Innhaldsliste:

Innleiing.

Kosthald:

       Protein:

        Karbohydrat:

        Fett:

                   Metta fett:

                   Fleirumetta fett:

                   Einumetta fett:

        Vitaminar:

Næringsstoff er viktig, det regulerer kroppens utvikling og vekst. Dei spelar også ei sentral rolle for og oppretthalde kroppens normale funksjoner. Karbohydrat, fett, protein, mineral og vitaminer er nokon av dei vanlegaste næringsstoffane. I denne teksten skal eg skrive litt om dei forskjellige næringsstoffene.

PROTEIN:

Også kalla kroppens byggesteinar. Nesten alt av vev rundt om i kroppen er bygga opp av proteina. Dei gir også energi, så proteina kan brukas til både og byggje musklar i tillegg til at dei kan brukas som ”drivstoff”. Spisar du eit normalt og variert kosthald vil du få dei proteina du treng, det finnes for eksempel ein del proteina i kjøtt, fisk, korn, mjølk, ost, egg og peanøtter.

KARBOHYDRAT:

Karbohydrat er kroppens ”drivstoff”. Det tilfører kroppen energi til alle prosesser som gjennomførast. Karbohydrat blir delte inn i to grupper, raske og treige karbohydrat. Raske karbohydrat tas fort opp i blodet og blodsukkeret stig veldig fort, ulempa er at det dett fort ned igjen til eit nivå under nivået det originalt var på. Og viss du får i deg for mykje raske karbohydrat vil ikkje kroppen klare og bruke alt, og vil dermed lagre energien som fett. Dei trege karbohydrata derimot er det beste og eta, sidan dei held blodsukkeret stabilt og du får utnytta det best mulig. Dette førar også til mindre fettlagring. Karbohydrat finnes i brød, mel, poteter, frukt, grønsaker, sukker og andre matvarer som inneheld sukker.

FETT:

Fett spiller ein sentral rolle i kroppens oppbygging. Mange forbinder fett med noko negativt, noko som berre er delvis riktig. Fett er også sentralt for nokre funksjonar i kroppen, for eksempel produserast dei fleste av hormona våre frå fett.

Også viss du får i deg for lite fett vil kroppen bli ustabil og nokon av prosessane i kropen kan svikte. Fett fungerar også som isolasjon og beskyttar cella med og regulere kva som kjem inn. Så fett generelt er ikkje farleg, så i staden for og konsentrera seg om å ikkje eta fett, kan du heller konsentrera deg om kva fett du faktisk et. Det finnes nemleg 3 typar fett. Dei tre typane heiter metta-, fleirumetta- og einumetta fett. Dei ulike eigenskapane har med fettets oppbygging og gjere.

METTA FETT:

Metta fett er den typen fett du burde passa deg for å eta. Metta fett aukar kolesterolnivået i kroppen og aukar dermed også faren for hjarte og kar sjukdommar. Metta fett finnes det ein del av i: smør, H-mjølk, ost og rødt kjøtt.

FLEIRUMETTA FETT:

Fleirumetta fett innehald mykje E-vitamin og er dermed vår viktigaste kjelde til E-vitamin. Fleirumetta fett finnes i oljer, fet fisk og kvitt kjøtt.

EINUMETTA FETT:

Einumetta fett er det sunnaste fetta du kan ete og det påverkar ikkje blodkolesterolet. Einumetta fett finnes i: olivenolje, korn og nøtter.

VITAMINER:

Vitaminer er sentrale for mange prosessar i kroppen, blant anna brukast dei til og bygge og vedlikehalde musklar, dei brukast til og bygge opp og forsterke skjelettet, til hud og for og oppretthalde slimhinner. Det brukast også til omdanning av karbohydrat, fett og protein. Vitaminer hjelp og mot infeksjonar.

Kjelder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Protein

http://nn.wikipedia.org/wiki/Karbohydrat

http://no.wikipedia.org/wiki/Karbohydrat

http://www.trim.no/pub/art.php?id=591

http://no.wikipedia.org/wiki/Fett

http://no.wikipedia.org/wiki/Mettet_fett

http://2010.arkiv.ndla.no/nn/fagstoff/26596

http://no.wikipedia.org/wiki/Enumettet_fett

http://no.wikipedia.org/wiki/Protein

http://no.wikipedia.org/wiki/Vitamin

http://www.lommelegen.no/321599/vitaminer-og-mineraler