Stavkirken Norge er kjent for sine spesielle, gamle kirker; stavkirkene. De fleste stavkirkene ble bygget 1150-1350, og på denne tiden tror man at det stod ca 1000 stavkirker i Norge. I dag har vi bare 28 igjen. Allikevel er det ikke bare Norge som har eller har hatt stavkirker. På den tiden da det var flest stående stavkirker (middelalderen) fantes de over hele Nord-vest Europa. I dag står det fortsatt en i Sverige og en i England.

Ingen stavkirker er datert til å være eldre enn 900, altså er ingen av de stavkirkene som står i dag reist før 1100-tallet. Allikevel er det teorier om lignende kirker før denne tiden, stolpekirkene. Dette er kirker med stolper som er jordgravde, og de varte derfor ikke lenge eller de ble byttet ut med stavkirker eller steinkirker. Man har brukt flere ulike metoder for å datere stavkirkene korrekt. Dendrokronolig er svært mye brukt. Dvs at man teller og sammenligner treets årringer for å finne ut når treet ble hogget. Denne metoden kan gi usikre svar selv om man får en ganske nøyaktig fellingstall. Man kan nemlig ikke vite når stokken ble brukt til å bygge stavkirker, eller om materialet har vært brukt flere ganger. Man kan også bruke skriftlige kilder. Blant annet gulatingsloven nevner kirkene. Den sier noe om hva som er kravene hvis man bygger en kirke osv, og da skjønner vi jo at det må være snakk om en kirke av tre for ikke hvem som helst kan bygge en steinkirke. De skriftlige kildene kan gi oss en retningslinje på når kirkene ble bygget men ikke eksakt tidspunkt for hver enkelt kirke.

På 1800-tallet startet fascinasjonen og forskningen på stavkirker. Det var malerne Johannes Flintoe og I.C Dahl som satte i gang dokumentasjonen. På ca samme tidspunkt fikk vi Fortidsminneforeningen som passet på landets kulturminner. I 1851 kom nemlig en ny kirkelov som sa at alle kirker i sognet skulle ha plass til minst 3 tiendeler av befolkninger. Dette gjorde at mange stavkirker ble revet. Som sagt hadde vi Fortidsminneforeningen, noe som var svært heldig ellers hadde vi trolig ikke hatt noen stavkirker igjen i dag.

Stavkirkene, er som navnet tilsier, bygget av staver. De har en helt særegen byggestil, stavene står på høykant, og det er bygget slik at man får et hevet midtrom. Det er to teorier til hvor denne byggestilen kom fra. Den ene er basilika teorien: en teori om at stavkirkene er en treform av den romanske basilika. Den andre er hovteorien. Denne teorien går ut på at kirkene var inspirert av de gamle plassene for gudetilbedelse

Symbolikk:

Stavkirker er ofte prydet med drager og løver osv. Dette kan virke som en litt spesiell og rar symbolbruk på en kirke. Her er det også flere teorier å forholde seg til. Noen av teoriene går ut på at symbolene har hedenske innhold. Folk måtte gradvis venne seg til kristendommen, og prydet derfor kirkene med drager osv. Man har også tolket figurene på andre måter. F.eks har man tolket dyret på portalen til Urnes stavkirke som en løve. Denne løven sies det skal at skal være et bilde på Kristus som kjemper mot det onde. Dragene som er på noen stavkirker kan også være et bilde på magi mot det onde og at det er hedensk ikonografi i kristen fortolkning.

Man snakker også om disse dyrefigurene som rene herskersymbol. Det kommer av at man finner lignende dyreavbildninger på romanske religiøse bygninger, og har funnet ut at disse dyrene ikke kan ha noen religiøs betydning. Dyrefigurene er symboler til bestilleren eller byggherren, altså herskersymbol. Stavkirkene kunne bygges av bønder og småsamfunn på egenhånd, i følge gulatingloven. Derfor er det ikke urimelig at symbolene kan være ment til byggherren eller kanskje presten, som et tegn på makt.

Det er også en siste teori på hvor denne symbolbruken kommer fra, og det er fra engelsk kunst. Og bakgrunnen for denne kunsten igjen kan være fra manuskripter og steinskulpturer. Manuskriptene er blant annet dyrebøker med et kristent allegorisk innhold, som blir kalt ”bestiares”. Det finnes en samling med slike allegorier av dyr med en kristen fortolkning, Physiologus. Disse tekstene ble ofte billedlig fremstilt, og man tror det kan være tilfellet med våre stavkirker.

Kilder: Gulatingloven

Gulatinget, som ble holdt i Gulen i Hordaland, var det gamle hovedtinget for Vest- og Sør-Norge. Gulatingloven ble første gang nedskrevet i det 11. århundre, og der kan man i kapittel 12 finne følgende inskripsjon om stavkirker:

«Um einskildmenn byggjer kyrkje, anten lendmann gjer det eller bonde, eller kven det er som byggjer kyrkje, skal han halda henne i stand og inkje øyda tufti. Men um kyrkja brotnar og hyrnestavane fell, då skal han føra timber på tufti innan tolv månadar; um det ikkje kjem, skal han bøta tre merker for det til biskopen og koma med timber og byggja opp kyrkja likevel»

- Her har vi et utdrag fra Gulatingsloven og som det står over er den fra tidligst 11. århundre. Dermed har vi en skriftlig kilde på at trekirker fantes på denne tiden. Trolig stavkirker siden disse var bygget av tre. Steinkirker tar lenger tid og mer arbeidskraft for å bygge.

- Ellers har det ikke vært forsket mye på norske stavkirker før på 1800-tallet. Vi har derfor ingen andre tidligere forskere å støtte oss til. Den viktigste forskere vi har Lorentz Dietrichson. Dette er det flere grunner til. Han skrev det første verket om stavkirker som virkelig gikk dypt, og han var en av de få som faktisk fikk studere mange av stavkirkene før de ble revet eller ombygget på 1800-tallet. De fleste forskere i senere tid har brukt Dietrichson som utgangspunkt for sitt arbeid. Derfor må man hele tiden være påpasselige, og huske at mye av det materialet vi leser kan i bunnen komme fra samme person. Når alt kommer gjennom ên person, kna ting fort bli subjektivt.

- I tillegg har vi selve stavkirkene som kilder. Men her må vi selv tolke, vi får ingen ”direkte” informasjon.

Stavkirkene i Norge: innføring og oversikt – Gunnar Bugge

Stavkirkene: deres egenart og historie – Peter Anker, 1997

http://www.stavkirke.org/

http://no.wikipedia.org/wiki/Stavkirke