I 1940 bestemte den tyske krigsmaskinen at deler av den norske flåten skulle tilintetgjøres. Hindøs Dampskipselskab i Sigerfjord hadde tolv båter, og noen av dem fraktet både varer og passasjerer til og fra England. Disse båtene var noen av de mange båtene som skulle bombes.

En formiddag i Mai 1940 kom et tyskt bombefly og bombet innerst i Sigerfjord, men uten resultat. Folk ante faren for at skipene kunne bombes der de stod på kaia, men heldighvis forsvant bombeflyet. Hindøs Dampskipselskab flyttet de største båtene over til Middagsbogen på den andre siden av fjorden og kamuflerte de så godt som mulig. De mindre skipene ble stående igjen på kaia. For det var bedre at de små båtene ble senket isteden for de store.

Senere på ettermiddagen kom det tyske bombeflyet som fryktet. Bombeflyet kretset over området en god stund før det bestemte seg hvor det skulle bombe. Imens hjemte alle seg i kjellere, og Louise Forselv tok elevene på skolen med seg i en hule på uttsiden av Sigerfjord.

Det tyske bombeflyet hadde bestemt seg for å bombe båtene på kaia og kom brasende over himmelen. Bombeflyet slapp 5 bomber som heldighvis ikke traff målet sitt eller hus i nærheten. Tre bomber traff ca. 50m ovenfor et tuberkulosehjem og to bomber traff lengre nede. Pasientene og legene på tuberkulosehjemmet hadde gjemt seg under en bru like ved slik at den enorme steinspruten som oppstod gikk over dem.

Kristian Forselv og Torbjørn Lockert var ute på jordet med hesten og pløyde potetrenner da dette skjedde. Da de hørte bombene dundre kastet de seg bak et steingjerde og reddet livet. Hesten ble vettskremt og galoperte bortover jordene med pløyeren på slep så jorda sprutet og ble senere funnet skjelvende utenfor låven uten en skramme.

Små og store steiner dundret på hustak og låvetak. Noen vinduer knuste,og låvene som stod nærmest eksplosjonen fikk noen hull i taket da de største steinene kom dalende. Ingen ble drept ved denne bombingen, men det var et kjempe arbeid i flere uker etterpå med å ta bort steinen som lå spredt rundt omkring. Heller ingen av båtene som skulle bombes ble skadet,og det tyske angrepet var misslykket.

Hindøs Dampskipselskab var et viktig ledd i deres hverdag,så befolkningen var veldig takknemlige for at det gikk bra.