1. Hva er en synopse?

Synopse kommer av ordet synopsis som på godt norsk betyr samsyn. En synopse er en oversiktlig sammenfatning eller parallelloppsetning. For eksempel er de tre første evangeliene i Det nye testamente (Markus, Matteus og Lukas) trykt i parallelle kolonner, slik at de avsnittene med samme handling blir stående ved siden av hverandre. På denne måten får man en god oversikt over hvilke avsnitt i bibelen som har samme handling/hovedinnhold.

2. Hva finner man når man lager en synopse på de første tre evangeliene?

Når man lager en synopse på de tre første evangeliene i Det nye testamente, finner man at de for det første har mye felles stoff, og derfor lett kan sammenstilles. Men disse tre evangeliene er ikkje blitt til uavhengige av hverandre. Markusevangeliet er det eldste, og tatt med i de to andre evangeliene, som betyr at Matt. Og Luk. har brukt markusevangeliet som kilde. Når man studerer Matt. Og Luk. finner man mye overensstemmelser, som mest sannsynlig skyldes bruk av felles kilde. Man har også funnet ut at:

Markus er hovedkilden mens Matteus- og Lukasevangeliet stammer fra en annen ukjent kilde også, som er muntlig overlevert. Eg vil tro at noen derfor vil mene at Luk. og Matt. er evangelier man skal sette spørsmålstegn til på en del detaljer og særstoff, men hovedinnholdet er for det meste det samme, og også det viktigste.

3. Det første særstoffet i Lukas

Det første særstoffet i Lukas er Luk. 1, 1-4. Det er evangelistens forord som står skrevet her, og Lukas skriver at han har gått nøye gjennom ”alt fra begynnelsen av”, og at han har besluttet at han vil skrive det hele ned.

4. Forskjeller, likheter og særtrekk

”Jesus stiller stormen”(Matt)

Disiplene vekker Jesus, og ber ham frelse, fordi de går under. Han sier ”Hvorfor er dere redde?” Så lite tro dere har!”. Han truer vinden og sjøen, og mennene undrer seg over ham.

”Jesus stiller stormen”(Mark)

De drar ut mot sjøen, og andre båter følger dem. Stormen kommer, og de vekker ham, forskrekket over at han ikkje bryr seg om at de går under. Han stilner stormen og sier ”Hvorfor er dere redde? Har dere fortsatt ingen tro” De er fortsatt redde og undrer seg over hvem han er, både vind og sjø adlyder ham.

”Jesus stilner stormen”(Luk)

De setter ut på sjøen, og Jesus sovner. Båten begynner å fylles med vann og de er i stor fare. Disiplene sier ”Mester, mester vi går under!” Jesus stilner stormen og sier ”Hvor er deres tro?” Disiplene undres seg og sier ”Hvem er han? Han befaler både vind og sjø, og de adlyder ham”.

Likheter

Likhetene mellom disse fortellingene er at jesus blir vekket av de redde disiplene som ber ham hjelpe dem. Jesus stilner stormen og stiller spørsmål til deres tro. Hvorfor er de redde? blir det gjentatt. Disiplene undrer seg over ham. ”Både vind og sjø adlyder ham” sier de.

Alle fortellingene har samme hovedinnhold og betydning, men det noen små forskjeller også.

Forskjeller

I både Mark og Luk stilner Jesus stormen før han sier ”Hvor er deres tro?” i motsetning til Matteusevangeliet, der han tviler på deres tro før han stilner stormen. Og både i Luk og Mark er fortellingen noe mer detaljert enn i Matteus. I Markus står det at disiplene er forskrekket over at Jesus ikke er redd for stormen, i motsetning til de to andre evangelistene som skriver at disiplene undrer seg. Evangelistene Markus og Lukas har allikevel flere likheter i fortellingen om Jesus som stilnet stormen.

Særtrekk

I Lukas står det at båten fylles med vann. Dette er et særtrekk, ettersom det kun står at det er stor storm i Markus og Matteus. Ellers er alle de tre fortellingene skrevet på forskjellige måter, enn alle detaljene er ikke like viktige å nevne, ettersom de ikke har noen betydning i sin helhet.

5. Synopse over det som skjedde ved Jesu grav, Jesu oppstandelse og misjonsbefalingen.

Matteus

Jesus blir gravlagt
57 Da det ble kveld, kom en rik mann som hette Josef og var fra Arimatea. Han var blitt en disippel av Jesus. 58 Han gikk til Pilatus og bad om å få Jesu legeme. Pilatus gav da ordre om at det skulle gis ham. 59 Josef tok legemet, svøpte det i et rent linklede 60 og la det i en ny grav, som var hogd ut til ham selv i bergveggen. Så rullet han en stor stein foran inngangen og gikk bort. 61 Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt rett overfor graven.

Jesu oppstandelse

Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dag i uken, gikk Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven.  2 Med ett kom det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den.  3 Han var som lynet å se til, og drakten var hvit som snø.  4 Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde.  5 Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede.  6 Han er ikke her, han er oppstått, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå!  7 Skynd dere av sted til hans disipler og si: Han er stått opp fra de døde og går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham. – Nå har jeg sagt dere det.»
8 De skyndte seg da bort fra graven med frykt og stor glede, og løp for å fortelle det til disiplene.  9 Da kom Jesus mot dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram og omfavnet hans føtter og tilbad ham. 10 Jesus sa til dem: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.»

Misjonsbefalingen
16 Men de elleve disiplene drog til det fjellet i Galilea hvor Jesus hadde satt dem stevne. 17 Og da de fikk se ham, falt de ned og tilbad ham; men noen tvilte. 18 Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. 19 Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn 20 og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Markus

Jesus blir gravlagt

42 Det led alt mot kveld, og det var helgaften, det vil si dagen før sabbaten. 43 Josef fra Arimatea, en høyt aktet rådsherre, som selv ventet på Guds rike, våget seg da inn til Pilatus og bad om å få Jesu legeme. 44 Pilatus fant det underlig at han allerede skulle være død, og tilkalte offiseren og spurte om det var så. 45 Da han hadde fått det bekreftet av offiseren, lot han Josef få liket. 46 Han kjøpte da et linklede, tok Jesus ned, svøpte ham i det og la ham i en grav som var hogd ut i bergveggen, og rullet en stein foran inngangen. 47 Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han ble lagt.

Jesu oppstandelse

Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham.  2 Meget tidlig den første dag i uken kom de til graven, da solen gikk opp.  3 De sa til hverandre: «Hvem skal vi få til å rulle bort steinen fra inngangen til graven?»  4 Men da de så opp, fikk de se at steinen var veltet fra. Den var meget stor.  5 Da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit, lang kjortel, og de ble forferdet. 6 Men han sa til dem: «Vær ikke forferdet! Dere søker Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er oppstått, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham!  7 Men gå av sted og si til hans disipler og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere få se ham, slik som han sa dere.» 8 Da gikk de ut og flyktet bort fra graven, skjelvende og forferdet. De sa ikke et ord til noen; for de var redde.

Oppdrag og avskjed

Han sa til dem: «Det var dette jeg talte om da jeg ennå var sammen med dere og sa at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene.» 45 Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene, 46 og sa til dem: «Slik står det skrevet: Kristus skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, 47 og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem. 48 Dere er vitner om dette. 49 Jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye.»

50 Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem. 51 Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen. 52 De falt på kne og tilbad ham og vendte så tilbake til Jerusalem i stor glede. 53 Siden var de stadig i templet og lovpriste Gud.

Lukas

Jesus blir gravlagt

50 Det var en rådsherre ved navn Josef, en god og rettskaffen mann, 51 som ikke hadde vært med på det de andre hadde vedtatt og satt i verk. Han var fra Arimatea, en by i Judea, og var en av dem som ventet på at Guds rike skulle komme. 52 Han gikk til Pilatus og bad om å få Jesu legeme. 53 Og han tok det ned, svøpte det i et linklede og la ham i en grav som var hogd ut i bergveggen, og hvor ingen ennå var lagt. 54 Det var helgaften, like før sabbaten begynte. 55 De kvinnene som var kommet med ham fra Galilea, fulgte etter og så graven, og de så at han ble lagt der. 56 Deretter vendte de tilbake og gjorde i stand velluktende oljer og salver. På sabbaten holdt de seg i ro, som loven krevde.

Jesu oppstandelse

Ved daggry den første dag i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.  2 Da så de at steinen var veltet bort fra graven,  3 og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu legeme.  4 De visste ikke hva de skulle tro, men med ett stod det to menn hos dem i skinnende klær.  5 Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?  6 Han er ikke her, han er oppstått. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea: 7 Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han oppstå.»  8 Da husket de hans ord. 9 Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre. 10 Det var Maria Magdalena, Johanna og Maria, Jakobs mor, som sammen med de andre kvinnene fortalte dette til apostlene. 11 Men de mente det hele var løst snakk og trodde dem ikke. 12 Peter gikk ut og løp til graven, og da han bøyde seg inn i den, så han ikke annet enn linklærne. Han gikk da tilbake dit han bodde, og undret seg over det som hadde hendt.

Disiplenes oppdrag

15 Og han sa til dem: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker! 16 Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt. 17 Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, 18 og de skal ta slanger i hendene; og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. De skal legge hendene på syke, så de blir friske.»

Rød skrift= særstoff

Blå skrift= likheter

Svart skrift= Formuleringer som (med mindre betydning) er forskjellige.

6. Livet som disippel etter Jesu himmelfart

Etter Jesu død var det opp til disiplene å forskynne Guds ord. De fikk et stort ansvar, og begynte å tale til folket. De møtte noe motstand, og mennesker undret seg over dem. De gav en lam evnen til å gå, og beviste at Guds kraft levde blant dem. De fikk oppleve hvordan det var å tale for Jesus, og leve med ham gjennom Den hellige Ånd. De gjorde bare det Jesus hadde fortalt dem, de døpte folket, og fortalte dem at de skulle bli tilgitt sine synder. De fikk oppleve hvordan det var å fortsette på begynnelsen av noe nytt, som skulle vise seg å bli merket i historien for alltid. De startet menigheter, og gav mennesker mening i livet. De hadde selv en retning og tro i livet, og de ville vise folket den rette vei og fortele videre det jesus hadde fortalt dem. De fikk være budbringere for guds ord, og ikkje minst den store oppgaven med å spre det ut til folket.