Proteiner:

Proteiner blir først spaltet av enzymet pepsin i magesekken, pepsin blir aktivert av saltsyra i magesekken. Da har den blitt spaltet til polypeptider. Så blir den spaltet av flere enzymer (trypsin) i bukspyttkjertelen. Da har den blitt spaltet til aminosyrer og små peptider. Ved hjelp av peptid-spaltende enzymer(peptidaser) i tynntarmen er nå stoffet spaltet ned til enkle aminosyrer. Aminosyrene blir tatt over i blodkapillær etter diffusjon, føres så til leveren og til hjerte for så å nå alle cellene i kroppen.

Karbohydrater:

Karbohydrater blir først spaltet til Disakkarider og andre små sukkermolekyler ved hjelp av spyttamylasen i munnen. I bukspyttkjertelen tilsettes mer amylase og disakkaridene blir spaltet til glukose/monosakkarider. Glukose/monosakkaridene blir tatt opp i blodet ved hjelp av diffusjon.

Fett:

Fettet blir ikke spaltet før det reagerer med enzymet Lipase fra bukspyttkjertelen. Galle fra leveren hjelper også til. Blandebevegelser i tarmene deler opp store fettdråper i små. Monoglyserider og fettsyrer er for store til å kunne tas opp i blodet derfor tas de opp av lymfeårer isteden.

Oppgaver til ulike organer

Munnen:

Tygger maten mekanisk, deler opp maten i mindre biter. Tilføyer spyttsekresjon som inneholder 99 % vann og organiske forbindelser, her er de viktigste:

Mucin: Er spesielt viktig med tanke på å smøre maten slik at det går lettere ned spiserøret.

Amylase: Et enzym som spalter stivelse.

Flere enzymer som angriper bakterier.

Spiserøret:

Fører maten ned til magesekken ved hjelp av glatte muskler/Ring muskler, ca 25 cm langt, maten tilbringer 2-3 sekunder i spiserøret.

Nyrene:

Nyrene er kroppens renseanlegg, de befrir kroppen for overskudd av vann, dette skilles ut i urinen.

Magesekken/ Ventrikkel:

Det foregår litt fordøyelse i magesekken, blant annet tilføres Pepsin og saltsyre(HCL). Magesekken beskyttes av et tykt slimlag som beskytter mot det sure mageinnholdet. Utenfor slimet er tre muskellag som deler opp maten enda mer. Hovedoppgaven er allikevel å sende maten jevnt ned i tarmene, magesekken fungerer derfor som et lager for maten. Når magesekken er tom rommer den bare 50 ml, når den er full kan den romme opptil 1,5 liter uten økt trykk. HCL/Saltsyren har to oppgaver i magesekken, aktivere pepsinogenet slik at pepsin dannes og bryte ned bakterier og sopp.

Magesaft er en vannklar, sur væske(PH 1,6-2,5). Det blir produsert ca 2 liter hvert døgn. Magesaften innleder spaltingen av proteiner.

Tolvfingertarmen:

Tolvfingertarmen er bindeleddet mellom magesekken og tynntarmen, her tilsettes basiske væsker som nøytraliserer det sure mageinnholdet. De fleste magesår oppstår her fordi den ikke har noe beskyttende lag mot det sure mageinnholdet.

Bukspyttkjertelen/Pankreas:

Produserer bukspyttsekresjon som slippes ut i tynntarmen. Den inneholder et hormon kalt Insulin som kontrollerer sukkerinnholdet i blodet. Produserer ca 1.5 l bukspytt hver dag. Bukspyttet regulerer PH-verdien i tarmen, slik at enzymene fungerer bedre. Bukspyttkjertelen produserer enzymer som kan spalte både fett, proteiner og karbohydrater.

Leveren:

Er den største kjertelen i kroppen. Leveren produser galle fra kolesterol, som lagres og konsentreres i galleblæren. Gallen spalter fettet og hjelper til slik at de fettløselige vitaminene A-D-E-K tas opp i blodet.

Leveren tar hånd om ulike giftstoffer. Produserer stoffer som gjør at blodet stivner. Om danner melkesyre til sukker igjen. Leveren ligger øverst i bukhulen. Næringsstoffene som ble tatt opp i blodet av tarmtottene kommer hit og omdannes slik at de kan sendes ut til ulike celler.

Fungerer som et sukkerdepot.

Tynntarmen:

Det viktigste fordøyingsorganet i kroppen. Er ca 6-8 m lang. Tar fordøyer maten slik at den blir tynn nok til å komme gjennom tarmtottene. I tarmtottene tas det opp næring. Proteiner og Karbohydrater tas rett inn i blodet, mens fettet må gjennom lymfeårer. Tarmtottene er ca 0,5mm lang og det er ca 20-40 tarmtotter per mm^2. Overflaten til hele tynntarmen er ca 300m^2. Maten kommer seg gjennom tynntarmen ved hjelp av glatte muskler.

Tykktarmen:

Tykktarmen er ca 2m lang og har som hovedoppgave å ta opp vann, slik at væsketapet blir redusert, og jobbe med bakterier(kolibakterier). Majoriteten av næringsstoffer blir tatt opp av tynntarmen, men for eksempel erter og bønner, som inneholder mye karbohydrater, kan ikke fordøyes før det kommer i kontakt med bakterier som kun finnes i tykktarmen.

Endetarmen:

Endetarmen er tom mesteparten av tiden. Kontrollen over den ytre ringmuskel læres gradvis i løpet av de første leveårene. Hovedoppgaven er å kvitte seg med avfallsstoffer. Avfallstoffene inneholder nå vanligvis avstøtte epitelceller og tykktarmsbakterier. Kun en liten del av avføringen er ufordøyde matrester.

Mennesket bruker mellom 12-24 timer på å ta opp næringsstoffene for så å kvitte seg med det igjen, avhengig av hva slags mat som konsumeres.