Natt til 26. april 1986 gikk noe galt i reaktor fire ved kjernekraftverket i Tsjernobyl, fryktelig galt. Resultatet ble den hittil alvorligste ulykke ved et atomkraftverk verden har sett. Enorme mengder radioaktive stoffer ble sloppet ut i atmosfæren og rammet store områder. Også Norge var påvirket av ettervirkningene.

Det er flere årsaker til ulykken. Tsjernobyl reaktorene er av typen RBMK. Disse reaktorene er grafittmoderert og vannavkjølt. Slike reaktorer har en del konstruksjonsvakheter. Den alvorligste er at i helt uttrukket stilling trenger modereringsstavene 20 sekunder på å bli skjøvet helt inn, noe som er alt for lang tid. Hovedårsaken til ulykken var allikevel menneskelig svikt. Man skulle den natten utføre et eksperiment. Eksperimentet var dårlig planlagt og ble ledet av en ingeniør som hadde lite kjennskap til anlegget. De skulle undersøke om det gikk an å produsere strøm av den mekaniske energien i turbogeneratorene etter at dampen var stengt av. Man måtte derfor kjøre reaktorene på så lav effekt som mulig å stenge av dampen til turbinene.

I forberedelsene til eksperimentet ble ikke mindre enn seks viktige sikkerhetsregler brutt og alle automatiske avstengningsfunksjoner ble overstyrt. Nødkjølesystemet for reaktorkjernen ble også skrudd av. Forskerne trodde dette var trygt fordi kjernen kjørte på så lave effekt. De mente de kunne klare å styre reaktoren manuelt. Kl. 01:22:30 var det bare 7 staver i reaktorkjernen. Det tilsvarer halvparten av det absolutte minimum ved normal drift. Kl. 01:23:04 startet eksperimentet. Man stengte damptilførselen til turbinen og de stengte kjølevannsinntaket. Reaktoren ble da en slags trykkoker. Kjølevannstemperaturen var nær kokepunktet. Noe som betydde at en liten effektøkning i kjernen ville omdanne store mengder vann til damp, dette ville p.g.a. konstruksjonen av reaktoren føre til en større effektøkning som igjen ville føre til mer damp osv.

Kl. 01:23:40 (36 sekunder senere) oppdaget en av operatørene en hurtig effektøkning i kjernen. Han trykket inn nødstoppknappen, men det var for sent. Stavene brukte for lang tid på å komme inn i kjernen. Effekten akselererte først rolig, deretter dobling på et sekund et øyeblikk senere var doblingstiden nede i et millisekund. Kjølevannet eksploderte i damp. Brenselelementene ble ødelagt og taket blåste av reaktoren. Da det kom frisk luft ned i reaktorkjernen tok den hvitglødende grafitten fyr og startet en eksplosjonsartet brann. Radioaktive stoffer ble slynget 1000 meter opp i atmosfæren. Katastrofen var et faktum.