Hva er tungtvann?

Tungtvann er trivialnavn for deuteriumoksid, D2O. For å utvinne 1 liter tungtvann trenger man 6000 liter med vanlig vann. Tungtvann er en luktfri og smakløs klar væske.
Tungtvann fremstilles enten ved elektrolyse av vann, kjemiske utbytingsreaksjoner eller ved fraksjoneret destillasjon av vann.

Hva var grunnen til tungtvannsaksjonen?

Einstein satte opp sin berømte likning, E=Mc2, i 1905, men alle utsagn om at den ligningen kunne brukes i et våpen eller kraftverk forble spekulasjoner inntil man i
Tyskland i 1939 klarte å sprenge atomet. Første skritt mot atombomben var tatt. Tyskerne var trolig først ute med å konkrete planer om å lage en atombombe, men tyskerne brukte mer penger og tid på rakettprogrammet sitt siden dette virket mer lovende. Både Niels Bohr og Albert Einstein gikk god for at tyskerne kunne lage en atombombe. Roosevelt ble nesten med en gang interessert i atombomben. Allerede oktober samme år startet amerikanerne derfor med atomforskning, men det var først i 1942 at forskningen ble intensivert. Verden har i ettertid aldri sett så mange ressurser bli satt inn på et prosjekt. JR Oppenheimer var prosjektleder.

For å lage plutonium til atombomben måtte tyskerne ha uran og tungtvann. I 1940 ble tungtvann nesen bare produsert i Hydros fabrikk på Vemork ved Rjukan. For de allierte var det av største betydning å få satt Hydros fabrikk ut av spill. På grunn av stedets beliggenhet var det uaktuelt med bombing. Sabotører ble satt inn.
For commandosoldatene skulle det ikke bli et lett oppdrag. Norge med sine ville fjell hvor det lett kan blåse opp til storm er det landet i hele Europa som er dårligst egnet til landsetting fa luften.

Fabrikken

Fabrikken hvor tungtvannet ble produsert og lagret var en sju etasjes høy solid jernbetongbygning. Ved siden av lå et kraftverk som også var bygd av jernbetong. Begge disse to bygningene lå ned en 300 meters dyp fjellkløft. Alle veiene som førte til fabrikken og fabrikken selv ble voktet av tyske elitesoldater. Fjelltraktene omkring var ville og ufremkommelige.

Første operasjon – ”The Constant Einar”

Den 28. mars 1942 hoppet Einar Skinnerland ut over hardangervidda i fallskjerm. Oppdraget hans var å skaffe opplysninger om Hydros anlegg på Rjukan. I nesten hele sitt liv hadde han bodd bare noen få kilometer fra fabrikken. Han var selv utdannet ingeniør og en utmerket skiløper og skytter. Mange av vennene hans jobbet nå på fabrikken. Einar kunne etter hvert melde, via en illegal radiostasjon, at produksjonen av deuterium-oksyd var i rask stigning og at det hver måned ble sendt en forsyning til Tyskland.

Andre operasjon – ”Grouse”

18. oktober ble resten av ”Grouse” sluppet i fallskjerm over Hardangervidda: Fenrik Jens Poulsson, sersjant Arne Kjeldstrup, fenrik Knut Kjeldstrup, sersjant Knut Helleberg og Claus Helberg. Da de fikk orientert seg om hvor de var etter hoppet, viste det seg at de var landet 160 kilometer fra deres operasjonsområde. Containerne med utstyret var spredt og de brukte to dager på å finne alt. Disse fem dro etter hvert mot operasjonsområdet hvor de ble møtt av Einar som hadde kommet i fjellet igjen. Disse fem skulle veilede og ta imot operasjon ”Freshman”. Operasjon ”Freshman” gikk ut på at 34 commandosoldater skulle bli sluppet i glidefly over Hardangervidda.

Tredje operasjon – ”Freshman”

Natt til søndag 19. oktober skulle soldatene ankomme i to glidefly. Utpå natten meldte radiotelegrafisten at et av flyene hadde peilet inn den provisoriske radiostasjonen de hadde satt opp for natten. Flyet var så nær at gruppen kunne høre motorduren. Like etter ble det stille. ”Grouse” skjønte at de ikke kunne utrette mer, så de dro tilbake til hytten de brukte som base.
Senere fikk de vite at det ene flyet hadde fått radioproblemer utenfor kysten av Norge. Dette flyet returnerte til Skottland, men på grunn av ising røk tauet til glideflyet som styrtet midt på havet. Det andre flyet krasjet med en fjellvegg. De som overlevde dette krasjet ble nådeløst torturert og henrettet av tyskerne.
En av de tyske offiserene fant under ransakingen av flyet et kart hvor det var satt opp en rød strek ved Vemork. Den tyske Reichskommissar for Norge, Josef Terboven, og kommanderende general von Falkenhorst dro med en gang opp til Vemork for personelig å inspisere forsvarsverkene. SS styrker finkjemmet nabolaget, men ingen av de norske sabotørene ble funnet.
”Grouse” måtte nå overvintre på Hardangervidda inntil en ny operasjon var klar.

Fjerde operasjon – ”Gunnerside”

I januar 1943 kom det melding om at operasjon ”Gunnerside” skulle bli iverksatt. Denne operasjonen var planlagt av professor Leif Tronstad. Den gikk ut på å sende en gruppe lokalkjente norske sabotører inn for å angripe selve tungtvannsanlegget.
Joakim Rønneberg, Fenrik Knut Haukelid, Sersjant Fredrik Kayser, Sersjant Birger Strømsheim, Fenrik Kasper Idland og Sersjant Hans Storhaug ble valgt ut. Disse ble kalt for ”Gunnerside”. Sammen med ”Grouse” skulle disse angripe fabrikken. ”Gunnerside” ble uten problemer sluppet i fallskjerm over Hardangervidda tidlig februar 1943.
For å nå fram til fabrikken måtte sabotørene først ta seg nedover en flere kilometer lang snødekt åsrygg med tett skog. Deretter skulle de klatre nedover en 300 meter dyp fjellkløft, komme seg over en rivende elv og til slutt klatre opp en nesten lodrett fjellvegg på 300 meter.
Klokken 20.00 den 27. februar startet ni av karene. Alle hadde mange kilo med sprengstoff i sekkene. På grunn av et plutselig tørrvær var elven fylt av vann. Nordmennene måtte derfor dra lenger nedover elven til de fant en smal isbro som var dekket av vann. Da de endelig kom seg opp på jernbaneskinnene delte de seg i to grupper; En sprengningsgruppe som skulle ta seg av sprengingen og en dekkingsgruppe som skulle passe på. Sprengningen gikk som planlagt og 500 kg deuteriumoksidog flere maskiner ble ødelagt.
Den tyske øverst kommanderende ankom et par timer senere. Like etter samlet tyskerne en hel divisjon med soldater. Skipatruljer og speiderfly trålet fjellene omkring, men det ble ikke funnet et eneste spor fra sabotørene. SS soldater og Gestapo gjennomsøkte også hvert eneste hus.
Fem av de seks ”Gunnerside” karene dro med en gang mot svenskegrensa. Knut Haukelid og de fire første som hadde landet på Hardangervidda, ble igjen. De fem som dro til Sverige kom seg helberget frem og ble sendt tilbake til England.

Amerikanerne

Etter ca tre måneder var produksjonen i full gang. På den tiden var amerikanerne kommet med i krigen. De så det ytterst nødvendig å stoppe produksjonen. Den 16. november gjennomførte derfor 140 amerikanske bombefly av typen Flying Fortress en bombeaksjon mot fabrikken. I alt ble det sluppet 911 bomber. Av disse traff bare et par få. Selver fabrikken kom uskadet fra angrepet, men en av generatorene på kraftstasjonen ble skadet. På grunn av dette angrepet bestemte tyskerne seg for å sende tungtvannsanlegget til Tyskland. Beholdningen av tungtvannsholdig lut skulle føres ut over Tinnsjø. Einar fikk vite dette den 30. november.

Senkingen av jernbaneferga

Einar fikk beskjed fra London om å senke fergen med tungtvannet koste hva det koste ville. London mente at hvis ”Gunnerside” ikke fikk senket ferga ville det være nesten umulig å ødelegge resten av tungtvannet igjen.
19. februar gikk Knut Haukelid, Rolf Sørlie og Knut Lier Hansen ombord i ferga uten å møte en eneste tysker. Tyskerne hadde satt inn alt mannskap på å passe på selve togtransporten. På ferga utga sabotørene seg for å være flyktninger. Etter at de hadde plassert bombene sa de at de hadde glemt noe på land. Bombene var tidsinnstilt til å sprenge midt på det dypeste.
For sabotørene var det en enorm påkjenning å plassere bombene. De kunne ikke advare noen fordi aksjonen var strengt hemmelig. Av de 53 ombord kunne det være venner, slektninger og familie. Midt på Tinnsjø sprengte bombene og båten snak. 14 nordmenn og 3 tyskere døde. Kampen om tungtvannet var over.

Etterord

Dersom sprengningen av jernbaneferga hadde vært mislykket ville operasjon 7 bli igangsatt. Denne gikk ut på å senke båten som førte tungtvannet fra Norge til Tyskland.
I ettertid viste det seg at tyskerne hadde lenge igjen før et gjennombrudd ville skje i forskingen. Mange har derfor hevdet at det var alt for mange sivile som ble drept og at aksjonen var unødvendig.
Mandag den 6. august 1945 ble verdens første atombombe sluppet over Hiroshima. 70000 døde.