Sosialdemokratene var en stort politisk sammenslutning som fikk filialer i veldig mange europeiske land.

Hva vil sosialdemokratiet? Man kan si at sosialdemokrati er en sosialisme satt i kapitalismens rammer. Men sosialdemokrati handler mer om reformer enn revolusjoner. Sosialdemokratiet ønsker å reformere kapitalismen slik at sosiale krav kommer fram i statens politikk.

Med 1917 revolusjonen i Russland kom det en splittelse i sosialdemokratiet, der man fikk tilhengere og motstandere av revolusjonen. Kommunistene var tilhengere av revolusjonen, men sosialdemokratene var motstandere. Det kom en avskalning der de revolusjonære/kommunistene gikk ut. Så sosialdemokratiet ble den ikke voldelige reformpartiet.

Men hva slags økonomi ønsker sosialdemokratiet? De ønsker en blandingsøkonomi. Et motto for dette kan være: ”Så mye konkurranse som mulig og så mye planlegging som nødvendig.” Med blandingsøkonomi menes en blanding av det kapitalistiske prinsippet og sosialistiske plan. Sosialdemokratiet ønsker et element av det kapitalisme med graden av fritt marked, og de ønsker et element av sosialistisk planøkonomi (disse blir ofte betegnet som de 2 vektskålene i sosialdemokratiet, det er på en måte en dobbelhet i ideologien). I det sistnevnte ligger programmet om utdanningsmuligheter til alle, trygdeordninger, osv. Den sosialistiske planøkonomien har kommet inn i form av skatt. Felles for sosialdemokratiet er anerkjennelsen om at man må la en viss kapitalisme kjøre for å få en frihet stor nok til å ha en industristat som gir overskudd, og den andre siden er det at man må begrense det noe ved å kreve inn skatter slik at man får penger til trygder og annet.

Sosialdemokratiet ønsker ikke at staten skal eie alle produksjonsmidlene, men at staten skal eie noe av produksjonsmidlene. At man får en sosialistisk ansvarsoppgave inn i staten.

Sosialdemokrati er en ideologisk retning innenfor den sosialistiske tradisjon som bryter med Karl Marx sine tanker om revolusjon og proletariatets diktatur. Sosialdemokrater godtar de parlamentariske spillereglene og arbeider for en gradvis demokratisering av beslutningsprosesser og sosiale reformer i samfunnet. Sentralt i sosialdemokratenes samfunnsmodell står blandingsøkonomi, sosial utjevning og en aktiv velferdsstat. De sosialdemokratiske partiene står sterkt i de skandinaviske land, og disse partiene går både inn for samarbeid med private kapitalinteresser og en omfattende utbygging av sosiale velferdsordninger og offentlig sektor.

Historisk

Historisk har begrepet skiftet innhold. Tidligere har dette begrepet hatt et langt bredere innhold, og også inkludert kommunister, blant andre Lenin kalte seg også sosialdemokrat før første verdenskrig. Marx og Engels vegret seg mot begrepet, da de mente det var upassende for en bevegelse som hadde et klasseløst samfunn som mål. De mente at demokrati er en form for diktatur som forutsetter samfunnsklasser. Engels uttalte på slutten av sitt liv at begrepet fikk «passere» siden den sosialdemokratiske bevegelsen på den tid var kommunistisk.