Thomas Aquinas var en teolog, født i Aquino, Italia. Datoen er ukjent, men man regner med at han ble født tidlig på året i 1225. Som de fleste andre hadde han en far og en mor, grev Landulf og grevinne Theadora. Det sies at grevinnen hadde slekt i den tyske kongefamilien, og at hun dermed var beslektet med keiser Fredrik II.

Aquinas slik han ofte er avbildet, med en bok og munkekappe.

http://www.filedby.com/classic_author/thomas_aquinas/142833/works/1170834/
St_Thomas_Aquinas_and_the_Mendicant_Controversies_Three_Translations/ (20.12.10)

Hans liv

Som 5-åring ble han sendt i kloster for å følge i sin grandonkels fotspor og bli abbed. Det oppsto en konflikt mellom Pave Gregor IX og keiser Fredrik II, og dermed mellom benediktinerklosteret hvor Thomas oppholdt seg og hans familie. Dette førte til at han, 13 år gammel, ble sendt til det keiserlige universitetet i Napoli, hvor han gikk i fem år. Det var her, i Napoli, at det var et brytningspunkt mellom den kristne og den arabiske verden, og det var også her han ble kjent med tankene til både den greske filosofen Aristoteles og den islamske filosofen Averroes. Han studerte de ”tradisjonelle sju frie kunster”; (Trivium:) retorikk, grammatikk og dialektikk samt (Quadrivium:) aritmetikk, geometri, astronomi og musikk.

Den tiden Thomas oppholdt seg i Napoli fikk han kunnskap om dominikanerordenen, og i 1244, som 19-åring, meldte han seg inn. Siden han med dette tok pavens side, og ikke den tyske keiserfamilien, gikk han også imot sin egen slekt. Denne sjokkerende nyheten nådde etterhvert hans egen familie, men det var ikke det at han ble med i en munkeorden som sjokkerte, for de ville gjerne at han skulle bli abbed, men det som fikk dem på bakbena var at dominikanerordenen var en tiggerorden.

Så, for å omvende ham og redde familiens ære, ble hans eldre brødre sendt for å ta ham til fange, noe de lyktes med. De brakte ham til familiens slott San Giovanni noen kilometer fra hjemstedet Roccasecca for å få ham til å gi opp denne munkeordenen. Det er sagt at den tiden han satt i fangenskap studerte han Peter Lombard og Bibelen, samt lærte en del av Bibelen utenat. Det er også blitt sagt at hans familie sendte en prostituert ned til ham. Kilder forteller at han drev henne vekk med en fakkel, og ”(…)fra den dagen var han fri for seksuelt begjær.” (http://www.katolsk.no/biografi/taquinas.htm, 14.12.10)

Etter perioden i fangenskap, slapp han ut sommeren 1245. Ifølge legenden var det søsteren hans, Marotta, som hjalp ham å rømme. Da han igjen var fri trådte han tilbake i dominikanerordenens rekker, og dro til Paris for å fullføre studiene. Siden han var både høy og bredbygd, samtidig som han hadde en hjertesykdom som gjorde ham tykk, er det fortalt at hans medstudenter og professorer gjerne kalte ham ”den umælede(tause) oksen”. Som svar på dette skal den tyske teologen, filosofen, naturvitenskapsmannen og Aquinas’ læremester Albertus Magnus ha sagt: ”Dere kaller ham den umælede oksen, men hans rauting skal snart komme til å høres over hele verden”.

Da han hadde oppholdt seg i Paris i rundt tre år ble Thomas med Albertus Magnus (Albert den Store) til Köln, og der hjalp han ham med å grunnlegge en ny, dominikansk teologisk høyskole, studium generale. Han var trolig her i en lærerposisjon, og ble ordinert til prest noen år senere.

Dateringen rundt denne tiden er usikker, men han skal ha studert mange skrifter og skrevet mye den tiden han oppholdt seg i Köln. Hans læremester Albertus Magnus’ interesse for Aristoteles ga grobunn for Thomas’ studier av disse.

Thomas Aquinas levde ikke et langt liv. Som 49-åring, i 1274, ble han dårlig under en reise, og han forsto at det gikk mot slutten. Han ba om å bli brakt til et av dominikanerordenens kloster, for å sovne inn der. Tiden var knapp, og de lyktes ikke med dette, men han ble ført til et av Foussanova ordenens klostre. Her døde han 7. mars 1274.

Teologi og filosofi

Fram til 1000-tallet var Aristoteliske filosofi helt ukjent i kristendommens Europa, mens den var utbredt i den islamske verden på denne tiden. Gjennom økende kontakt med arabiske land og den muslimske kulturen, ble Aristoteles’ ideer kjent for det kristne, europeiske samfunnet. Det ble fort tydelig at disse ideene ikke stemte overens med kirkens lære i det hele tatt. For eksempel mente Aristoteles at det kun fantes én virkelighet, at man bare kunne finne sannheten gjennom fornuft og at man skal leve et godt liv på jorden, utleve sine evner og være stolt av det man oppnår. Kirken på sin side mente at det fantes to verdener, at man finner sannheten gjennom å tro og at man skal være ydmyk og altruistisk. Det beste forsøket på å forene disse to ble gjennomført av ingen ringere enn Thomas Aquinas.

Den muslimske filosofen og teologen Averroes (1126-1198), også kjent som Ibn Rushd, var den fremste Aristoteles–kjenneren før Aquinas. Selv om hans studier mest trolig var basert på (ofte mangelfulle) arabiske oversettelser av de originale hebraiske skriftene, hindret ikke det ham i å skrive mange kommentarer til disse. Averroes var av den oppfatning at det fantes to typer sannheter; Religiøse sannheter og filosofiske sannheter (som inkluderer vitenskapelige sannheter). Dersom det oppstår en konflikt mellom disse, hevder han at en god troende bør velge den religiøse sannheten. Thomas Aquinas var uenig i dette. Han mente at tro og fornuft ikke er motsetninger, at om Gud hadde skapt mennesket med fornuft, har det plikt til å adlyde denne. Han ville derfor med fornuften finne fram til Guds eksistens, og jobbet lenge med dette.

Til slutt formulerte han 5 ”bevis” for at Gud eksisterer (Quinquae Viae):

1. Forandring/bevegelse krever en opprinnelig forandrer/beveger. Det faktum at alt er i stadig forandring gjør at det som forandrer seg eller beveger må være forandret/beveget av noe annet. Dette krever at det finnes noe som beveget første gangen, og Aquinas konkluderte med at dette måtte være Gud.

2. Rekken av årsaker må ha et opphav. At noe eksisterer vil si at det har blitt skapt av noe, som igjen er skapt av noe annet. Hvis alt var skapt av noe annet, ville det ikke vært noe til å skape det første, altså ville ingenting i universet eksistere. Derfor må en evig mektig figur ha skapt ”det første” som kunne fortsette å skape. (Høna/egget – problematikken.)

3. Hvis ingentings eksistens er nødvendig, vil heller ingenting eksistere. I så måte må noe være nødvendig, som gjør alt annet nødvendig. Dette er en slags ”grunngivende” kraft, som blir Gud.

4. Rangeringen fra lavtstående til høytstående foreslår et ”perfekt vesen” på toppen. At man har definisjonen av ”god” og ”ond”, og grader av disse, må man sammenligne med noe som er bedre. Da blir Gud den som er øverst på denne ”stigen”, som det beste.

5. Design og orden i naturen må være skapt av en universell intelligens. Ettersom alt ser ut til å bevege seg mot et slags ”mål”, det må være en overvåkende kraft til å styre dette.

Disse fem bevisene ble ikke opprinnelig formulert for å overbevise om Guds eksistens, men Thomas ville vise at man kunne bruke fornuften, og ikke stole blindt på troen. (Likevel er ikke disse bevisene originale med ham.) Med fornuften som metode kunne man komme fram til mange sannheter, men det finnes områder hvor fornuften tier, og på disse – kun på disse – skal man bruke troen. For eksempel konkluderte han med at siden fornuften ikke ga noe svar på universets skapelse, skulle man tro på den versjonen som er gitt i Bibelen. På flere områder gir troen og fornuften ham samme svar, og etter hans mening var begge viktige. Thomas mente likevel at fornuften var det mest grunnleggende, og at troen skulle fungere som et supplement til denne.

Tanken om en todelt verden ga to sett med dyder: naturlige dyder, for å leve et godt liv på jorden, med alle verdslige verdier, og man har de åndelige dydene, til å forberede seg på et liv etter døden. Under disse går håp, tro og altruisme.

Gjennom Thomas Aquinas ble Aristoteliske verdier som fornuften igjen kjent og satt pris på i Europa. Hans studier førte til debatt, og Aristoteles’ prinsipper ble gjenstand for diskusjon og dialog, i og utenfor kirken. Man fikk også et skille mellom teologi og filosofi, der filosofi i mange århundrer hadde vært en del av teologien i Vesten. Dette skillet gjorde at den filosofiske aktiviteten steg voldsomt.

Arbeider

Det verket Thomas er mest kjent for, og som han viet en stor del av sitt liv til, er Summa Theologica. Han begynte på arbeidet i 1265, men er uferdig, som følge av hans tidlige død. Summa Theologica er delt i tre deler. Den første omhandler Gud og hans natur, og beskriver siden mennesket og dets natur. Del to tar for seg lov og moral, og inneholder de teologiske dydene, kardinaldydene samt de syv dødssyndene (Hovmod, grådighet, begjær, misunnelse, fråtseri, vrede og latskap). I den tredje og siste delen, som aldri ble fullført, står det om inkarnasjonen og sakramentene.

Thomas Aquinas' rimelig uleselige håndskrift.

http://dlibrary.acu.edu.au/research/theology/ejournal/aejt_2/M_Ogilvie.htm

I tillegg har han skrevet kommentarer til:

- Aristoteles’ logikk, fysikk, metafysikk og etikk.

- Skriften (Bibelen)

- Dionysos

- Peter Lombards fire bøker med Sentenser

Thomas Aquinas skrev mye, også spørsmål:

- Questiones Disputatae

- Questiones Quodlibetales

Han skrev også:

- De Ente et Essentia (Om vesen og essens)

- De Unitate Intellectus (Om det samlede intellekt), mot Averroistene

- De Regimine Principum (Om prinsenes regler)

I tillegg til Summa Theologica (oppsummering / sammendrag av teologien) skrev han en annen ”oppsumering”: Summa Contra Gentiles (mot hedningene).

Det er ikke tvil om at Thomas Aquinas har satt dype spor etter seg i den katolske kirken, og allerede i 1323 ble han kanonisert som helgen. Minnedagen hans ble 7. mars, men ble på 1970-tallet gjort om til 28.januar, for å unngå store fester i fastetiden. Thomas Aquinas er skytshelgen for dominikanere; for filosofer, teologer, bokselgere, blyantmakere, katolske universiteter, høyskoler og kollegier; for vitenskapsmenn og studenter; kyskhet, renhet og lærdom; mot lyn og storm.

Han er i dag mest kjent for å ha forent fornuften og troen. For å forene Aristoteles’ lære med kirkens teologi. Denne læren, å forene tro og fornuft, er for ettertiden blitt kalt skolastikk. Hans etikk og bøker blir fremdeles debattert, selv om noen av hans meninger hører hjemme i en annen tid.

Kilder:

Nedlastningsdato: 7.11.10:

http://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Aquinas

http://www.katolsk.no/biografi/taquinas.htm

Nedlastningsdato 16.11.10 og 26.11.10:

http://filosofi.no/kristendommen/thomas-aquinas/

Nedlastningsdato 30.11.10:

http://wapedia.mobi/en/Thomas_Aquinas

http://www.katolsk.no/biografi/taquinas.htm

Nedlastningsdato 15.12.10:

http://plato.stanford.edu/entries/aquinas/

http://www.katolsk.no/biografi/taquinas.htm

http://no.wikipedia.org/wiki/Summa_Theologica

http://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Aquinas

http://www.logistikk-ledelse.no/2004/kv/kv01-02.htm

http://dlibrary.acu.edu.au/research/theology/ejournal/aejt_2/M_Ogilvie.htm

Nedlastningsdato 16.12.10:

http://www.newadvent.org/cathen/02150c.htm

http://en.wikipedia.org/wiki/Averroes

http://www.self-realization.com/articles/proof_God.htm

http://no.wikipedia.org/wiki/Intelligent_design

http://www.nytimes.com/2005/08/29/arts/design/29mons.html?ex=1178251200

Nedlastningsdato 18.12.10:

http://www.youtube.com/watch?v=Mz_iGGGMddw

http://www.aquinasonline.com/Topics/5ways.html

http://www.aquinasonline.com/Topics/5ways-context.pdf

Nedlastningsdato 20.12.10:

http://www.radicalacademy.com/aquinas1.htm

http://www.ccel.org/ccel/aquinas/summa.html

http://no.wikipedia.org/wiki/Petrus_Lombardus

http://wapedia.mobi/no/%C3%98konomisk_idehistorie