Søren kirkegård: Kirkegård er en dansk filosof. Han ble født i København 1813 og døde i 1855, bare 44 år gammel. Han regnes som opphavsmann til den filosofiske retningen eksistensialisme. Det er en tankeretning som er opptatt av menneskets liv med vekt på ansvar, frihet og valgmuligheter. Hva vill det si å leve? Hvilke valg har vi? Hva gjør vi med mulighetene våre? Hva er ansvar? Er sentrale spørsmål for eksistensialistene.

 

Kirkegård mente at livet er et resultat av egne valg. At man mister seg selv hvis man bare mener det flertallet mener. Han mente at alle har frihet til å velge å bli seg selv ved stadig å velge. Hvis man ikke tok sine egne valg, levde man heller ikke et ordentlig liv. Alle valgmulighetene er forbundet med angst. Frykt og angst er to forskjellige ting, frykt er forbundet med konkrete ting som, mørke, vann eller høyder. Angst er knyttet til det og være seg selv. Friheten til å velge kan kjennes som en byrde og være forbundet med angst.

 

Alle mennesker lever i en rekke roller, som for eksempel å være skoleflink, opprører, idrettsutøver eller vegetarianer. Det viktige spørsmålet er: Er det jeg som er denne personen? Eller er det andre som venter at jeg skal leve slik? Jeg lever bare et ekte liv når rollene er et resultat av mine egne erfaringer og valg.

 

Kirkegård beskriver livet som en mulig reise på tre ulikestadier. Det første stadiet kaller han det estetiske stadiet. De som lever på dette stadiet er bare en tilskuer, de bare ser på og nyter alt livet byr fram. De lever et egoistisk liv og tenker bare på seg selv. En estetiker er bare opptatt av det ytre, han tror ikke livet er noe mer en det han kan se og lever i sus og dus. Estetikerne er ikke ansvarlige og vil oppleve en tomhet i livet. Det etiske stadiet er det andre. En etiker er mer ansvarlig og prøver å gjøre gode ting. Han vurderer mulighetene opp mot hverandre, og tar mot til å velge det som føles riktig. Da er man blitt deltaker i sitt eget liv. Det tredje stadiet kaller han det religiøse. Mennesket har en lengsel etter en dimensjon utenfor seg selv. Når vi mennesker erkjenner denne lengselen og foretar valg i forhold til den har de kommet til det religiøse stadiet. Bare når mennesket åpner seg for den religiøse lengselen vil de være helt seg selv.

 

Karl Marx: Ble født i tyskland. Han kalte den lille byen Trier, som han ble født i, for en liten ynkelig ravnekrok, full av sladder og latterlig lokalpatriotisme. Marx hadde en sterk personlighet, han var full av energi og viljestyrke.

 

I motsetning til Kirkegård kritiserte Marx religionen sterkt. Tanken på frelse i neste liv gjorde så folk ikke prøvde og forbedre samfunnet. Han mente at virkeligheten var menneskeskapt, ikke gudeskapt. Marx kalte sin filosofi for ekte humanisme. Marx sitt menneskesyn gikk ut på at mennesket er sosialt, derfor kan vi bare utvikle oss i ett fellesskal. Det er gjennom arbeid at mennesket skaper sin identitet, og det er i felleskap mennesker lever ut sin egenart.

 

Idealsamfunnet ifølge Marx er et samfunn der alle skulle yte ut fra sine forutsetninger og få det de hadde behov for. I dette samfunnet var det staten som eide alt, han var imot privat eie fordi han mente det førte til egoisme. Et klasseløst samfunn, med felleseie kalles et kommunistisksamfunn. Han mente at når arbeidere måtte arbeide 12 timer, og barn måtte jobbe for at familien skulle overleve, ble den frie og bevisste virksomhet som skulle kjennetegne menneskelivet borte. Marx ville ha et kommunistisksamfunn så det ikke skulle være pengene som bestemte alt.

 

Kvinnene var avhengige av mannen, fordi han var den som hadde penger. I ett klasseløst samfunn kunne ekteskapet være bygd på selvstendighet og likeverd. Ved og leve i likeverdig felleskap kunne kvinnen realisere sin identitet som menneske.

 

Arbeiderne måtte få mer makt, men de som hadde penger og makt ville ikke gi fra seg det. Marx mente at en forandring måtte skje gjennom en revolusjon. Den gjellende samfunnsordningen måtte styrtes med makt.

 

Sigmund Freud: Var av jødisk familie. Han ble moren sin yndlings gutt. Hun mente at skjebnen hadde bestemt han til noe stort. Freud ble spesialist på nervesykdommer. Det var han som utarbeidet behandlingsformen psykoanalyse.

 

Det er alltid en spenning mellom mennesket og dets omgivelser mente Freud. Det kan være motsetninger mellom drifter, behov og ønsker, og de krav og forventninger omgivelsene har. Når disse motsetningene blir for store setter de spor på underbevisstheten. Dette kan føre til alvorlige sammenbrudd.

 

Freud mente at seksualiteten var en viktig drivkraft i menneskenes liv. Han ble upopulær da han sa at barn også har seksualitet.

 

”drømmetydning” er den viktigste boken Freud har gitt ut. Han var veldig opptatt av nettopp drømmetydning.

 

Freud og Kirkegård hadde ett veldig forskjellig menneskesyn. Kirkegård mente at livet er et resultat av valg vi tar, mens Freud mente at det ikke er vi som styrer handlingene. Det var ofte impulser fra det ubeviste, drømmene og seksualiteten som styrer. Freud hadde naturalistiske synspunkter. Naturalisme er en filosofisk retning som går ut på at mennesket styres av medfødte, naturlige mekanismer.

 

Mange av de konfliktene vi strever med har sitt utgangspunkt i barndommen, mente Freud. Hvis vi opplever noe vanskelig i barndommen vil vi prøve å glemme det. Men det vil alltid ligge i underbevisstheten. Det preger oss på forskjellig måte senere i livet. Noen kan bli fysikk syke og få anfall, noen kan få smerter i muskler, mage eller hode, mens andre kan skjenne seg nedtrykt.