Innledning - Sosialistisk Venstreparti

 Sosialistisk Venstreparti også kalt SV er ikke i regjeringen nå, men ønsker og komme inn etter valget. Partilederen i SV er Kristin Halvorsen. Hun har vært partileder siden 1997. SV ble stiftet i 1995 og siden har oppslutningen variert en del. SV fikk sitt beste stortingsvalg i 2001, da gjorde partiet det bra og fikk 12,5 prosent av stemmene og da hadde SV 23 representanter o stortinget.

SV satser på skoler, barnehager og ungdom. De satser også på fattigdom og miljøet som er hovedsakene dette valget. Sosialistisk Venstreparti kjempet godt under skole valget og var nær og vinne. Håper du vil lese resten av det vi har skrevet om SV!

Skolepolitikken

8.3 Fagopplæring

Raske endringer i samfunnet stiller krav til kompetanse og omstillingsevne. Fagutdanningen må derfor gjøre den enkelte godt forberedt i forhold til stadig større endringer i nærings- og arbeidsliv. SV vil arbeide for tiltak og stimuleringsordninger som sikrer et stabilt lærlingetiltak over tid, og som sikkerhet mot konjunktursvingninger. Det er uakseptabelt at de som ønsker fag- og svennebrev, ikke skal få læreplass. Dette er viktig, ikke minst for å tilfredsstille næringslivets kompetansebehov. Lærlinger må sikres veiledning i læretida, spesielt viktig er det å følge opp elever som har valgt utradisjonelt.

SV vil arbeide for lovfestet rett til læreplass. Denne retten må følges opp med økonomiske ressurser.

I dag får ikke ungdom prøvd seg i arbeidslivet før de har gjort det endelige yrkesvalget etter det andre året på videregående skole og begynt som lærlinger. SV vil arbeide for at det i hele opplæringsløpet er tilbud om veksling mellom arbeid og skole.

Antallet jenter med lærekontrakt har økt betydelig, men det er for få jenter som går i lære i tradisjonelt mannsdominerte yrker. Videre er det for få gutter som velger tradisjonelt kvinnedominerte yrker. SV vil arbeide for å bidra til å få slutt på dagens kjønnsdelte arbeidsmarked.

8.2.2 Ungdomsskolen må styrkes

I stortingsperioden vil SV prioritere å ruste opp ungdomsskolen. SV vil ha en omfattende reform for ungdomstrinnet der målet er større variasjon i læringsformer og læringsarenaer, mer praktisk læring og større valgfrihet i nært samspill mellom skolen og samfunnet rundt.

SV vil fjerne eksamen og karakterer i ungdomsskolen og innføre alternative vurderingsformer, for eksempel mappevurdering, der alle elever får kontinuerlig tilbakemelding på arbeidsinnsats og prestasjoner ut fra sine forutsetninger. Dette vil på en mer effektiv måte fremme læring og motivasjon. Dagens karaktersystem oppmuntrer til å pugge framfor å lære, og skaper konkurransepress framfor samarbeid. I arbeidet med utvikling av ulike evalueringsformer må elevene tas med på råd.

Skolen må kunne gi elevene trygghet og støtte også ut over det rent faglige. Rådgivningstjenesten og helsetjenesten på ungdomstrinnet må styrkes. Skolen må legge til rette for reell medvirkning fra elevene.

SV vil gi et ekstra tilskudd til utviklingsorienterte skoler som legger opp til alternative læringsformer og læremidler i grunnskolen.

Vern om fellesskolen

SV vil etablere estetikk som basiskompetanse i skoleverket. Vi vil styrke den kulturelle skolesekken og initiere et tettere samarbeid mellom skolen og musikk- og kulturskolen. På denne måten vil alle barn få større del i kulturelle aktiviteter, og skoledagen blir preget av større mangfold både når det gjelder læringsformer og læringsmål.

SV vil vektlegge barns behov for å være barn på egne premisser og ut ifra egne interesser. SV vil sikre lek som metode for læring, og at fri lek og fysisk aktivitet blir en viktig del av en forlenget skoledag. Dagens skolefritidsordning fungerer ikke godt nok. Egenbetalingen i SFO må ned og kvaliteten opp. SV vil stille krav om utdanning for ansatte i SFO.

8.2.1 En skole hvor alle blir sett

En god skole betyr at opplæringen tilpasses den enkeltes evner og behov. SV ønsker å skape en skole hvor den enkelte elev blir sett, og får mulighet til å utvikle seg ut fra individuelle forutsetninger. En slik skole må ha tilstrekkelig med faglig kompetanse, så man kan skape en inkluderende fellesskole der barn med lærevansker og funksjonshemninger hører med. I tillegg må skolen ha ressurser, frihet og handlingsrom til å skape et best mulig lokalt tilpasset undervisningsopplegg.

En god offentlig skole for alle er den fundamentale institusjonen som sikrer et rettferdig folkestyre. SV ønsker elever som er kunnskapsrike, tenker kritisk og reflekterende. SV ønsker en skole som gir et grunnlag for deltakelse i samfunnsdebatten og for å ta medansvar for utviklingen av framtida.

Skolen har ansvar for å gi alle elever kunnskap og læring, både individuelt og som sosial gruppe. SV vil styrke elevenes rett til tilrettelagt opplæring, slik at antallet elever som går ut av skolen uten basisferdigheter i lesing, skriving og regning reduseres til et minimum.

SV er imot de standardiserte, nasjonale prøvene hvor alle elevene blir prøvd for så å bli rangert opp mot hverandre. Disse prøvene skifter fokus for undervisningen og bidrar til oppfatningen av A- og B-skoler. SV ønsker at et utvalg av elevene blir testa for å kunne måle hvor den norske skolen står faglig i forhold til andre land, men at disse resultatene ikke blir offentliggjort. På den måten kan prøvene fungere som hjelpemiddel i opplæringen, og ikke kun som et rangeringsverktøy.

Mobbing:

Mobbing i skolen er et stort problem for de barna som rammes. Det må satses sterkere på konkrete tiltak for å fjerne mobbing. SV vil opprette en tilskuddsordning for slike tiltak. I tillegg bør denne ordninga omfatte kjønnsrelatert mobbing og seksuell trakassering - noe som er et omfattende og utbredt problem i skolen.

Minimum elev på lærer:

SV vil ha færre elever per lærer. Det er spesielt viktig å stimulere flere menn til å bli lærere. Det er også ønskelig å få andre yrkesgrupper inn i skolen. Skolene må derfor ha virkemidler til å rekruttere talentfulle og velutdannede lærere og skoleledere, og til å holde på sine ansatte. Lærere må gis mulighet til å ha perioder i yrker utenfor skolen

Fattigdom

Arbeid til alle:

Sv er for et samfunn hvor alle mennesker kan få jobb som er et viktig foretak mot fattigdom.

  Det er den dag i dag at folk ikke får jobb eller blir støtt ut fra jobben, men sv mener at dette er en av hovedgrunnene til at det er såpass mange fattige her til lands. Sv ønsker et godt jobb tilbud for alle som kan og vil jobbe, det sv også mener er at staten må opprette flere jobber og gi mer penger til de som ligger under fattighetsgrensen.

   Velferd, ikke veldedighet:

Sv er mot alt som har med privatisering og ønsker derfor å styrke kommune økonomien. Sv mener at mange privatiserte selskap tenker mer på profitt enn det de gjør på det som er viktigere så derfor er sv imot privatisering.

  Rettferdig skatt:

Sv vil ha et skattesystem som utjevner alle bedrifter og private personer. Per dag i dag favoriseres de som er rike og de som tjener godt på andres arbeid. Dette er derfor sv vil ha et litt mer fornuftig skatte system så alle har en sjanse her på markedet

          Ingen skal leve i fattigdom:

Sv har et stort mål innen fattigdom nemlig at ingen her i Norge skal leve under den nå værende fattighets grensen. Sv mener at å ha en godkvalitet på offentlige velferdsgoder kan gjøre til at det blir mindre farlig og tjene lite penger.

Fattigdommen må bekjempes gjennom flere ulike tiltak. Det har de siste åra utvikla seg et klasseskille mellom de som har arbeid og de som har liten eller ingen tilknytning til yrkessivet. En viktig strategi for å få folk ut av fattigdom er derfor å sørge for at flere kommer i arbeid. I tillegg må de som av ulike årsaker for kortere eller lengre tid ikke kan forsørge seg gjennom ordinær arbeidsinntekt, sikres offentlige ytelser som er så høye at de ikke fører til fattigdom.

 Sosial boligpolitikk:

De siste tiårene har det og finne bolig til alle innbyggerne her i Norge vært overlatt til boligmarkedet. Dette fører til at mange ikke har råd til og kjøpe seg et hus som igjen fører til uteliggere og fattige mennesker.

Sv mener at det skal gå an og kjøpe seg hus med hensikt av den enkelte persons inntekter. I dag er over 5000 mennesker bostedløse.

Sv vil at bostøtten skal utvides så alle kan skaffe seg et hjem med den inntekten de har.

Det må lages en lov om ikke-kommersielle leieboliger, og det må bygges minst 4000 leieboliger og hvorav minst 1000 studentboliger årlig.

    Universell utforming og tilgjengelighet:

Alle innbyggerne skal like stilles så det blir mindre diskriminering og at de funksjonshemmede skal føle seg mer frie enn det de gjør den dag i dag.

    Innbyggerne skal kunne bruke kolektivtraffiken, skoleplassene, ute arealer, arbeidsplasser og tekniskerepratører skal være til hjelp og ikke et hinder. Prinsippet om universell utforming må legges til grunn for utformingen av samfunnet, og følges opp av en handlingsplan med klare tidsfrister og finansiering for å nå tilgjengelighet

Miljøet

En grønn framtid

Bærekraftig utvikling er en grunnfestet del av SVs politikk, og rommer et

absolutt krav om solidaritet med kommende generasjoner. En politikk for

bærekraftig utvikling innebærer vern av livdsnødvendige miljøressurser, og en

forsvarlig forvaltning av naturressursene. Hovedutfordringen er at de

rikeste av jordas befolkning belaster miljøet og ressursene så sterkt at de

andre ikke får rom til velstandsvekst uten at jordas tålegrenser sprenges.

På flere områder er disse grensene allerede overskredet. I tillegg rammer

miljøødeleggelser dem som har minst mulighet til å tilpasse seg endringer

hardest.

Skal vi løse miljøutfordringene, må vi:

• Opprettholde biologisk mangfold og kulturlandskap

• Stanse utslipp av ikke nedbrytbare miljøgifter, redusere utslipp av

klimagasser og begrense luftforurensingen i særlig utsatte områder

• Redusere forbruket vårt og spesielt begrense bruk av ikke-fornybare

ressurser og unngå overforbruk

SVs visjon for energipolitikken er å gjøre Norge til en miljøvennlig

energistormakt.

Framtidig energipolitikk

Norge har mye kunnskap og stor kompetanse innenfor energisektoren. SV vil

bruke denne kompetansen for å utvikle teknologi og finne løsninger som

reduserer utslippene av klimagasser. Dette kan blant annet skje ved å satse

på forskning og utvikling av hydrogen som energibærer, på CO2-fanging og

-deponering, og på sol-, vind-, bølge-, tidevanns- og bioenergi. Målet er å

bli verdensledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi. Gjennom

satsing på energieffektivisering og nye fornybare energikilder kan Norge bli

en nettoeksportør av strøm, og slik bidra til å erstatte atomkraft og

kullkraft i våre naboland.

SV vil arbeide for et sterkt offentlig eierskap i energisektoren. Produksjon

og distribusjon av energi skal i størst mulig grad styres politisk og være

offentlig eid. SV vil opprettholde og sikre det rådende hjemfallsinstituttet

for vannkraftressurser og gå imot eventuelle EU-krav som kan bidra til å

svekke nasjonal råderett over disse ressursene.

En mer miljøvennlig energipolitikk innebærer redusert forbruk og økt satsing

på fornybare energikilder. Hovedmålet er å stoppe veksten og deretter

redusere forbruket av energi i Norge. SV vil foreslå et toprissystem for

strøm, slik at de som har et høyt forbruk skal betale mer. I tillegg må det

gis økte tilskudd og bedre finansieringsordninger til ENØK og andre tiltak

som gjør folk mindre avhengige av strøm til oppvarming.

Strøm bør først og fremst brukes til lys, elektriske apparater og i

industrien. Å bruke andre former for energi til oppvarming bidrar til

redusert bruk av strøm og mindre behov for å bygge nye kraftverk. Det samme

gjør økt satsing på vannbårne varmesystemer og nye fornybare energikilder

som bioenergi, vindkraft, solenergi, varmepumper og jordvarme.

Løsningen på de miljøproblemene vi står overfor på energiområdet er en tung

satsing på energisparing og på miljøvennlig, fornybar energi. Gasskraftverk

med CO2-deponering kan vedtas som et supplement til dette dersom disse

inngår i en langsiktig og helhetlig strategi for en miljøvennlig

energipolitikk som tar sikte på både å redusere det totale energiforbruket,

og å gjøre Norge til en nettoeksportør av miljøvennlig energi.

SV vil arbeide for å trekke tilbake konsesjonene for de tre planlagte

gasskraftverkene uten CO2-løsning, og om nødvendig gi tilbud om offentlig

støtte til rensing og deponering.

kollektivtransport

Kollektivtransporten skal være ryggraden i transportsystemet i de store

byene.

SV vil foreslå tiltak for en bærekraftig og sosial ferdsel i og rundt urbane

strøk, både på veier, sykkelstier, fortau, skinner og kjøl.

Kollektivtransporten i de store byene må gis klare fordeler i trafikken,

slik at den får et konkurransefortrinn med hensyn til tid. Når det

planlegges nye bydeler eller boligstrøk må det legges til rette for

kollektive transporttilbud. En mer miljøvennlig samferdselspolitikk i byer

og tettbygde strøk innebærer at kollektivtransporten og transportårene i

større grad skal være et statlig økonomisk ansvar.

SV vil styrke tilskuddene til kollektivtransport slik at den kan tilbys til

konkurransedyktige billettpriser, og vil ha forsøk med gratis

kollektivtrafikk i byene. For å få til utbyggingen av

kollektivnettet/systemet er SV nå villig til å prioritere kollektivnettet på

bekostning av videre veitutbygging i byområder. SV vil arbeide for at

insentivordningen for kollektivtransporten i de større byene blir styrket.

SV vil i tillegg foreslå at støtten til kollektivtrafikken økes, slik at den

utgjør halvparten av driftskostnadene.

Friluftsliv

Naturens rikdom av planter, dyr og andre organismer, samt leveområder og

landskaper, må sikres for framtida. For å opprettholde og ivareta det

biologiske mangfoldet i verden er det viktig at klimaendringene bekjempes. I

og med at Norge ligger i randsonen i sitt utbredelsesområde vil små

klimaendringer føre til endringer i det biologiske mangfoldet. Bærekraft og

vern av artsmangfoldet må legges til grunn for all utnyttelse av genetiske

og biologiske ressurser. SV går imot forslag om å utvide patentrettigheter

til å gjelde patent på liv. Den beste garantien for at natur vernes om, er

at mange har glede av naturen gjennom et aktivt friluftsliv. Bærekraftig

bruk kan i mange tilfeller være et like viktig mål som vern.

En ny vernepolitikk

Det biologiske mangfoldet, leveområder og landskap må sikres for framtida.

Dette krever at en verner naturområder både i Norge og internasjonalt. Den

beste garantien for at biologisk mangfold og landskap blir tatt vare på er

at vernet i større grad utformes i samarbeid med de som berøres.

Ved å sikre lokal medvirkning kan konfliktnivået i vernesaker reduseres.

Lokalsamfunn må også sikres innflytelse etter at vernevedtak er gjort. SV er

derfor positiv til at kommuner og regioner kan overta forvaltningsansvaret

for verneområder, og til å prøve ut kontraktsvern.

SV vil arbeide for at verneområder gir grunnlag for bosetting og lokal

næringsutvikling. Nasjonalparker kan bli en viktig merkevare, men dette

krever økt bruk av ressurser på markedsføring, og at nasjonalparksentre

styrkesiluftsliv. Bærekraftig bruk kan i mange tilfeller være et like viktig mål som vern.