Jeg har valgt å skrive en oppgave om den forferdelige Tsjernobylulykken som skjedde natt til 26. april 1986. Jeg gjør det fordi jeg synes det er et kjempeinteressant tema, og fordi det også gikk ut over Norge og resten av Skandinavia. Jeg har før hørt om Tsjernobylulykken, men aldri visst noe om hva som egentlig skjedde. Problemstillingen min for denne oppgaven er derfor:

 

Hva var det som skjedde i Tsjernobyl 1986, og hvilke konsekvenser har dette fått i ettertid?

 

Først vil jeg skrive om selve eksplosjonen i Reaktor 4 i Tsjernobyl. Så vil jeg se på konsekvensene dette førte til, både i Norge og i andre land, rett etterpå og i senere tid. Men aller først vil jeg definere hva et kjernekraftverk er:

 

”Kjernekraftverk, varmekraftverk for produksjon av elektrisk kraft, der varmeutviklingen i en kjernereaktor utnyttes som kraft, vanligvis gjennom dampturbin. Det første kommersielle kjernekraftverk(Calder Hall) ble satt i drift i Storbritannia(England) 1956.”

(Hentet fra Aschehoug og Gyldendals Store ettbinds leksikon.)

 

 

Ulykken

Natt til lørdag 26. april 1986 skjer det som ikke skal skje. Måleinstrumentene i kontrollrommet til Reaktor 4 i Tsjernobyl viser for høy temperatur. Kjølevannet har blitt varmet opp, og flere kanaler blir varme og noen har sprukket, glovarm damp siver ut. Inne i reaktorbygningen er det flere gasser, blant annet zirkonium. Varm damp blandet med zirkonium blir hydrogen, men det som er, er at hydrogenet igjen blir blandet med luft. Hydrogen og luft betyr knallgass, og når klokken passerer 01.23.45 smeller det. Knallgassen har laget et så stort trykk at det ene hjørnet av reaktorbygningen har rast sammen, og det har begynt å brenne. En av følgene er at en 200 tonn tung kran raser sammen, og brannen sprer seg fort og tenner på grafitten. Når brannalarmen går på den militære brannstasjonen rykker brannmennene ut. Brannsjefen, som selv leder operasjonen, kan fra et 70 meter høyt tårn se flammene som strekker seg 30 meter opp av de ødelagte bygningene. Klokken 5 om morgenen har brannmennene klart å slukke brannen i maskinhallen, men det brenner fortsatt i reaktorbygningen. To brannmenn er døde. Den ene døde av de sterke flammene, og den andre døde av betongen som raste sammen over ham. Ut fra bygningen kommer det en tynn stripe med røyk. Det er radioaktivitet. Ingen kan se eller lukte den, men alle vet at den er der.

 

Brannen holdt ut i ca. 10 dager, og ca. 28 personer døde av de sterke strålingene de fikk når de arbeidet for å unngå nye eksplosjoner og mer utslipp av radioaktiviteter.

 

De sovjetiske myndighetene var sløve med å gi omverdenen informasjon om den store atomkraftverkulykken i Tsjernobyl. Først to dager etter ulykken kom det en kortfattet rapport om hva som hadde skjedd, men verden fikk i første omgang minimalt med informasjon. Rapporten fortalte bare hva som hadde skjedd, men utdypet ikke noe mer enn det. Myndighetene fikk kritikk av flere land for dette. Evakueringen av innbyggere som bodde i nærheten av atomkraftverket startet heller ikke før 27.april, et og et halvt døgn etter selve eksplosjonen.

 

Konsekvensene av atomkraft-ulykken

Morgenen 26. april 1986 var vindretningen rettet mot nordvest. Dette førte til at Hviterussland og Skandinavia også ble rammet av det radioaktive utslippet etter eksplosjonen i Tsjernobyl. To skyer som hang over Tsjernobyl ble også radioaktive denne dagen, og når disse spredte seg, ble stadig nye områder rammet av radioaktiviteten. Den ene skyen gikk nord-vestover og den andre gikk sør-østover. Norge ble de områdene hvor det regnet mest dagene etter ulykken hardest rammet. Dette er fordi de radioaktive partiklene festet seg til regndråpene som igjen falt på norsk jord. Fjellområdene i Midt-Norge ble mest rammet, men også områder rundt merket det godt. Det radioaktive regnet ble tatt opp av gress og planter. Dette ble igjen spist av f.eks sauer og reinsdyr. Man fant også spor i ferskvannsfiskene. Det året gikk det tapt både mye kjøtt og melk; 2200 tonn sauekjøtt ble vraket, 1,5-2 millioner liter kumelk og 0,5 millioner liter geitemelk ble helt ut. Geitostproduksjonen i Norge ble også stoppet, på grunn av becquerelinnholdet i geitemelka.

 

Tsjernobylulykken kostet også staten en del penger i ren utbetaling. Bønder og reineiere i Norge fikk nærmere 11 millioner kroner i erstatninger, og 30 millioner til nedfôring av dyrene. Dette skulle redusere becquerelinnholdet i kjøttet mye raskere enn om prosessen skulle gått naturlig.

 

Det var ikke bare kjøttet til dyrene som ble dårlig. I Hviterussland var det flere tilfeller hvor det ble født misdannede dyr flere år etter ulykken. Noen dyr ble født uten hode, noen med for få ben osv.

 

Ukrainas innbyggere ble redde etter denne kraftige eksplosjonen. Mange var redde for at de hadde blitt utsatt for radioaktive strålinger i store mengder, og var usikre på hva dette eventuelt kunne føre til. Ca. 100 000 personer ble undersøkt for stråling.

 

Mange slet med psykiske problemer på grunn av Tsjernobylulykken. Mange var opptatt av strålefaren og usikre på hvor mye stråling de hadde fått i kroppen, andre var redde i forbindelse med det sosiale. Ting forandret seg ganske fort og dramatisk da rundt 100 000 mennesker skulle evakueres fra hele byen, og mange mistet kanskje sine venner og kjente. ”Sikkerhetsmannskapet” satte opp en sikkerhetssone på 30 km rundt om bygget. Det betydde at innefor denne sonen så var det noe usikkert å oppholde seg. Alt oppstyret rundt dette, førte til at mange fikk psykosomatiske problemer, som for eksempel hjerteproblemer og fordøyelsesbesvær. Noen av de som slet med psykiske problemer var de gravide. De som hadde blitt gravide mellom januar og mai og bodde på de mest utsatte områdene, måtte bli godt fulgt opp, mente styresmaktene.

 

En annen konsekvens av denne atomkraftulykken var at det ble en debatt rundt i Europa om atomkraftverk fortsatt skulle brukes i like stor grad som energikilde. Tidligere hadde det også vært ulykker ved atomkraftverk rundt om i verden, men aldri noen så store og omfattende som denne i Tsjernobyl. Mange protesterte mot atomkraftverk, og diskusjonene var mange. Blant annet Sverige vedtok at de innen utgangen av år 2010 skulle ha avviklet driften ved sine atomkraftverk.

 

 

Krefttilfellene etter nedfallet av jod

Krefttilfellene økte skremmende mye i antall etter Tsjernobylulykken. Det ble ventet at krefttilfellene kunne øke opp til 100 000 flere tilfeller. På grunn av at så mye jod lå i lufta og på bakken de første dagene etter ulykken, ble det store ufrivillige inntak for både barn og voksne. De mange krefttilfellene som oppstod hadde ingenting å gjøre med at de hadde fått i seg for mye jod, men i de tilfellene som oppstod hadde de personene fått i seg det lille ekstra som man ikke skulle ha.

 

Det var mye stråling som kom fra bakken osv, men man måtte også være veldig oppmerksom på hva man spiste hvis man var yngre, hadde barn i familien eller hadde gravide i huset. Men ting kom selvfølgelig an på hvor man bodde. Her hjemme i Norge måtte man være ekstra oppmerksom hvis man bodde i Valdres, Nord-Gudbrandsdal, deler av Sør-Trøndelag og store deler av Nord-Trøndelag.

 

 

Turister fra andre verdensdeler avlyste sine ferieturer til Europa av frykt for det radioaktive nedfallet. Frykten satt i mange selv flere år etter hendelsen, enda det etter hvert ikke var noen grunn til dette.

 

Kreftspørsmålet i Lillestrøm

I Lillestrøm har folk nå spekulert i om det kjernekraftverket som ligger på Kjeller også kan ha ført til krefttilfeller. Før ble utslippet fra dette sluppet ut i elven rett ved et sted med en stor bebyggelse, og der selvfølgelig barn lekte. En stor del av disse barna har i senere tid fått kreft. Ingenting er sikkert, men kanskje det er en sammenheng? I hvert fall kan det være spennende å finne ut om det er sant eller ikke, med tanke på konsekvensene som kom etter Tsjernobylulykken.

 

Avslutning

Om Tsjernobylulykken kunne vært hindret eller ikke er det ingen som vet helt sikkert, men det spekuleres i om det skjedde en menneskelig svikt som førte til katastrofen.

 

Personlig vet jeg om tilfeller hvor nedfôring av sauer var nødvendig. Dette var i Vest-Agder, nærmere sagt Lista, og denne sauebonden merket radioaktiviteten for ca 10 år siden. Da var det 8-10 år siden eksplosjon. Dette viser bare enda en gang hvor store og langvarige konsekvenser katastrofen førte til.

 

Ved å skrive denne oppgaven har jeg lært mye om atomkraftverk og deres funksjon. Jeg visste ingenting om Tsjernobylulykken når jeg startet på denne oppgaven, men har nå lært mye om hva som kan skje og har skjedd med atomkraftverk spesielt i Tsjernobyl. Nå mener jeg at jeg har fått meg en mening om man skal bruke kjernekraftverk eller ikke til energikilde. Hvis man tenker på alle konsekvensene som kan skje i etterkant hvis det skjer en ulykke, er det vel ikke så lurt å ha atomkraftverk som energikilde? Dette er et spørsmål som vil surre enda en god stund.

 

 

Kildehenvisning:

- Brøgger, Anton og Karl Georg Høyer: Det radioaktive Norge etter Tsjernobyl. 1986, Det Norske Samlaget.

- Hawkes, Nigel, Geoffrey Lean, David Leigh, Robin Mckie, Peter Pringle, Andrew Wilson: Tsjernobyl, Verdens verste ulykke. 1986, J.W Cappelens Forlag a.s.

- Årets bilder 1986. 1988, Faktum forlag A/S

- www.daria.no/skole/?tekst=221

- www.uio.no/miljoforum/stral/t2/tjernobyl.shtml

- www.uio.no/miljoforum/stral/t2/tjerno_no.shtml

- www.uio.no/miljogorum/stral/t2/tjerno_dose.shtml