Spiritismen har en spesiell plass i det overnaturliges historie. Vitenskapelig gransking av overnaturlige fenomener begynte på 1800-tallet som en direkte konsekvens av interessen for spiritisme.

Spiritisme er ingen "gammel" overtro. Den stammer fra 1848. Da hevdet to jentunger, Kate og Margaret Fox, i en liten by nr Buffalo i Staten New York at mystiske bankelyder i veggene i hjemmet var signaler fra de døde, og at disse signalene kunne tolkes.

Langt senere i livet tilsto de to søstrene at det hele var bedrageri. Men da hadde deres ungpikefantasier vokst til en internasjonal bedrageribransje som lever i beste velgående den dag i dag.

Jentene Kate og Margaret Fox var henholdsvis 11 og 13 r gamle da de fikk verden til tro at de kunne kommunuisere med de døde.

Søstrene reiste land og strand rundt og kommuniserte med de døde. Interessen for spiritisme økte og økte - det samme gjorde antallet medier.

Forbindelsen til de døde ble opprettet i SEANSER. Deltagerne satte seg rundt et bord og holdt hverandre i hendene i et mørkt rom. Forskjellige fenomener manifesterte seg så. Det kunne v‘re enkle bankelyder, eller bordet kunne begynne å bevege seg - tilsynelatende uten påvirkning av menneskene omkring det.

Etterhvert ble fenomenene mer oppsiktsvekkende. "Ektoplasma" - et agivelig mystisk åndestoff - kunne strømme ut av mediets munn eller nese. "Ekte" åndeansikter eller endog hele ånder beveget seg rundt i rommet, var synlig for alle deltakere, og kunne endog berøre dem.

Fotografier - fotokunsten var fremdeles ganske ny - av åndene ble også tatt. åndene kunne dessuten "hente" fysiske gjenstander ut av tomme luften.

Interessen for spiritisme var enorm. Noen av verdens fremste vitenskapsmenn ga seg i gang med undersøke det de trodde var et overnaturlig fenomen.

Som en direkte konsekvens av dette ble det britiske Society for Psychical Research (SPR) opprettet i London i 1882. Formålet var vitenskapelig underskelse av spiritistiske og andre "psykiske" fenomener.

I utgangspunktet var dette et samarbeid mellom vitenskapsmennene og mediene. Etterhvert sprakk samarbeidet fordi forskerne og spiritistene ikke kunne ble enige om hvordan fenomenene skulle fortolkes. Spiritistene mente seansene beviste at det fantes et liv etter døden, at sjelen fortsatt eksister som individ etter at den har forlatt sitt jordiske hylster og at de var bevis på at det var mulig å kommunisere med de døde.

Det bør understrekes at spiristene ikke la noen spesiell religøis vekt på dette. De kom derfor meget snart like meget - hvis ikke mer - på kant med de store kristne kirkesamfunnene som med forskningen.

Forskerne i SPR, derimot, så på medienes evne til vite ting om seansedeltageerne som indisium på TELEPATI (det som i dag ville blitt kalt ESP) og ppsykokinese (PK).

Når et medium kunne fortelle en deltager ting som deltageren kunne bekrefte, men ikke hadde grunn til tro at mediet visste, tolket forskerne dette dithen at mediet leste tankene til deltageren.

Når en gjenstand ble "apportert" under en seanse, tolket forske- rne dette dithen at gjenstanden ikke ble brakt til seansev‘relse- et av ånder i det hinsidige, men at mediet hentet det ved hjelp av PK.

Denne forklaringen på spiritiske fenomener fikk gjennomslag i SPR. Det er også fortsatt akseptert i parapsykologisk forskning i dag.

Diskusjonen om spiritisme og spiritistiske fenomener fortsatte helt fram til annen verdenskrig. Så sent som i 1930-årene var det en drapssak i Norge som dreide seg om spiritisme. Da Dagbladet tok denne saken opp igjen, 50 år senere, gikk familien rettes vei for stanse det.

I England er det den dag i dag en rekke spiritistiske kirker hvor man hver søndag kan kalle opp en avdød.

I de senere år har enkel spiritisme dukket opp igjen i USA under et nytt navn, Channeling, og er i ferd med spre seg verden rundt derfra.

Mange av samtidens store navn interesserte seg for spiritisme. Tre store personligheter som verden fremdeles husker var viten- skapsmannen Michael Faraday, forfatteren Sir Arthur Conan Doyle (Sherlock Holmes’ far) og tryllekunstneren og utbryterkongen Harry Houdini.

Kilder:
Det finnes en rekke bøker om spiritisme på de fleste biblioteker.
Historiene om søstrene Foz, Faraday, Conan Doyle og Houdini er nevnt i de fleste av dem.