Buddhismen er en av de største verdensreligionene, det er en religion som oppstod i nordøst India basert på læren til Buddha

I buddhismen kan man oppnå frelse dette livet og livet etter døden, men i Islam kan man kun oppnå frelse etter døden.

I buddhismen heter veien til frelse Den åttedelte veien. Dette er veien til nirvana, og de åtte leddene og veien er:

Rett forståelse- at man skjønner de fire edle sannhetene

Rett tenkemåte- vennlige, fredelige og nyttige tanker

Rett talemåte- konstruktiv, sann tale til riktig tid

Rett handling- at man gjør gode ting og avstår fra skadelige handlinger

Rett levevis- et harmløst yrke. Ikke selge våpen, gift osv

Rett anstrengelse- gi opp usunne tendenser, kultivere de gode

Rett oppmerksomhet- oppmerksomhet på kroppen, følelser og sinnet

Rett konsentrasjon- konsentrert meditasjon og innsiktsmeditasjon.

Kondensert dreier den åttedelte veien seg om tre ting: moral konsentrasjon og visdom.

I islam må en muslim etter døden gjennomgå en lang rekke av hendelser før den endelige frelsen i paradiset eller endelige fortapelse i helvete. Den første tilstanden etter døden kalles gravperioden. I graven blir den døde utsatt for ulike prøvelser, som varer til engelen Irafil blåser i sin trompet. Det er nå dommen skal inntreffe. Dommeren er Allah og nå får mennesket endelig se gud ansikt til ansikt. Det blir lagt stor vekt på at Gud er full av nåde, også mot dem som har vært ulydige, men har angret.

For buddhistene er nirvana et rike hvor det verken finnes jord eller vann, ikke ild eller vind, verken sol eller måne, ingenting varer og ingenting forsvinner. Det er kanskje lettere å forestille seg den buddhistiske frelsen hvis vi ser på nirvana som en tilstand og ikke som et sted. Nirvana er altså en tilstand uten frykt og engstelse, uten forandring og gjenfødelse, og det er fullkommen harmoni.

I Islam er den endelige frelsen et liv i paradis. Paradiset har ulike grader av lykke. Den laveste graden er fysisk lykke. Her er paradiset et sted med god mat, nydelige palasser og frodige hager og et sted for kroppslige gleder. De gledene som vi anser so lykke er altså de minste gledene i paradis. Den høyeste graden av lykke er en åndelig opplevelse. Det er den lykken som gjennomstrømmer mennesket når det ser Allahs ansikt

I Buddhismen er det siste målet for meditasjon å gi slipp på opplevelsen av å være et individ, ord som meg og mitt skal ikke lenger ha noen mening. Når man mister følelsen av å være et jeg kan man håpe å oppnå full innsikt- nirvana. Altså for å oppnå frelse må man miste følelsen av seg selv som et individ.

I Islams lære består mennesket av både kropp og sjel. Sjelen er det viktigste, selve essensen i mennesket, mens kroppen er sjelens tjener. Det er sjelen som en gang vil bli dømt til frelse eller fortapelse, men kroppen vil alltid følge sjelen.

I alle de andre verdensreligionene lærer man at det finnes noe evig i mennesket som lever videre, altså sjelen. Og en stor del av Buddhas lære er å fortelle mennesket at det ikke har sjel. Som alt annet på jorda består mennesket bare av ulike energier som skifter form når vi fødes på ny. Det finnes ingen fast kjerne i vårt liv som kan føres videre når vi dør. Å innse at mennesket kan nå frelse, men at det er helt uten sjel, er noe av det vanskeligste i Buddhismen.

I buddhismen kan både kvinner og menn oppnå nirvana. De har samme evner, samme rettigheter og samme plikter. Men i praksis er ikke kvinnen likestilt med mannen. Et liv so nonne eller munk gir de beste muligheter for å kunne nå oppvåkningen.

I alle verdensreligionene innebærer frelse frihet fra sorg og ondskap. Håpet om frelse er et håp om et liv uten dette livets lidelser.