Fakta om landet

 

Landets fulle navn: Den føderale Republikk av Sveits.
Befolkning:  6,9 millioner.
Hovedstad:  Bern. I Bern bor det 150 000 innbyggere.
Folkeslag:   74 % Tyskere, 20 % Franskmenn, 4 % Italienere & 1 % Retoromansk.
Språk: Tysk, Fransk, Italiensk & 1% Romansk.

 

Religion:  49 %  Katolikker & 48 % Protestanter.
Regjering:  Republikk.
President: Ruth Dreifuss.

Fakta om landet generelt:

 

Klima i Sveits er fra vest påvirket av havet og fra øst av kontinentet.

 

Fra nord strømmer polarluft , fra syd fuktige og varme luftmasser.

 

I Sveits er det en såkalt Føn – vin.

 

Det eksisterer ikke et likt sveitsisk klima. Det lille landets natur er for ujevn. Det deler seg i tre områder: Alpene, Mittelland og Jura. Alpene er dannet av granitt og gneismasser, krystalliske massiver og kalk. Mittelland av molasselag og Jura av kalk.

 

Sveitserne er stolte av at de har skapt så vakre fjell ,sa Ludwig Hohl, en forfatter fra Genève.  

 

Sveitserne har ikke mye plass:

 

Tofjerdedeler av landet består av fjell med snø, is, klipper, grus ,bar og løvskog samt alpebeiter. Bare en fjerdedel kan utnyttes til landbruk, Mittelland og deler av Jura. Her foregår hovedsakelig sveitsernes hverdag. Økonomien påvirkes i stor grad av geologien. Befolkningstettheten er meget høy med hele 167 innbyggere pr. kvadratkilometer. Teoretisk  har sveitserne bare 11.680 kvadrattkilometer hvor det er mulig å bosette seg. Det er knapt en fjerdedel av landets samlede areal. Geografisk er det et land med liten plass, og det blir stadig mindre plass på grunn av den økende byggevirksomheten. Statistikerne anslår at 20-30 kvadratmeter er blitt bebygd hvert minutt i de senere år.   

 

Sveits grenser mot Frankrike i vest og i sør Tyskland+ Østerrike.

Ting som skjer

 

I Februar er det karnevaltid i mange byer i Sveits. I mars og oktober er det kue slåsskamp ( kuer som sloss mot hverandre). I Juli holdes den verdensberømte jazz festivalen Montreux. Mange jazz folk fra hele verden møtes der. Dette er det mest populære jazz arrangement i hele verden.  1.August er det wrestling i øst Bern. På den 4. mandagen i November, har Bern det berømte løk - markedet sitt (Zibelmarit), der kjøpmenn tar over hele Bern sentrum, mange tårer blir felt da.  

Tidssone , valuta, sykdommer og strøm

 

Det er ikke så mye du kan bli syk av i Sveits ,men det er noen få ting du skal være oppmerksom på: Ikke sol deg for mye du kan lett bli solbrent , du kan også få solstikk og så har vi matforgifting som er en vesentlig ting å tenke på.

 

Tid: Gmt/UTC + 1 time ( Det er en times forskjell fra Sveits til Norge)

 

Elektrisitet: 220 volts , 50Hz

 

De veier alt i , Metric.

 

Turisme: Det er ca. 20 millioner turister som besøker Sveits hvert år.

 

Penger: Swiss France er navnet på pengene de bruker.

 

Det er dyrere å bo i Sveits en noen andre steder i Europa. Hvis du har et lite penger, burde du leie en campingvogn for rundt 35 dollar pr. døgn. Både Taxier og Hoteller må etter Sveitsisk lov ta 15 % ekstra i service.

Når kan man dra til Sveits?

 

Man kan besøke Sveits når som helst i året du vil. Fra Juni til September er det vanligvis det beste været for å reise rundt i landet å se. Men du må huske på at du ikke er den eneste turisten som er der da , pga. det er prisene mye høyere en i April-May måned, eller du kan komme i slutten av September , Oktober.

 

Hvis du vil stå på ski, eller Snowboard i Alpene, burde du komme i November. Skisenterene  holder åpent fram til April når snøen begynner å smelte.

 

Kultur

 

Sveits har ikke stor kunsthistorie, selv ommange utenlandske forfattere og kunstnere har bosatt seg i landet gjennom tidene. Den mest berømte "lokale" forfatteren i sveits er Herman Hesse.

 

Sveits sin folkekultur inkluderer: jodling, det å spille alpe horn og sveitsisk wrestling. Sveits har ikke en veldig bra mattradisjon lø egen hånd, sveitsiske retter er ofte "lånte" fra det beste tyske og franske kjøkken. Blant annet er ost en viktig del av mange måltider i Sveits.

 

Historie

 

De eldste spor etter mennesker i Sveits er fra boplasser i huler, og skriver seg fra Moustérien perioden. Trekullrester fra ildested i en slik hule er ca. 50 000 år gammelt. Fra Moustérien perioden er det funnet åpne boplasser etter rein jegere. Fra neolittisk tid satte Rossen-kulturen sitt preg på Nord-Sveits ,mens Cortailllod - kulturen fantes i det sentrale og det vestlige Sveits. Cortailllod - kultur har fått navn etter et funnsted ved Neuchatelsjøen og dateres til 3000-2500 f.Kr.