Sola består av ca. 70% hydrogen og 28% helium. Alt annet kalles ”metaller” og utgjør mindre enn 2% . Solas energiproduksjon skyldes at flere små kjerner slås sammen til en større. Massen av denne kjernen er litt mindre enn summen av massen til de små, fordi at noe av massen omdannes til energi. Denne prosessen produserer energi i sola, og dermed også energien på jorda. Hvert sekund omdannes 700 millioner tonn hydrogen til 695 millioner tonn helium og 5 millioner tonn energi.

Hvert år mottar jorda 15 000 ganger mer solenergi enn menneskene bruker. Sola gir 1500 ganger mer energi til Norge enn vi bruker. Sola er en fornybar energikilde. Men hvordan kan man utnytte strålene til å danne energi? Er det lønnsomt i forhold til økonomi og miljø? Sola er kilden til alt liv på jorden. Energien i strålene treffer jorden og varmer den opp. Effekten av denne stålingen er strømninger i vann og luft som vi bl.a. kan bruke i vannkraftverk eller vindmøller.

Man kan bruke sola for å varme opp noe ved aktiv eller passiv soloppvarming (også kalt termisk solenergi). Vet passiv soloppvarming bygger vi husene våre sånn at vi skal ta vare på de solstrålene som treffer boligen vår. Solvarmen kan brukes direkte ved at glass slipper igjennom varmen i form av ”kortbølge stråling”. Varmen absorberes av gulv, tak, vegger og møbler og gir varmen fra seg igjen i form av ”langbølget stråling”. Glasset absorberer eller reflekterer denne langbølgede varmestrålingen slik at den ikke slipper ut igjen. I dag gir solen et tilskudd på mellom 2 og 4 TWh per år til rom oppvarming. Det dekker 10-15% av oppvarmingsbehovet og tilsvarer en verdi på ca. 2 milliarder kroner!

Ved aktiv soloppvarming absorberes solstrålene i en solfanger man kan ha på taket. Deretter transporteres det som varme til det stedet som skal varmes opp. Solvarmeanlegget kan være et fellesanlegg som transporterer varmen gjennom et rørsystem til f.eks industribygg, badeanlegg eller vanlige bygninger. Eller så kan det være en del av en bygning som ofte har andre funksjoner enn å bare varme opp bygningen. En solfanger kan f.eks erstatte taket. Solfangeren er ofte bygget opp av en svart væske, eller luftkjølte plater med isolasjon bak og langs kantene. Over solfangeren er det som oftest et gjennomsiktig glass som minsker tapet av varme. Væske eller luft transporterer nyttig varme bort fra solfangeren. Et aktivt solcelleanlegg kan dekke opp til 30% av varmebehovet til en bolig.

Man bruker ofte solenergi til å danne varme eller elektrisk energi. Solstrålene kan omdannes til elektrisk energi ved hjelp av solceller. Det finnes forskjellige typer solceller, men de vanligste består av tynne skiver med siliciumceller, som er elektrisk forbundet i serie.. De kalles ”mono- eller polykrystaline solceller”. Forskjellen er at de monokrystallinske virker litt bedre. Når solstrålene treffer solcella slår den løs elektroner som danner energi. Energien i solstrålene blir absorbert og omgjort til elektrisk energi. Solcellene produserer mest når de får direkte sollys, men de produserer også når det er overskyet, bare mindre.

Man kan også bruke solkraftverk for å omgjøre solstrålene til energi.

Solenergi kan fokuseres og gi konsentrert energi ved hjelp av speil som følger solens bevegelse. Refleksjonene dreies og sollyset blir fokusert mot et oljefyrt rør. Varmen i oljen driver en turbin som gir elektrisk strøm. Ved riktig forhold kan konsentrert solstråling gi varme høyere enn 3000°C.

Andre typer solkraftverk har mange speil som kan dreies om to akser. De følger automatisk sola og fokuserer solstrålene mot en beholder som produserer damp. Det negative med disse solkraftverkene er at det bare er direkte sollys som kan fokuseres, noe som gjør at det er liten vits å ha det her i Norge hvor det er så mye overskyet vær.

Den måten som vil være altuelt å bruke sola til i Norge, er bruk av solfangere til å varme opp vann. Denne oppvarmingen er veldig enkel. Svarte legemer absorberer alt av synlig lys og varmes opp. Varmen gis videre til et ”åresystem” som er fylt med væske. Mellom forbrukeren og solvarmeanlegget er det en varmeveksler. Hit kommer vesken ned fra et rørsystem og blir avkjølt. Varmevekslerem er vanligvis bygd inn i vanntanker, som virker som kortidslager. For de fleste private hus i Norge vil det kun være aktuelt å bruke vann som er varmet opp av sola som bruksvann, og ikke for å varme opp huset. Varmesystemer som går på vann er lite utbredt i Norge.

Solenergi er en av de mest miljøvennlige energikildene. Bruk av solenergi har ingen kjente konsekvenser for dyr og planter. Solceller av annet materiale enn silicium kan inneholde miljøfarlige materialer. Dette setter spesielle krav til framstilling og avfallsbehandling. Dette gjelder også for batterier til frittstående solcelleanlegg.

Strøm fra sol er fortsatt en veldig dyr energikilde, og lønner seg bare på hytta, båten, eller andre steder der energi ikke kan overføres gjennom en kabel. Men det vil antakeligvis bli den viktigste energikilden i fremtiden. Norge har 100 000 solcelleanlegg, noe som er fler anlegg per innbygger enn noe annet sted i verden. Over 2000 fyrlykter langs kysten går på solceller. Hvis staten er interresert og kostnadene fortsatt synker, vil solvarmeanlegg bli aktuelt i mange hus. For store bygg og idrettsanlegg kan solvarmeanlegg være lønnsomt. På sommeren vil et hotell eller en svømmehall spare mye på å ha et slikt anlegg.

Sammenliknet med nabolandene våre har statlige bevilgninger til solenergi vært svert begrenset.

Her ser du Norges statlige bevilgninger fra 1979-99:

For å sammenlikne har svenskene hatt solvarme gående i 3 år og har et budsjett på 30 millioner svenske kr for solenergi. Mens Norge derimot har det samme budsjettet for alle fornybare energikilder i et år. ”Det trengs gjennomtenkte politiske prosjekter for å støtte installasjon av solvarme”.

Kilder:

http://www.solenergi.no/

www.solvind.no

http://it-student.hivolda.no/prosjekt/v01_lokal/919-Alternativ_Fornybar_Energi/solenergi/

www.naturforvaltning.no