Sokrates

Sokrates ble født rundt 470 f. kr. i Athen og døde i år 399 f.kr. og regnes som grunnleggeren av den humanetiske filosofi. Han hadde godt humør og var glad i å drikke. Han bodde i Athen hele sitt liv med unntak av tjenestegjøringer som soldat. Sokrates giftet seg med Xantippe og de fikk tre barn sammen. Hans far, Sonfrionicus var billedhogger og moren hans, Faenarete var jordmor. Sokrates begynte ikke å filosofere før han var 40 år. Da begynte han å stille spørsmål å ha samtaler med by borgerne i Athen. Platon var Sokrates elev og dette er nok mye av grunnen til at vi vet så mye om Sokrates. Han skrev ikke ned noe selv, fordi han mente at en samtale er mer verdt enn å lese i en bok. Imidlertid skrev Platon ned det meste av det Sokrates gjorde, tenkte og sa. Sokrates fikk valget mellom å bli dømt til døden eller å bli forvist fra byen Athen på grunn av at han påvirket ungdommen på en negativ måte og trosset gudene. Han valgte å sette det han trodde på foran livet. Det fortelles at han tømte giftbegeret med en vittighet på leppene. Han ble på denne måten kjent som verdens første martyr.

 

Filosofi

Ordet filosofi er satt sammen av to ord filia som betyr kjærlighet og sofia som betyr visdom. Filosofi betyr derfor kjærlighet til visdom. Hva er egentlig filosofi? Spør man en filosof hva filosofi er, kan det hende at man får dette svaret:” filosofi er kunsten å gjøre det forståelige uforståelig, og det uforståelige forståelig.” Grunnen til dette er at filosofens oppgave er å få noe man trodde man forstod til å bli helt uforståelig ved å gi det en ny og dypere forståelse. Prinsipielt gjelder søket etter dypere forståelse av all vitenskap, derfor kan filosofi regnes som eksakt vitenskap.

 

Å filosofere er å tenke tanker rundt livet som, Hvorfor er vi her? Hvem er vi? Finnes det en gud? Skal jeg tror eller ikke tro? Hvordan er egentlig verden? Man søker altså kunnskap gjennom å stille spørsmål om nye ting. Dermed utvikles evnen til å tenke, og man vokser som menneske.

 

Platon

Platon ble født i år 428 f.kr. i Athen og han døde i år 348 f.kr. Han vokste opp i en velstående familie. Platon traff Sokrates da han var 20 år gammel. Dette møtet forandret livet hans, og han fulgte Sokrates som hans elev i 9 år. Da Sokrates drakk giftbegeret bestemte Platon seg for å fortsette Sokrates` arbeid. Han grunnla Akademiet og mange athenere fikk senere utdannelse i filosofi, matematikk og kroppsøving der. Skolen ble der i 900 år. Selv om Platon levde under en urolig politisk periode med mye krig, gikk han bort fra den dagsaktuelle politikken, og viet seg til spørsmålet om hva politikk burde være.

 

Platon har skrevet mange bøker om sine ideer. Han laget bøkene ved hjelp av at to mennesker hadde en samtale. Kjente bøker han har skrevet er Staten, Lovene, Sokrates’ forsvarstale og Drikkegildet.

 

Platon har en viktig rolle i vår kultur. Han blir også rangert høyt blant andre filosofer. På mange måter har Platon også lagt et grunnlag for hva filosofi skal handle om. Den platonske filosofi har også blitt en del av vår kultur og vår måte å tenke på.

 

Platons idélære

Platon mente at det var noe som var fast og uforanderlig. Virkeligheten rundt oss forandres hele tiden. Blomsten spirer, vokser og dør. Og neste år spirer det nye blomster, og vi vet at det er blomster. Selv om blomster er forskjellige er det noe med blomsten som gjør at det er en blomst. En blomst kan visne, men vi vet fortsatt at det er en blomst fordi blomstens ide er fast og uforanderlig. Bak alt vi gjør og ser er de uforanderlige og evige ideene. Målet må bli å oppdage det vi ser bak det vi ser i den fysiske verden.

 

Platons etikk

Menneskesynet til Platon var delt mellom sanseverden og idéverden, mellom legeme og sjel. Legeme er det som føler, smaker, hører og ser. Sjelen er den som ser idéverden med tanker og fornuft. For at mennesket skal leve riktig må det finne ut hva det gode er. Ifølge Platon er det gode idéen om det gode. Fornuften viser oss veien til det som er evige idéer. Fornuften forteller også hva som er rett og galt, og ved hjelp av den kan vi finne fram til den faste og uforanderlige regelen for hva som er rett og galt. Det kaller vi normer. Platon mener også at visdom er den høyeste form for fornuft.

 

Platons måtehold

Måtehold var ett prinsipp som var godt å leve etter. Måtehold betyr at du ikke skal gjøre for mye eller for lite av noe. Du skal ikke spise så lite at du dør av sult. Du skal heller ikke spise så mye at du blir fet og usunn. Du skal spise så mye at du blir mett. Dette kjenner vi også igjen hos Platons elev Aristoteles, der kalles det: ” Den gyldene middelvei.” Dette er også en viktig leveregel den dag i dag.

 

Aristoteles

Aristoteles levde fra 384f.kr til 322f.kr. Han vokste opp i byen Stagira i Makedonia. Hans far var lege. Da Aristoteles var omkring 17 år dro han til Athen og gikk i lære hos Platon på akademiet. Da Platon døde tok han over undervisningen. Han bygde sin egen skole i Athen, Lykeion. Og senere fikk han i oppdrag av Filip av Makedonia å undervise hans sønn Aleksander den store i tre år, Aleksander overtok makten i Makedonia av en alder på 16 år. I tilegg til å være gresk filosof var han naturforsker.

 

Aristoteles form og stoff

Aristoteles mente at alle gjenstander er bygd opp av to forskjellige ting, form og stoff. Stoffet er hva gjenstanden er bygd opp av, mens formen er det som gjør at den er det den er. Hvis vi tar eksempelet i en fotball er stoffet lær og formen ball.

 

Aristoteles filosofi

I begynnelsen var filosofien til Aristoteles preget av Platons, da han ble eldre tok han flere selvstendige valg. På noen felt kunne han ikke se seg enig med Platon. F. eks mente Platon at den verden vi kan sanse rundt oss ikke er den virkelige verden, Aristoteles mente at den verden vi erfarer og sanser rundt oss er den virkelige verden. Vi kan si oss enige med Aristoteles. I følge Aristoteles finnes det en første beveger som satte universet i gang, men denne første beveger kan ikke gripe inn i verden i dag. Du har kanskje hørt om ”Den gyldene middelvei” Den vil si at man ikke skal gjøre for mye av en ting, men heller ikke for lite. F. eks: Man skal ikke trene for mye, men det kan være lurt å trene en gang i blant.

 

Verden i forandring

Ifølge Aristoteles er verden i forandring hele tiden. Som vi kan si oss enige i. Alle ting har bestemte muligheter. Som for eksempel: Kan ikke en eikenøtt vokse og bli til et epletre. Muligheten til en eikenøtt er å bli et eiketre. Eller et spedbarn vokser og blir gammelt for det dør. Mulighetene til barnet er bestemt før det blir født.

 

Hierarkiet

Hierarkiet er en filosofi fra Aristoteles om hvordan verden er bygd opp. Hierarkiet har fire trinn på skalaen. Nederst finner vi de livløse gjenstandene som: stein, jord og vann, altså gjenstander som ikke har sjeler. Over disse finner vi plantene som har mulighet til å ta opp næring, slik at de kan vokse. Så kommer dyrene, de har alle de samme egenskapene som en plante, men har itilegg mulighet til å sanse, øverst i hierarkiet finner vi mennesket som igjen har alle de sammen egenskapene til et dyr, men er også i stand til å tenke fornuft.

 

Den gode samtale

Sokrates starter ofte samtalene sine med uskyldige spørsmål, smigrer samtalepartneren, og bedyrer sin egen uvitenhet. Dette kalles sokratisk ironi. Så vikles personen inn i selvmotsigelser og blir mer og mer usikker på seg selv og sin egen viten. Dette kalles dialektisk samtale. Sokrates stiller altså alle spørsmålene og samtalepartneren besvarer dem. Sokrates utleder deretter problematiske konsekvenser av samtalepartnerens svar, og spør om han er villig til å godta disse. På den måten får samtalepartneren til Sokrates avslørt den manglende holdbarheten i egne svar, og oppnår samtidig en ny og sannere erkjennelse.

 

Det å erkjenne egen uvitenhet er en forutsetning for å kunne forstå hva viten faktisk er. Først da kan man få del i den.

 

Tanker og egne meninger

Vi har forstått at det viktigste ikke er å gi eksempler, men å heller gi en definisjon på spørsmålet som blir stilt.