I Skandinavia er ulven den mest sjeldne av de store rovdyrene. Ulv lever i små grupper som samarbeider om jakt og oppfostring av unger. Ulven betraktes som ett symbol for urørt villmark. Ulvens viktigste krav til leveområde er tilgang til mat. Både i Skandinavia og lenger sør i Europa kan ulv opptre, særlig om natten, nær byer og tettsteder på leting etter mat.

 

Ulven er en utpreget kjøtteter, med klauvdyr som sau som viktigste føde. Ulven finner som regel bytte ved hjelp av lukt og sporing. Når ulven oppdager ferske spor kan han følge sporet helt til han ser byttedyret og jakten kan starte. Når ulven jakter elg, oppnår den gevinst i bare ett av ti tilfeller. Ulven foretrekker å ta et dyr som forsvarer seg dårlig og som har en eller annen svakhet.

 

Ulv som uler.

 

Flokkatferd er karakteristisk for hundedyr, og dette skiller ulven klart fra bjørn, jerv og gaupe. Flokken kommuniserer gjennom kroppsspråk, luktmarkering og lyder. De karakteristiske ulveulene kan under gode forhold høres på rundt en mils avstand. Lukt avsettes i form av urin i ytterkanten av leveområdet for å markere reviret. Rangordningen er streng i ulveflokken. På toppen står alfaparet. De er de første til å angripe byttedyr og jage bort fremmede ulver. Belønningen er de beste kjøttstykkene og retten til å bli foreldre. Oftest er det bare alfaparet som får lov til å parre seg. Det er altså bare en del av den potensielle formeringsevnen i flokken som utnyttes.

 

Parringstida er i februar\ mars. Etter ni uker fødes valpene i et hi. Hiet er ofte gravd ut i sand- eller grusbakker, men kan også være en bergsprekk, vindfall eller et gammelt reve- \ grevlinghi.

 

Ulv om vinteren. 

 

Når valpene er to – tre uker gamle er de i stand til å se og høre, og etter en måned gjør de oppdagelsesturer utenfor hiet. To måneder etter fødselen er valpene uavhengig av morsmelk og flokken forlater det avgrensede hiområdet. Opptil 50 prosent av valpene dør det første leveåret.

 

Når valpene blir kjønnsmodne, ofte i sitt andre leveår, vil de fleste forlate familiegruppa og legge ut på vandringer i håp om å treffe artsfrender og opprette eget territorium. Det er oftest slike unge, uerfarne individer på vandring som påtreffes langt utenfor det som oppfattes som vanlige tilholdssteder for ulv. Enslige streifdyr kan vandre flere titalls mil. Leveområdets størrelse er avhengig av mattilgangen, og størrelser på 600 – 1000 km2 er vanlig i Skandinavia.

 

   

Ulv som går i snøen.

 

Nå for tiden er ulven inne i debatter igjen, og de er om hvor ulven skal få være. Og nå lever mesteparten av ulven i Hedmark og der er det mange debatter. Politikerne debatterer om hvor ulven skal få være. Noen vil at den skal få mange soner å leve i og mange politikere mener at ulven skal ha få soner å leve i.

 

I år 2000 var det for mange ulver og det var flere angrep på sau og andre husdyr i Hedmark spesielt. Da ble det lov å jakte på ulv innenfor noen bestemte områder med bestemte jaktkvoter. Nedenfor kan du se hvor mange flere ulver som ble felt i Norge i det året i forhold til andre år.

 

År	Ulv som har omkommet, blitt drept eller skadefelt
2002	7
2001	2
2000	17
1999	2
1998	1
1997	0
1996	0
1995	0
1994	0
1993	0
1992	3
1991	0
1990	0

 

 

 

  

Ulv som er felt. I år 2000 var spesielt mange ulver som var drept, skadefelt eller omkommet.