Når jeg begynte og undersøke om musikksjangeren opera, hadde jeg ikke en anelse om hvor mange forskjellige typer av opera det finnes ute i musikkverdenen. Jeg trodde bare det var en type opera, det som er musikk hvor noen synger en tragisk historie på italiensk eller et annet språk. Men nå som jeg har fått litt mer innsikt i hva som foregår i operaverdenen, vet jeg at det finnes mange forskjellige typer. Noen er blitt egne sjangre, noen er i slekt, noen er mellomformer, mens andre er moderne utspring av opera. Det er rett og slett så mange at jeg ikke kan ha kontroll på alle, uansett hvor mye jeg prøver. De formene av opera jeg velger å fortelle om i denne oppgaven er de mest utbredte formene, de som har blitt mest spilt og som er viktigst for operahistorien.

Oratorium
Oratorium er den typen opera som ble først kjent. Et oratorium er et stort musikalsk verk, og det kan vare i hele seks timer. Et oratorium er skrevet for en soloartist som får støtte av et orkester og kanskje et kor. Et oratorium inneholder ofte bibelske temaer, der emnet er alvolig og betydningsfullt. Et eksempel på hva et oratorium kan handle om er Jesus Kristus, som i Messias av Georg Friedrich Händel. Men oratoriumet trenger ikke inneholde bibelske temaer, den kan også inneholde andre viktige eller dagsaktuelle hendelser.

Oratorier hadde sin glansperiode på 1600- og 1700- tallet, men det er faktisk slik at oratorier enda er ganske aktuelle. Det er flere ortarium som framføres den dag i dag, og de har blitt mer populaere. På 1700- tallet var det veldig mange komponister, og det ble derfor laget mange oratorier. I dag er det flere av disse oratoriene som framføres på nytt, men da som regel ikke hele stykket. Det å sitte å høre på noen som synger i seks timer er ikke passende for dagens publikum, så det er bare forkortede versjoner av oratoriene som framføres. Det er vanlig at et oratorium starter med orkestermusikk, og denne biten kan vaere ganske lang.

I et oratorium brukes det hverken kostymer, kulisser eller skuespill. Solisten står i ro under hele forestillingen, og det er mye koring. Det er minimalt med handling og lite bevegelse. Det er sangen som skal stå i sentrum, og sangeren får derfor mye oppmerksomhet.

Opera seria
Opera seria er den typen opera som mange forbinder med opera. Hvis du tror det kun finnes en form for opera, er denne formen det som faktisk heter opera seria. Opera seria er alvorlig opera og oppsto i Napoli på 1700- tallet. Opera seria var veldig aktuelt i tidsrommet fra 1710 til 1780. Hvis du tenker litt tilbake på hvordan politikken og styreformen var på den tiden, var det de adelige herskerne som styrte landet. De styrte med enevelde, det vil si at en person styrer et helt land akkurat som han vil. Dette ble gjengitt i operaen også. Opera seria ble skrevet for å aere og oppheve herskerne, de adelige, hoffet, kirkeledere og andre viktige personer i samfunnet på den tiden. Noen ganger ble til og med en hersker eller en adelig framstilt på scenen. Opera seria ble skrevet for å framføres for de med store lommebøker, og ikke for folkemengden.

Opera seria inneholdt mer skuespill enn oratoriumet, i opera seria ble det brukt storslagene kostymer, fargerike kulisser og det ble vanlig med innslag av skuespill. Sangerne sang også ofte duetter for å framstille herskerne på riktig måte.

Opera seria bygger på et begrep som heter «dramma per musica» eller «drama til musikk». Dette vil si at sangene skulle bygge på alvolige hendelser og framføres med stor dramatikk. Det var mest mannlige sangere, og de var veldig teknisk dyktige. De øvde fra de var små barn og sang ofte og mye. Derfor var det meste av opera seria sang, mens orkesteret bare var til for å supplere og skape større dramatikk. Komponistene skrev sanger slik at sangerne virkelig kunne vise hvor gode de var.

Da den franske revolusjonen oppsto rundt 1780 ble operaen påvirket. Den franske revolusjonen førte til eneveldets fall, og siden eneveldet var det opera seria var bygget på, hadde ikke opera seria lenger noen målgruppe, og det igjen førte til opera seria måtte innse at sin tid var forbi. Hvem ville vel se på at herskerne ble opphøyet når det ikke var noen herskere lengre?

Opera buffa
Men selv om det ble faerre og faerre forestillinger med opera seria, ble det ikke mindre opera av den grunn. Det oppsto en ny form: Opera buffa. Opera buffa var rene motsetningen til opera seria. Opera buffa er  komisk eller lys opera, som presenterer et morsomt tema. Opera buffa oppsto i Napoli på begynnelsen av 1800- tallet. Opera buffa hadde eksistert i hundre år før, men da var det ikke blitt en egen sjanger. Da var opera buffa bare en del av et større opera seria-stykke, som i ett eller to innspill. Men ettersom opera seria ble mindre og mindre populaert, måtte komponistene finne på noe nytt. Det var da noen kom på å lage hele stykker med de morsomme scenene, og det førte til at opera buffa ble en egen sjanger.

Opera buffa skulle vaere humoristisk opera, ofte med en lykkelig slutt. Et typisk opera buffa- stykke handlet om rivalisering mellom sosiale lag, der det sosiale laget med lavest rang alltid seiret. Det er her det største skillet mellom opera seria og opera buffa går. Opera seria hadde de rike og de styrende som målgruppe, mens opera buffas målgruppe er de fattige, folkemassene og flertallet. Opera buffa skulle underholde og gi håp. Derfor er det ikke noe rart at det var det sosiale laget med lavest sosial rang som seiret, det skulle vaert lett å kjenne seg igjen i for alminnelige arbeidere. I opera buffa ble de rike og herskende svekket isteden for hedret. De ble fremstilt med store svakheter som grådighet, gjerrighet, begjaer og stolthet. Dette gjorde at de tapte mot et rivaliserende sosialt lag av lavere rang.

Opera buffa er kanskje ikke fullt så teknisk krevende som opera seria, men likevel veldig vanskelig å synge. Det er slik at i opera buffa legges det ikke like mye vekt på å briljere foran et publikum, men mer å formidle et budskap. Under opera buffa ble det ikke inkludert snakk eller replikker, alt om skulle sies ble i stedet sunget. Det var også minimal instrumentering i opera buffa, i likhet med opera seria. Orkesteret skulle supplere og dramatisere. Det kommer mange gode komponister fra denne tida, blandt annent Baldassare Galuppi, Nicola Logroscino, Giovanni Battista Pergolesi og Alessandro Scarlatti. Det ble komponert flere gode opera buffa- stykker, men det som nok er absolutt mest kjent  er Wolfgang Amadeus Mozarts Figaros bryllup.

Operetter
Som et utspring fra opera buffa oppsto det enda en ny sjanger. Operette ble et begrep i Paris rundt 1850. Operette er italiensk og betyr liten opera. Jacques Offenbach var en fransk komponist, og han regnes i dag som operettens stamfar. Jacques Offenbach debuterte i 1858 med opretten Orfevs i underverdenen, som var den første av mange operetter.

En operetter er en musikalsk komedie, og er laget for å underholde og vekke latter. Det ligner på opera buffa, siden den også er laget for å underholde, men en operette er kortere og inneholder dialoger og dans i tillegg til sang. Sangene i opera er musikalske og tematisk lettere enn i opera buffa. Hovedmotivet er ofte en romantisk kjaerlighetshistore. Men det er egentlig ikke handlingen som står i fokus for en operette, det er humoren. Operetter er både komiske og parodiske, og målet er å få publikum til å le.

Det sies at operettene er fortidens svar på dagens musikaler. En operette inneholder mye sang hvis du sammenligner den med en musikal, men lite sang hvis du sammenligner den med opera seria. På en eller annen måte har operettene klart å utvikle seg fra å vaere operetter til å bli musikaler. Det er vanskelig å si hvor dette skillet går, og det er heller ikke så veldig tydelig. Men etterhvert som tiden gikk, syntes folk det ble festlig med operetter, og de likte at det ble innført dialog i tillegg til sang. På denne måten la komponistene inn mer og mer dialog i operettene. Etter hvert ble det også lagt til noen blues- og jazzsanger i operettene siden det begynte å bli populaert, og da ble det plutselig en helt annen sjanger. Det er litt lettere å synge i en musikal enn i en operette, siden tonene ikke er like høye. Det ble også mer vekt på skuespillerferdigheter enn sangferdighetene. På et tidspunkt sluttet sangerne å vaere sangere, og de ble skuespillere. Den første ordentlige musikalen ble satt opp i 1943. Så ble musikaler mer populaert enn operetter, og operettenes tid var forbi. Musikaler er fortsatt veldig populaere i dag, og en veldig aktuell sjanger i musikken.