Sosialisering
La oss tenke oss at du er i et jobbintervju, og du blir bedt om å fortelle om deg selv. Det forventes at du trekker fram dine sterke og svake sider, og at du gir uttrykk for dine meninger om og holdninger til samfunnet rundt deg. Når du forbereder deg til intervjuet, spør du deg kanskje selv: Hvem er jeg egentlig? Hvordan har jeg blitt den jeg er, og hva ønsker jeg å få ut av livet?

 

<bilde>	<bilde>
<bilde>
Mobbing er en negativ sanksjon.
<bilde>

Den du er akkurat nå, er et resultat av påvirkning fra mennesker du har omgitt deg med i familien og nærmiljøet, og det du har lest, hørt og sett i massemediene. Den prosessen hvor vi tar opp i oss alt vi lærer fra vi er nyfødte til vi blir gamle, kalles sosialisering. Det er gjennom sosialiseringen vi lærer oss hvordan vi skal fungere i samfunnet, og hvilke regler og verdier vi skal følge.

Vi skiller mellom to hovedtyper sosialisering: Den første kalles primærsosialisering, der sosialiseringen foregår i hjemmet med mor og far. Dette foregår i begynnelsen av livet ditt. Senere blir det ektefelle og barn som står for primærsosialiseringen. Sekundærsosialisering er den sosialiseringen som foregår utenfor hjemmet, blant venner, på skolen, i idrettslaget eller i speideren. Sosialiseringen foregår hele livet. Vi forandrer oss, og endrer våre holdninger etter hvert som vi lærer noe nytt.

 

Et viktig mål i sosialiseringen er at vi skal bli "gode samfunnsborgere". Det betyr at en viktig del av sosialiseringen er å lære seg å skille mellom hva som er riktig og hva som er galt. Reglene som forteller oss hvordan vi skal oppføre oss i forskjellige situasjoner, kalles normer. En del normer er uskrevne regler for skikk og bruk, for eksempel hvordan vi skal oppføre oss hjemme og sammen med andre. De kalles uformelle normer. Andre normer er skrevet ned, som for eksempel skolereglementet eller lover som forbyr bruk av narkotika. Det er formelle normer. Når normene er blitt en naturlig del av oss selv, sier vi at de er blitt internaliserte.

Dersom du bryter normene, blir du møtt med reaksjoner. Det kalles sanksjoner. Sanksjoner kan være positive eller negative.

 

Sanksjoner	Svake	Sterke
Positive	Ros	Belønning, forfremning
Negative	Kjeft	Fengselsstraff, oppsigelse

 

 

Den kontrollen som vi utøver overfor hverandre i dagliglivet, kalles sosial kontroll.

Sosialisering betyr at vi lærer oss de grunnleggende verdiene og normene i samfunnet. Hvilke verdier og normer vi legger vekt på, er derfor viktig. Mange mener at vi i dag er blitt mer egoistiske enn før og tenker mer på oss selv enn på det fellesskapet vi er en del av. Bør skolen legge mer vekt på å utvikle egenskaper hos elevene som gjør dem flinkere til å ta hensyn til hverandre, eller bør skolen i større grad oppfordre elevene til selvstendig arbeid der de må stole på seg selv og sine egne evner? Dette er et eksempel på at også skolen må ta samfunnets utvikling opp til debatt, og forandre seg i takt med samfunnet.

 

På skolen og i fritiden er vi sammen med andre mennesker som forventer noe av oss. Summen av de forventningene som retter seg mot en person i en bestemt posisjon, kalles en rolle. I løpet av en dag har vi flere roller. Hjemme er vi (den prektige) sønnen eller datteren i huset, på skolen er vi (den sløve) eleven, og i fritidsaktiviteter er vi (den rampete) 17-åringen. Hvis forventningene til rollene oppleves som kryssende og motstridende, har vi en rollekonflikt.

 

Mens det tidligere var familien og nærmiljøet som stod for det meste av sosialiseringen, har massemedier, kjendiser og popstjerner tatt over en del av den påvirkningen som foreldrene og venner hadde tidligere. Hva slags holdninger og verdier får ungdom som bruker mer tid på å se "Big Brother", "Friends" og blir påvirket av reklame, enn å følge med på nyhetssendinger og programmer som tar opp samfunnsspørsmål?

I Forsvaret lærer man seg å være underordnet, med strenge verdier og normer. Man blir en del av et sterkt sammensatt sosialt nettverk, som består av et veldig fastsatt militært hierarki. Ikke alle blir like påvirket siden det bare varer et år, men noen blir så påvirket av det sosiale nettverket at de internaliserer disse normene, og følger dem resten av livet.

 

Siden hele samfunnet er basert på det kirkelige livssynsfundamentet, så fastsetter vi samfunnets grunnpilarer på de normene, verdiene og reglene som kirken har internalisert i oss fra generasjon til generasjon. Dette vil si at et stereotypt verdenssamfunn baserer seg på de fundamentene som samfunnets statsreligion tilsier og dikterer.

 

Massemedia følger deg hele livet, mens familien og venner følger deg bare mesteparten av tiden. Da er det ikke rart at man blir mer påvirket av media enn andre mennesker. Reklame retter seg til alle aldersklasser fra du er liten og ser på barne-tv til du er gammel og ser på glamour.

Familien er den som står deg nærmest de første leveårene av livet ditt. Når man begynner i barnehage og spesielt på skolen blir vennene de som påvirker deg mest. Etter skolen kommer man inn i militæret, der blir de overordnete og romkameratene dine de som påvirker deg mest. Når man kommer ut i arbeids live, blir ektefelle, barn, sjef og kolleger de som står deg nærmest. Når man blir gammel er det nær familie og sykepleieren som påvirker deg mest. Gjennom hele livet har religionen og massemedia påvirket deg i mange av dine handlinger.