvamm, men vokste opp i et lærd miljø hos sin fosterfar Jon Loftson på Odde, og ble valgt til lovsigemann i en alder av 35 år. Familien hans var den mektigste på Island. Men slektsfeider og politiske stridigheter i Norge kostet ham livet. I 1241 norske leiemordere drepte ham mens han gjemte seg i kjelleren i huset sitt. Leiemorderne var sendt på order fra kong Håkon Håkonson av Norge.

Kongesagaene

Snorre brukte 10 år på å skrive sagaene (fra 1220-1230). De har blitt ført videre gjennom tiden av munker som skrev de av for hånd helt til trykkerikunsten kom. Kongesagaene til Snorre er nå i dag en av de mest verdifulle kunstskatter vi har i Norge. Sagaene innholder til og med at Snorre prøver og få de norske kongene til stammer tilbake til Odin. Så sagaen inneholder disse kongene: Odin og ynglingene, Halvdan svarte og Ragnhild, Harald Hårfagre, Håkon den gode, Håkon jarl, Olav Tryggvason, Olav den hellige, Magnus den gode, Harald Hardråde, Magnus Berrføtt, Sigurd korsfarer, Øystein kirkebygger, de stridbare sønnene Magnus, Harald og Sigurd, Inge Krokrygg, Sigurd Munn og sist, men ikke minst: Magnus Erlingsson. Det er mange kjente replikker i Sagaene som for eksempel Einar Tambarskjelve sin bue. I slaget hvor Olav Tryggvason døde sloss Einar som bueskytter. En dansk skytter treffer buen hans så det smeller høyt. Olav roper: Hva smalt så høyt?

- Norge ut av din hånd, konge, svarer Einar.

- Det er vel ikke så stort smell, sier Olav, ta min bue og skyt med den!

Einar tar buen, og spenner av, men da går buen forbi pilodden.

- For veik, for veik er kongens bue, roper han ut og kjemper videre ved siden av sin konge med sverd og skjold.

Hva hadde dette med språket å gjøre?

Snorre var en av de første som samlet alt om de norske konger og skrev det ned så det ble husket for ettertiden. Han skrev det også på vårt språk som var da ganske sjeldent at folk skrev på. Uten Snorre ville vi vist utrolig lite om dette temaet. Han skrev jo i detalj om alle kongene i Norge pluss noen flere for alle han skrev om var ikke i et enevelde over Norge, men de hadde mye og si for hvordan den neste kongen kom.

Eksempel på hva han skrev om de forskjellige kongene

Harald Hårfagre

Harald ble konge etter at farens hans døde og da var han 10 år gammel. Han var ikke konge over hele Norge bare en liten bit av landet. På en gård i nærheten bodde en kvinne som het Gyda. Harald likte henne veldig godt og ville bli sammen med henne. Han sendte noen menn til å spørre henne om de skulle være kjærester. Hun svarte: ”Aldri i verden om jeg blir sammen med en liten småkonge som Harald. Jeg skjønner ikke at noen av kongene i Norge vil bli konge i hele Norge og samle det til et rike som i Danmark og Sverige.” Dette sa hun før hun kastet dem på dør. Mennene sa dette til Harald og sa at han burde sende soldater etter henne fordi hun var så frekk. Da svarte han: ”Gyda har ingenting galt gjort. Jeg skjønner ikke at jeg ikke har tenkt på det selv. Jeg skal verken klippe håret eller kjemme skjegget før Norge er satt sammen til et land.”

Slik starte Harald krigen om Norge. Han samlet en enorm hær og marsjerte nordover og alle bønder de støtte på tvang ham til ta ham til konge. De som nektet fikk gården brent ned til grunnen. Han ned kjempet mange andre småkonger uten store problemer, men han sloss ikke mot alle kongene, mange kom for å be om fred så det ikke skulle bli problemer for dem. Disse som gjorde dette ble venn med Harald og hjalp han. Han satte en jarl i vært fylke og de sørget for at alle betalte skatt. Jarlene måtte også stille med menn til hæren hans. Da han kom til Trondheim lagde han en stor festning/borg som het Lade. Her hersket ham over sine områder sammen med halvøyjarlen Håkon Grjotgardsson som hersket over kysten videre oppover. Harald giftet seg med hans datter Åsa. Han fikk mennene til å bygge store og flotte vikingskip til ham så han kunne ta seg av kysten sørover.

Slaget ved Solskjel

Småkongen Solve Klove likte ikke at Harald tok så mange områder. Han samlet et råd med mange høvdinger fra Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. De ble enige om å seile mot Harald og drepe han og troppen hans. Ved Solskjel møtte de to enorme hærene. Harald ba mennene binne sammen båtene med et tau så de ikke skulle flyte fra hverandre. Soldatene kastet spyd og stein gjennom luften mot motstanderne, noen skjøtt også med pil og bue. Hårfagre slo seg løs og hoppet over til fiendes båt og sloss som en berserk. Det ble store tap på begge sider, men etter en stund satte Solve og mennene hans på flukt. Noen hoppet i vannet og noen rodde for harde livet. Dette slaget førte til at Harald Hårfagre tok over Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Etter dette dro han tilbake til Lade.

Slaget ved Hafrsfjord

En dag kommer et sendebud sørfra med dystre nyheter til kongen. Småkonger fra Hordaland, Rogaland, Agder og Telemark har gått sammen for å bli kvitt ham. Harald gir straks beskjed til sine soldater om å gjøre klar langskipet. De setter seil mot Hafrsfjord.

Sverd, skjold og spyd blinket i solen da de to hærene nærmet seg hverandre. Det ble et langt nådeløst og blodig slag. Et regn av piler haglet over båtene, og larmen fra soldatene var veldig sterk. En skald som var i nærheten sier om slaget:

”Berserker remjet der striden raste, ulvhedner ulte og jernvåpen skalv.”

Etter en lang og hard kamp seiret Harald og ble deretter regnet som konge over hele Norge.

Avslutning

Snorre endte sitt liv i en alder av 62 år og på den tiden han levde klarte han å skrive en av de mest dyrebare bøker i norsk historie. Den versjonen du kan kjøpe i butikken er utrolig tung og hard og lese så derfor er det blitt laget en barneversjon som er veldig bra.

Kilder:

Snorre, fortellinger fra kongesagaene gjenfortalt av Per Anders Johansen, Schibsted forlaget og Norsk 7-9 litteraturhistorie.

Slutt!