Vår felles verden - sammenligning av USA og Vietnam
Fordypningsoppgave i samfunnsfag om sammenligning mellom et rikt og et fattig land, henholdsvis USA og Vietnam. Tar for seg historie, geografi og samfunnskunnskap i hvert av landene.
Karakter: 5+ (10. klasse)
Innholdsfortegnelse
I kolonitiden (1497 – 1776) da England begynte å kolonisere Amerika ble det opptrettet en trekanthandel. På den tiden trengte USA arbeidskraft til jordbruk på grunn av at USA hadde et stort område med dyrkbar jord. Og man kunne jo få gratis arbeidskraft fra slavene. Dette er grunnen til hvordan de svarte kom seg til USA. Samtidig fikk Europa bomull, sukker, tobakk m.m. På samme tid dro også de første hvite menneskene fra Europa for å bosette seg i USA, men bare i mindre grupper, de fleste kom fra England og Skottland. Det kom også noen fra Tyskland og Nederland. Under Uavhengighetskrigen (1775-83) kjempet kolonistene for å bli uavhengige fra Storbritannia på grunn av misnøye med de høye skattene Storbritannia påla kolonistene i USA, blant annet høy toll på te. 4. Juli 1776 erklærte USA seg selvstendige, men Storbritannia godtok ikke dette før 3. September 1783 ved fredsavtalen i Paris.
I Uavhengighetserklæringen står det at alle mennesker er skapt like. Under den Amerikanske borgerkrigen (1861 – 1865) var det to parter i krigen: Nordstatene og Sørstatene. Sørstatene sloss for å beholde slaveriet, mens Nordstatene ville oppheve det. Det var først i 1860 da Abraham Lincoln ble president, at noen tok initiativet for at slaveriet skulle bli avskaffet. Nordstatene vant til slutt borgerkrigen og opphevet slaveriet. Men likestillingen mellom de svarte og hvite kom ikke før 1954 da høyesteretten vedtok at det var forbudt å holde rasene atskilt. Vedtaket ble midlertidig ikke respektert. I sørstatene måtte presidenten sende soldater for å sikre at høyesterettsdommen ble respektert. Men etter dommen, var det fortsatt ikke vært likestilling i landet. På 1960-tallet var det mange demonstrasjoner og ikke-voldelige aksjoner. En av de viktige lederne i de svartes kamp var Martin Luther King som ble skutt og drept i 1968. Takket være hans aksjoner har det blitt like rettigheter for de svarte og hvite i landet.
Etter borgerkrigen var det stor immigrasjon til USA, noe som førte til en stor befolknings- og industriell vekst i landet. På slutten av 1800-tallet ble USA regnet som den ledende industrielle makten i verden. Landet ble bygget på industrialisering og nye teknologier som telegrafen, nye metoder innen produksjon av jern og stål, og et stort jernbanenettverk i landet de hadde bygget for å drive den bærekraftige industrien videre. De fikk også mye arbeidskraft fra immigrasjon bølgen fra spesielt Europa som var overbefolket på den tiden. Det har aldri vært noen kriger eller bombing på amerikansk jord (hvis vi ser bort fra uavhengighetskrigen, borgerkrigen og angrepet på Pearl Harbor). Dermed har de ikke trengt å bruke ressurser på å bygge opp landet sitt igjen, og hatt god tid til å produsere konkurransedyktige produkter, som er noen av grunnene til hvordan landet har blitt så rik og mektig. I begynnelsen av 1900-årene var det stor økonomisk framgang. Mens landbruksvarer falt på slutten mot førsteverdenskrig kom det mange nye industrier som radio, film, biler og kjemikalier. Etter første verdenskrig var USA klart den rikeste og mektigste landet i verden. Og den økonomiske veksten fortsatte til børskrakken på 1929. Den ble bedre igjen da Franklin D. Roosevelt innførte en ”New Deal” i 1933. Under ”New Deal” ble bygd nye veier, sykehus, skoler, bruer, jernbaner flyplasser osv. Etter andre verdenskrig ble det opptrettet Marshallhjelpen som skulle hjelpe Europa i fote igjen, så USA kunne ha noen å handle med. Trumandoktrinen ble også opptrettet, og det skulle hjelpe land som følte seg truet av kommunismen. Blant annet hjalp USA Sør-Vietnam gjennom Trumandoktrinen. I den siste tiden i dag har USA opplevd økonomisk nedtur på grunn av blant annet kredittkrisen i landet, og dette har påvirket mange andre steder i verden også.
Kort tid etter andre verdenskrig ble det et våpenkappløp mellom supermaktene USA og Sovjetunionen. Under våpenkappløpet var det mange konflikter, blant annet Vietnamkrigen. I begynnelsen av 1960-tallet sendte USA først rådgivere og deretter amerikanske tropper til Vietnam. På den tiden var Vietnam delt i to deler: Nord-Vietnam med kommunismen og Sør-Vietnam med kapitalismen. En av grunnene til at USA sendte soldater til landet, var at de var redde for at hvis hele Vietnam ble tatt av kommunismen, ville store deler av Øst-Asia bli kommunistiske (dominoteorien). Etter fredsavtalen i Paris, som ble underskrevet i 1973, trakk USA seg ut av Vietnam. Våpenkappløpet mellom USA og Sovjetunionen fortsatte fram til 1989 etter Berlinmurens fall, eller til 1991 da Sovjetunionen ble oppløst. Det var USA som vant ”krigen” og er det eneste landet som regnes som en supermakt den dag i dag. Det ble aldri krig mellom disse to supermaktene på grunn av etter at Sovjetunionen klarte å lage atombomben i 1949, så begge landene kunne angripe hverandre med atombombe. Og hvis et av landene angrep, ville det vært selvmord, siden begge landene kunne ødelegge hele jorda flere hundre ganger (MAD-teorien). Under den kalde krigen skjedde det også mye bra, nye teknologier ble oppfunnet som solcellepanelet, det var romfart kappløp som resulterte første mannen på månen.
Vietnams historie har vært preget av å ha vært styrt av ulike dynastier, vært under kinesisk styre i flere hundre år (111. f.kr – 938 e.kr), vært koloni under Frankrike og Vietnamkrigen som ødela mye av naturen og sykdommer. Siden de hadde vært under kinesisk styre så har Kina og Vietnam mye lik innenfor kultur og mat. Vietnam fikk sin selvstendighet først i år 938. Etter selvstendigheten har ulike dynastier styrt landet. Landet har flere ganger opplevd kinesiske og mongolske angrep, noe som har svekket landets utvikling.
Arbeidet med opprettelsen av kolonistaten Fransk Indokina ble startet i 1859, og de erobrede områdene ble samlet til Fransk Indokina i 1887. Fransk Indokina bestod av Laos, Vietnam og Kambodsja. Fra slutten av 1890-årene begynte Frankrike å bygge veier, jernbane, administrasjonsbygg, festningsanlegg, sykehus, skoler og fengslet i Vietnam. Avgifter på opium, alkohol og salt bidrog til finansieringen. Under fransk kolonitid i Vietnam ble også kinesiske skrifttegn byttet til latinske tegn. Det ble skapt en kolonihær og et sikkerhetspoliti som ble brukt til å holde de nye nasjonalistbevegelsene som vokste fram i 1900 tallet i sjakk. Vietnam fikk aldri sjansen til å bygge fabrikker under koloniseringen, franskmennene eksporterte heller varene sine hjem til Frankrike. I begynnelsen av 1900-tallet ble det stor nasjonalistbevegelse, folk ville løsrive seg fra Frankrike, og bli sin egen selvstendig stat. De søkte inspirasjon fra Europa, Kina og Japan, og senere fra sovjetisk kommunisme.
I mars 1945 angrep Japan den franske kolonihæren. Japan beseiret den franske kolonihæren raskt, tok over styringen av Indokina og lot keiser Bao Dai opptrette en ny stat under navnet Viet Nam. Da Japan kapitulerte, brøt det en revolusjon i hele Vietnam. I Hanoi i nord, ble det opptrettet en regjering med Ho Chi Minh som president, han ville at Vietnam skulle bli selvstendige og ha et kommunistisk styre som Kina og Sovjetunionen. Frankrike ville ikke gå med på dette, og det ble krig mellom Frankrike og Viet Minh (Ho Chi Minh sin regjering). Fram til 1954 var det geriljakrig, og Frankrike måtte til slutt gi opp. Etter en fredskonferanse i Genève ble de enige at Vietnam skulle bli delt i to, Nord-Vietnam og Sør-Vietnam og det skulle bli holdt frie valg, for å så gjenforene Vietnam igjen innen juli 1956. Etter Genève ble det en flyktningsstorm, mange kommunister dro nordover, mens enda flere mennesker dro til sør, for det meste katolikker. Under Vietnamkrigen (siste halvdel av 1950-tallet – 1975) ble det bombet mer i Vietnam enn i hele andre verdenskrig. Hvis USA hadde bombet like mye som de gjorde under Vietnamkrigen på et land med mye industri, ville det gjort mye mer skade. Siden Vietnam var og er et land med lite industri, tok det kort tid å bygge opp landet igjen. I 1975 vant kommunismen i landet, og Vietnam ble samlet seg som et land igjen med kommunistisk styre. I 1986 skiftet Vietnam fra lite effektiv planøkonomi til markedsøkonomi, noe som førte til kraftig økonomisk vekst i landet, mindre fattigdom og gradvis mindre politisk undertrykkelse. Etter krigen flyktet mange ut av landet, mange flyktet med båt, og mange kom seg til USA.
USA ligger i Nord-Amerika og utgjør halvparten av arealet i kontinentet. Landet grenser til Canada i nord, og Mexico i sør. USA har et areal på 9 372 614 km2, noe som gjør landet til verdens tredje største land målt i areal. Og landet består av 50 forskjellige stater.
USA har mye variert klima på grunn av det store arealet. Mesteparten av landet har innlandsklima med varme somrer, og temperatur som er lav nok til at det skal snø om vinteren. Det er også store temperaturvariasjoner i løpet av døgnet. Vestkysten har et kystklima med varme somrer og mild vinter. Den nordlige delen av vestkysten har mye nedbør, mens den sørlige har svært lite nedbør, og har ofte sol hele året.
Pr i dag (13. Mars 2008)[1] har USA en befolkning på 303 624 596 som gjør landet til verdens tredje mest folkerike land, etter Kina og India. Landet består av mange etniske grupper, den største etniske gruppen er de hvite europeiskættede, noe som kan forklares at det var stor utvandringe fra Europa til USA på slutten av 1880-tallet. Den største religiøse gruppen i landet er protestantiske kristne som utgjør 52 % av befolkningen. Den største befolkningsgruppen er tysk-amerikanere som består av 43 millioner. De europeiske immigrantene bosattet seg oftest sammen med sine landsmenn. For eksempel slo flesteparten av de norske immigrantene seg i Wisconsin og Minnesota, polske i Chicago og irske i Boston. Befolkningstettheten er størst i sør. Hele landet har en befolkningstetthet med 32 innbyggere per km2. Landet har en BNP per innbygger på 35 750$ i sammenligning med Vietnam som har BNP per innbygger på 2300$.
Befolkningsgrupper ved folketellingen i 200[2]
|
Antall innb. |
% |
Hvite |
176 154 808 |
62,6 |
Spansk-amerikanere |
35 305 818 |
12,6 |
Svarte |
34 658 190 |
12,3 |
Indianere |
2 874 791 |
1,0 |
Asiater |
10 242 998 |
3,6 |
Andre |
22 185 301 |
7,9 |
Over halvparten av landets areal blir brukt til landbruk. Men landbruket drives veldig moderne, så det er kun 834 000 personer som arbeider med jordbruk. USA har også mye naturressurser som gull, olje og gass, kull og uran. Cirka en tredjedel av verdenskullreserver ligger i USA. Oljen er den viktigste energikilden i landet, og selv om det utvinnes mye olje og gass i landet er landet fortsatt avhengig av olje fra blant annet i Midtøsten, noe som gjør landet med høyest CO2-utslipp, og det er bare USA og Australia som ikke er med i Kyoto-avtalen. I USA slippes det ut 20,38 tonn CO2 per innbygger, sammenlignet med Vietnam som slipper ut 1,18 tonn CO2 per innbygger, noe som er en stor forskjell. Hvis ikke USA reduser CO2-utslippet i landet kraftig på kort tid vil konsekvensene føre til store klimaendringer, økt temperatur på jorda, og store naturkatastrofer. Hvorfor skal USA få lov til å slippe ut 20 ganger mer CO2 enn Vietnam?
Vietnam ligger i sørøst Asia og grenser til Kina i nord og Laos og Kambodsja i vest. Landet er et langstrakt land med kyst, og ligner veldig mye på Norge. Vietnam har kystlinje mot Sørkinahavet i øst. Over halvparten av landet er dekket av fjell.
Klimaet i Vietnam kan variere fra hvor man er. Nord-Vietnam har milde vintre med monsunvindene, og Sør-Vietnam har tropisk regnklima. Det er regntid i hele landet fra april/mai til oktober, og mars og april er de varmeste månedene.
Det bor ca. 85 millioner mennesker i Vietnam i dag, mot 49 millioner i 1976. Befolkningen har altså nesten blitt fordoblet etter krigen. 84 % av befolkningen er etniske vietnamesere. Rundt 74 % av befolkningen bor på landsbygda, men befolkningen i byene vokser raskt. Den største byen er Ho Chi Minh-byen (tidligere Saigon) med 5,1 millioner mennesker i 2005. Befolkningstettheten i landet er svært høy og ligger på 256,1 innbyggere per km2. Tettest befolket er ved Rødeelvens deltaområde med over 1000 innbyggere per km2. Minoritetsgruppene er på rundt 20 % som består mest av kinesere, men består også av khmer- eller cham folk og etnisk-lingvistiske grupper som lever i fjellstrøkene. Buddhismen er hovedreligionen i landet.
Ca. 60 % av yrkesbefolkningen driver med landbruk, men kun 20 % av landets areal er dyrkbart. I forhold til folketallet har Vietnam et av verdens minste tilgjengelig jordbruksarealene i verden, så tilgangen på jord er knapt.. Rundt to tredjedel av jordbruksarealet brukes til dyrking av ris, noe som gjør landet til en av verdens største riseksportører, og det er landets største næringsmiddel. Landet driver også mye med fiske, og er etter ris, det viktigste næringsmiddelet. Vietnam er også rikt på naturressurser som olje, gass, jernmalm, bauxitt og kull, og for å utvinne disse ressursene trengs det mye elektrisitet, noe landet er veldig fattig på. Sammenlignet med USA så har USA mye kjernekraftverk og andre måter som kan produsere nok strøm til fabrikkene, noe Vietnam har lite av. Landet har ikke nok raffinerier nok til å skille råoljen, så landet må importere dyr bensin og dieselolje fra utlandet, mens de selger råoljen. Mye av elektrisiteten landet produserer kommer fra gass, kull og vannkraft, der vannkraft er det viktigste energiverk. Det er fortsatt store uutnyttede vannkraftreserver, men blir ikke bygd på grunn av ujevn nedbør og tørke. Det er også mye skog i landet (som utgjør 1/3 av landarealet), men bare 2 % av dette er tettbevokst på grunn av mye hugst til fordel for brensel og jordbruksformål. Noe av dette problemet kan føre til flom, jorderosjon i landet, oversvømmelser og klimaendringer ellers i verden.
Risdyrkning
USA er en demokratisk republikk, det avholdes frie, hemmelig valg, og stemmerettsalderen i landet er 18 år. Presidenten er landets øverste leder, og er også øverste sjef for de militære styrkene, og velger selv sine regjeringsmedlemmer. Presidenten velges hvert fjerde år av folket, gjennom en rekke primærvalg og partilagvalg, og senere utpeker hvert av partiene til sin presidentkandidat og deretter stemmer folket igjen på hvem som skal bli president. Man kan bare bli gjenvalgt til president en gang. Det er kun to partier i USA som dominerer: demokratene og republikanerne. USA liker ikke kommunismen og syns at det ikke funker. De mener at deres styresystem er den beste, og de har ingen sosialistiske partier i landet, men har hatt det tidligere, men da med veldig liten makt. Ifølge konstitusjonen fra 1789 skal makten deles i tre institusjoner i USA:
Den lovgivende makt
Kongressen er USAs lovgivende forsamling. Kongressen er delt i to kamre, Senatet og Representantenes hus, og når Kongressen vedtar en ny lov må begge kamre godta det. Kongressen styrer også landets budsjett. Senatet har 100 representanter, to fra hver stat, og de blir valgt for seks år om gangen. Men hvert annet år skiftes en tredjedel av Senatets medlemmer. Representantenes hus har 435 medlemmer, og representantenes velges på nytt annethvert år, og hver stat velger et antall representanter i forhold til innbyggertallet i staten. Den lovgivende makt i USA funker nesten som Stortinget i Norge.
Den utøvende makt
Presidenten er leder for USAs utøvende makt, og er landets høyeste statshode. Den utøvende makt består av Det hvite hus, 15 departementer og et stort antall mer eller mindre uavhengige etater. Den utøvende makt har rundt 4 millioner ansatte. Den utøvende makt i USA funker på nesten samme måte som regjeringen i Norge. Uttaket er at presidenten har veto rett, altså å nekte et lovforslag.
Den dømmende makt
Høyesteretten er landets øverste dømmende makt. Høyesteretten består av ni medlemmer som har blitt utpekt av presidenten og godkjent av Senatet, og som sitter på livstid. De dømmer etter lovene som den lovgivende makt har gitt.
Ifølge grunnloven, som ble grunnlagt i 1789, står det at det skal være ytringsfrihet, religionsfrihet, pressefrihet noe som kan forklares hvorfor det er så står frihet til at man kan skrive hva man vil. Trykkefriheten og ytringsfriheten i landet er nesten ubegrenset. New York Times, Washington Post og Los Angeles Times regnes som de viktigste amerikanske avisene.
Det hvite hus
Vietnam som ikke ble selvstendig igjen før i 1954, de klarte å løsrive seg fra koloniherren Frankrike, og samlet igjen i 1975 etter at Nord-Vietnam med kommunismen, klarte å erobre Sør-Vietnam. Derfor er det kommunistisk styre i landet. Da Vietnam fikk ny grunnlov i 1992 sto det at landet er en ettpartistat og kommunistpartiet er den eneste lovlig og er den ledende makten i staten og samfunnet. Og at folkets makt skal utøves gjennom nasjonalforsamlingen. Vietnam er delt opp i 61 provinser, eller kommuner, og fem byprovinser som har sitt eget styre. Landet har også tre institusjoner:
Den lovgivende makt
Nasjonalforsamlingen består av 450 medlemmer og velges i allmenne for fem år om gangen. De vedtar lover, velger president, godkjenner statsministeren og regjeringens medlemmer, og lager sosiale og økonomiske planer.
Den utøvende makt
Presidenten er landets statsoverhode, og sitter på en periode på fem år om gangen. Presidentens jobb er å utpeke statsminister, som må være medlem av nasjonalforsamlingen, han utpeker også regjeringen og er hærens øverste leder.
Den dømmende makt
Rettsvesenet og domstolene ledes hovedsakelig av personer som er oppnevnt av kommunistpartiet. Det er tre forskjellige domstoler i den dømmende makt: Den øverste folkedomstol, folkedomstoler og militære domstoler. Den øverste folkedomstolen er den høyeste domstolen og kan dømme i sivile saker og kriminalsaker. Folkedomstoler fins i alle landkommuner og byer. Militære domstoler behandler saker som involverer medlemmer av hæren og saker som kan true rikets sikkerhet.
Grunnen til at det har blitt slikt er at Vietnam baserer samfunnet på kommunismen, der staten skal eie alt. Men i de siste tidene har det blitt mer og mer åpent og demokrati, men fortsatt er det kun et parti som er tillatt i Vietnam, kommunistpartiet.
Det fins 11 dagsaviser i landet, ni i Hanoi og to i Ho Chi Minh-byen. Det er veldig lite ytringsfrihet i landet, alle aviser, radioer og fjernsyn blir overvåket av staten, slik at det ikke skal komme kritikk mot staten eller partiet. Journalistene kan få store bøter hvis de ikke følger reglene. Og et trossamfunn som for eksempel er forbudt i landet er Unified Buddhist Chuch of Viet Nam fordi det blir sett som regjeringsfiendtlig. Noen av grunnene til dette er at samfunnet er basert på kommunisme.
Bush sammen med presidenten i Vietnam, Nguyễn Minh Triết
Sammenligning
Demografi
|
Befolkning |
Forventet levealder |
Barnedødelighet |
Fødsler med kvalifisert pleie |
HDI – indeks for menneskelig utvikling |
USA |
303,6 |
77 år |
7 |
99 |
0,951 |
Vietnam |
85,3 |
70 år |
19 |
85 |
0,733 |
|
Millioner |
|
Pr tusen innb. |
Prosent |
(1 er best, 0 er dårligst) |
Klima og miljø
|
CO2-utslipp |
CO2-utslipp per innbygger |
Miljøsertifisering |
Arealbruk, dyrket mark |
Total landsareal |
USA |
6 049 440 |
20,38 |
2 620 |
19,2 |
9 158 960 |
Vietnam |
98 663 |
1,18 |
33 |
20,6 |
325 490 |
|
I tusen tonn |
I tusen tonn |
Antall bedrifter |
Prosent av totalt landsareal |
Kvadratkilometer |
Samfunn og politikk
|
Korrupsjon |
Politiske rettigheter |
Pressefrihet |
Sivile rettigheter |
Antall språk |
USA |
7,6 |
1 |
14,50 |
1 |
311 |
Vietnam |
2,6 |
7 |
79,25 |
5 |
104 |
|
Skala: 0-10 (10 er best) |
Skala: 1-7 (1 er best) |
Skala der 0 er best |
Skala: 1-7 (1 er best) |
|
Teknologi og informasjon
|
Dags-presse |
Telefon-forbindelser |
Mobiltelefon-abonnenter |
Internett-brukere |
Antall datamaskiner i bruk |
USA |
219,8 |
64,6 |
49 |
69,1 |
76 |
Vietnam |
4 |
4,8 |
2 |
17,2 |
1 |
|
Antall aviser per 1000 innb. |
Hovedlinjer per 100 innb. |
Antall per 100 innb. |
Brukere per 100 innb. |
Antall per 100 innb. |
Økonomi og fattigdom
|
BNP |
BNP |
Utenlandsgjeld |
Befolkning som lever i slum i byer |
Tilgang til rent vann |
USA |
35 750 |
11 713 000 000 000 |
(Mangler data) |
(Mangler data) |
100 |
Vietnam |
2 300 |
45 818 995 370 |
17 825 300 000 |
47,4 |
85 |
|
Per innbygger i US dollar |
Hele landet i US dollar |
US dollar |
Prosent av bybefolkningen |
Prosent |
Utdanning
|
Analfabetisme |
Statlige utgifter til utdanning |
Høyre utdanning |
USA |
1 |
5,6 |
16 661 711 |
Vietnam |
7 |
2,99 |
797 086 |
|
Prosent |
Prosent av BNP |
Antall studenter |
Hvorfor er USA rik mens Vietnam fattig?
Har historien påvirket utviklingen?
Det begge landene har til felles er at begge landene har vært koloni. Men USA løsrev seg mye tidligere (i 1776), mens Vietnam ble først selvstendig i 1954 etter og vært koloni under Frankrike, og samlet igjen til et land i 1975. På grunn av koloniseringen har ikke Vietnam hatt muligheter til å opptrette fabrikker, og det var lite ressurser etter krigen til å bygge fabrikker også. Dette kan være en av grunnene til hvorfor USA har kommet mye lengre enn Vietnam. Samtidig har det vært flere kriger i Vietnam, den største krigen er Vietnamkrigen der USA også var med. De ødela mange regnskoger ved å sprøyte kjemiske midler for å utrydde jungelen, for at gerilja soldatene ikke skulle ha et sted å gjemme seg. Samtidig ble mye dyrkbart jord ødelagt. Selv om USA var med i krig var det ikke noe materiell tap som kunne sinket landets utvikling. Og etter kriger må man bruke ressursene man har i landet på å bygge opp landet igjen. Dette kan være en av grunnene til hvorfor utviklingen i Vietnam har gått tregere enn USA som ikke har hatt en eneste krig i landet i nyere tid. Det er også et stort raseproblem i USA i forhold til Vietnam. Det som kan være grunnen til det er at Vietnam har hatt lite eller ingen immigrasjon til landet.
Har geografisk plassering, befolkning og ressursene noe å si?
Vietnam er et lite land, mens USA et stort land sett på areal. USA har tre ganger så stor befolkning som Vietnam, men folk bor mye tettere i Vietnam enn USA. Det bor hele 256,1 innbygger per km2 i Vietnam, mens det bare bor 32 innbygger per km2. USA grenser kun til Canada og Mexico, og begge landene har også vært koloni, men ble selvstendig lenge etter USA. Så USA har hatt lengre tid til å bygge opp landet, og blitt sterkere. Så ingen av landene har angrepet USA, samtidig ligger ganske få land nær USA. Mens Vietnam grenser til blant Kina, Laos og Kambodsja, og Vietnam har opplevd først og vært under Kina i flere hundre år, og deretter mye angrep fra Kina og Mongolia gjennom tidene. USA har også veldig variert klima i landet på grunn av landets areal, sammenlignet med Vietnam som har et tropisk klima med milde vintre i nord, noe som gjør at USA kan produsere mye strøm og samtidig drive aktivt med blant annet jordbruk. Begge landene er en stor eksportør av landbruksvarer, og begge landene bruker cirka like mye av landets areal til landbruksformål. Men bare 834 000 personer i USA driver med jordbruk, mens nærmere 60 % av befolkningen i Vietnam driver med jordbruk, noe som tilsvarer 48 mill. mennesker i Vietnam. Så mesteparten av Vietnams befolkning lever av jordbruk. Mens USA også får mye inntekter fra industri og innen teknologi. Begge landene er rikt på ressurser som olje, gass og kull, men bare USA utnytter ressursene. Grunnen til at Vietnam ikke gjør det, er dårlig tilgang på strøm til å kunne holde fabrikkene oppe for å kunne utnytte ressursene. Mens USA har god tilgang på elektrisitet. Samtidig tar mange flere utdanning i USA, og USA satser mer innen utdanning i forhold til Vietnam, noe som gjør at landet kan utvikle seg videre.
Har styresettet noe betydning?
USA er det eldste landet med demokratisk republikk, og har hatt demokrati siden 1789. Mens Vietnam er et kommunistisk land med et lovlig parti. Så det er veldig lite demokrati i landet, selv om det har blitt mer demokrati i landet nå enn før. Samtidig baserer USA mest på markedsøkonomi som har vært veldig effektiv, mens Vietnam hadde ineffektiv planøkonomi fra 1975 til 1986 som førte til lite økonomisk vekst i landet. Etter landet åpnet for markedsøkonomi og fjernet planøkonomien i 1986, har Vietnam hatt stor økonomisk framgang, faktisk en av den raskeste voksende økonomien i Sørøst-Asia. USA er et veldig demokratisk land der innbyggerne får bestemme veldig mye, det er de som velger hvem som skal bli president, lov å starte partier, ytringsfrihet, trykkfrihet, religionsfrihet osv. Mens i Vietnam så er det kun tillatt med et parti, og det er veldig lite ytringsfrihet, trykkfrihet og religionsfrihet. Altså har USA mye større frihet enn Vietnam, noe som kanskje har ført til at mange har flyktet fra landet til blant annet USA. USA baserer samfunnet på kapitalismen, mens Vietnam på kommunismen. Og det har vist at de landene med kapitalisme og demokrati har kommet lengst, noe Vietnam ikke har hatt. Begge landene har også president som sitt øverste statshode og høyeste leder i militæret. Samtidig har begge landene delt makten i tre institusjoner.
Så jeg mener at Vietnam kan bli et I-land når de kan produsere nok elektrisitet så de kan bygge fabrikker, som kan få nok med strøm for å utnytte ressursene de har i landet. Samtidig mener jeg at landet bør bli mer åpne, større frihet, og ha friere valg. Samtidig bør de satse mer på utdanning, så landet kan utvikle seg mye mer fram i tid. Den retningen Vietnam utvikler seg i nå, er i en riktig retning.
Historie
http://no.wikipedia.org/wiki/USA
http://www.daria.no/skole/?tekst=1016
http://no.wikipedia.org/wiki/Amerikas_forente_staters_historie
http://en.wikipedia.org/wiki/United_States#History
http://no.wikipedia.org/wiki/Kolonitidens_Amerika
http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9315897
http://no.wikipedia.org/wiki/Slaveri_i_USA
http://no.wikipedia.org/wiki/Trekantfart
http://no.wikipedia.org/wiki/USAs_uavhengighetserkl%C3%A6ring
http://web.hist.uib.no/digitalskolen/oe/euroemi.htm
http://www.daria.no/skole/?tekst=2024
Bilde: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/ac/Triangular_trade.png
Search 10, 1. Utgave 1999 – s. 152 til s. 168
http://no.wikipedia.org/wiki/Den_amerikanske_borgerkrigen
http://no.wikipedia.org/wiki/Amerikas_forente_staters_historie_%281865%E2%80%931918%29
http://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Luther_King_jr.
http://no.wikipedia.org/wiki/Amerikas_forente_staters_historie_%281918%E2%80%931945%29
http://www.leksikon.org/art.php?n=1853
http://no.wikipedia.org/wiki/Vietnamkrigen
Tidligere presentasjon om Vietnam krigen
http://no.wikipedia.org/wiki/Den_kalde_krigen
Store Norske Leksikon, 4. utgave 2006, bind 15, side 144-159
http://no.wikipedia.org/wiki/Den_amerikanske_uavhengighetskrigen
http://no.wikipedia.org/wiki/USAs_uavhengighetserkl%C3%A6ring
Geografi
http://no.wikipedia.org/wiki/USA
http://no.wikipedia.org/wiki/Innlandsklima
http://www.census.gov/population/www/popclockus.html
Bilde: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/98/LocationUSA.png
http://www.globalis.no/Land/USA/(show)/indicators
Store Norske Leksikon, 4. utgave 2006, bind 15, side 110-117
Geografi 10, 1. utgave 1999, side 221-237
Samfunnskunnskap
Samfunnskunnskap 10, 2.opplag 1999, side 198-208
http://no.wikipedia.org/wiki/Amerikas_forente_staters_politikk
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2014179.ece
Store Norske Leksikon, 4. utgave 2006, bind 15, side 104-105
Bilde: http://content.answers.com/main/content/wp/en/5/5b/White_House_(south_side).jpg
http://en.wikipedia.org/wiki/Social_Democrats_USA
http://en.wikipedia.org/wiki/Social_Democratic_Party_%28USA%29
Historie
http://no.wikipedia.org/wiki/Vietnams_historie
Land i Øst-Asia, 2. reviderte opplag 2000, Sigrun Riedel Lundstøl, side 49
Tidligere presentasjon om Vietnam krigen
http://no.wikipedia.org/wiki/Vietnamkrigen
Store Norske Leksikon, 4. utgave 2006, bind 15, side 370 – 373
Geografi
http://no.wikipedia.org/wiki/Vietnam
http://www.daria.no/skole/?tekst=9086
http://www.globalis.no/Land/Vietnam/(show)/indicators
http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=243262
Store Norske Leksikon, 4. utgave 2006, bind 15, side 365-369
Geografi 10, 1. utgave 1999, side 176-184
Samfunnskunnskap
Samfunnskunnskap 10, 2.opplag 1999, side 230-237
Store Norske Leksikon, 4. utgave 2006, bind 15, side 364-366
Bilde: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/0/09/
G.W._Bush_with_Nguyen_Minh_Triet.jpg
http://no.wikipedia.org/wiki/Vietnam
[1] Tallene er hentet fra http://www.census.gov/population/www/popclockus.html
[2] Tallene er hentet fra Store Norske Leksikon, 4. Utgave 2006, bind 15, side 115
[3] Tallene er hentet fra Samfunnskunnskap 10 og Globalis
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst