Krig og Etterkrigstid

 

1940- 1945

9. april 1940 seiler det tyske krigsskipet ”Blücher” inn i Oslofjorden. Men idet det skal passere Oscarsborg, blir det skutt ned av norske kanoner. Dette var starten på 5 års okkupasjon av Tyskland. Men siden vi klarte å skyte ned skipet fikk regjeringen et forvarsel på det som skulle skje og de rakk og flykte til Storbritannia.

Mens de tyske soldatene på ”Blücher” kjempet for livet i det kalde vannet i Oslofjorden, gikk hundrevis av tyske soldater til angrep på andre norske byer, og flyplasser fra både lufta og vannet.

Etter at regjeringen hadde flyktet gjorde Vidkun Quisling statskupp, dvs. at han utnevnte seg selv til statsminister.

Nå tar tyskerne over all medievirksomhet, som ikke er nazivennlig og store aviser som aftenposten får nazistiske redaktører. Også teatrene og konserthusene blir overtatt og alt det som vises er nazistisk propaganda som sier at Adolf Hitler er frelseren.

Fram til 10. september 1941 kunne men lytte til BBCs radiosendinger fra London, men nå krevde tyskerne at alle skulle levere inn radioene sine, hvis ikke kunne man risikere å bli skutt.

 

Bøker som ble gitt ut i krigsårene

Under krigen ble det ikke gitt ut så mange bøker, men de som kom ut ble underlagt sterk sensur for antinazistisk innhold. Noen forfattere brøt disse reglene og måtte gå i tysk fangeleir, av disse var Johan Borgen og Arnulf Øverland.

Men det ble jo gitt ut noen bøker fra andre kjente forfattere som Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Aleksander Kielland og Jonas Lie.

 

Forfatterne streiker

I 1943 streiker de norske forfatterne, først å fremst slutter de å skrive. Men de gir også ut dikt som oppfordrer til kamp mot nazistene.

Arnulf Øverland skriver diktet ”En vei til frihet”, og Inger Hagerup skriver diktet ”Aust- Vågerøy” som handler om at tyskerne brant ned et fiskevær i Lofoten.

 

Forfattere i eksil

Inger Hagerup, Sigurd Hoel, Aksel Sandemose, Sigrid Undset og Nordahl Grieg,

har deltatt i illegalt arbeid mot nazistene, og må flykte til utlandet for å kunne fortsette å skrive bøker og dikt.

 

Mot krigens slutt

Etter 5 års krig ligger Europa i grus, millioner er drept i harde kamper. Men allikevel ser man gledestårer den 7. juni 1945 da kong Håkon går i land på honnørbrygga foran Rådhuset i Oslo. Han blir hyllet for rollen han spilte under krigen og for hvordan han holdt motet oppe til så mange nordmenn i nesten 5 år.

 

Etter krigen

Da skulle alt ordnes opp i, og alle som var delaktige i nazistenes handlinger ble straffet enten med bøter innkrevelse av eiendommer o.s.v. det var 25 stykker som ble henrettet, blant dem var Vidkun Quisling som hadde hjulpet tyskerne hele tiden, og utnevn seg selv til stasminister.

For forfatternes del var det mange som kjøpte bøker som handlet om krigen, men også noen av forfatterne ble straffet for å ikke akkurat hjelpe, men ikke å være motstandere av nazistene. Disse 14 ble sparket ut av den norske forfatter forening.

Det er også mange som vil gå på kino og se usensurerte dokumentarfilmer om hva som egentlig skjedde fra krigens start til krigens slutt.

 

Det ble gitt svært mange bøker i etterkrigstiden. Disse deles inn i to hovedretninger.

Den ene retningen går ut på at mange lyrikere bruker tradisjonelle virkemidler som faste strofer, rim og rytme. Den handler om lengsler, kjærlighet og ensomhet. I prosaen skal handlingen være realistisk og personene skal være troverdige.

 

Den andre hovedretningen er modernismen. Paal Brekke er den som fører an i denne retningen. I diktene sine tar han opp angst og kaos. Det er mangel på rim og rytme, uvanlige ord og bilder og uvant setningsoppbygging. I Kimen bruker Tarjei Vesaas korte setninger og bruk av bilder og symboler.

 

 

Johan Borgen (1902- 1972)

Johan Borgen vokste opp på Frogner med gode manerer og ”perfekte” omgivelser. Han begynte sin karriere som journalist da han skrev et ukentlig kåseri i Dagbladet som pseudonymet Mumle Gåsegg, der han kritiserte tyskerne. Dette var til stor glede for mange under krigen, og dette var også en av grunnene til at han ble sendt til fangeleir.

Da han kom ut av fangeleiren igjen fortsatte han med det illegale arbeidet mot tyskerne, så han måtte flykte til Sverige.

Johan Borgen skrev mest kåserier og noveller, dvs. at det han skriver er kort og ikke omhandler så mye eller så mange personer.

 

Analyse av ”Av en født forbryters dagbok”

Novellen har et svært stykkevis tidsperspektiv. Den er på en måte kronologisk, siden den hele tiden går framover, men vi får bare deler. Den følger ikke den vanlige oppbygningen i novelle, med innledning, spenningstopp og oppklarende slutt, men inneholder utdrag fra livet til en person. I tillegg har den større persongalleri enn vanlige noveller. Dette kan forklares med at de andre personene egentlig kan anses som miljø, ikke mennesker. På denne måten kan man egentlig si at gutten er eneste person i stykket, mens de andre bare er med på å forklare hvorfor han tenker som han gjør, og alt det som foregår inne i hodet hans.

Det er 4 personer med i novellen:

Den lille gutten som tror at bestefaren er en stokk siden han alltid banker i gulvet, men han liker bare å kalle han får den gamle mannen på loftet.

Lillesøsteren til gutten som egentlig er storesøsteren er påvirket av det broren gjør, og gjør derfor det samme som han.

Så er det foreldrene men ikke hører så alt for mye om.

 

Tarjei Vesaas (1897 – 1970)

Tarjei Vesaas ble født i Vinje i Telemark, han var odelsgutt og skulle ta over gården som han bodde på. Han jobbet mye på gården helt fra han var liten, og på kvelden leste han mange bøker. På skolen var han mye alene og da tenkte og filosoferte han over forskjellige ting. Han likte også å gå turer i fjellet, og i skogen. Han skriver for det meste om unge mennesker og deres lyst på noen å elske å være glad i. men han skriver også om krigen, der han legger til nye virkemidler og fornyer skrivemåten. Den første boka han gav ut med disse nye virkemidlene var en roman som het ” Kimen”. Denne handlet om en sinnssyk mann som dreper en kvinne på en øy, og beboerne på øya jakter på han helt til de rettferdiggjør forbrytelsen.

 

Analyse av ”21 år”

Novellen handler om en bondefamile med mor far og t o voksne sønner. Til skuronna leier de inn den unge jenta Hild, som skal være med å skjære. Jenta er vakker, ungdommelig og begge guttene blir forelsket. Olav, storebroren er mest frempå og gjør det han kan for å tekkes Hild. Han sliper sigden hennes mange ganger om dagen, han bærer tunge bører med staur, skjærer det verste ugresset og begynner til og med å ”pynte” seg når han skal på jobb. Lenge virker det som om det er Olav som skal vinne Hilds gunst. Allikevel blir det lillebror som får Hild den kvelden de møtes nede ved steinen. Novellen forteller ikke mye om hvorfor Hild velger lillebror, men jeg fikk tanker om at hun delvis ble lei av Olavs pågående oppvarting, samtidig som hun ble sjarmert av lillebrors sjenanse og allikevel hans åpenbare beundring.

Det er 5 personer med i novellen:

Olav er den eldste sønnen, myndig for et år siden og veldig dominerende i forhold til lillebror. Han ligger alltid et skritt foran, og har mye selvtillit.

Lillebror er et år yngre og blir myndig i løpet av novellen. Han har mange tanker og drømmer men følers eg liten i forhold til Olav. Han legger bånd på seg, og verken tør eller klarer og komme ut med seg selv.

Faren er familiens overhode, han jobber mindre enn sønnene sine men tar den viktigste jobben og behandles med respekt av alle. Han er stor sterk og solid.

Moren aner jeg bare. Hun holder seg i bakgrunnen, men virker kjærlig glad i familien sin, og tar også etter hvert godt imot Hild.

Hild er den unge jenta som kommer til familien for å jobbe. Til tross for at hun er en slags hovedperson, eller i hvert fall hovedtema i novellen så skrives det lit om hva hun gjør og nesten ingenting om hva hun føler. Jeg får allikevel et positivt bilde av Hild som en kvalitetsjente når hun velger Lillebror.

 

Rolf Jacobsen (1907- 1994)

Rolf Jacobsen levde fra 1907 til 1994. Han var en lyriker som skrev modernistiske dikt. Han brukte nye og uvante bilder som var hentet fra det moderne bysamfunnet og moderne teknologi. I diktene hans hadde han med fly, gravemaskiner, kraftledninger, asfalt og maskingevær. Han åpnet veien for modernismens gjennombrudd med samlingen Jord og jern fra 1933. Han ble etter hvert mer skeptisk til den moderne sivilisasjonen og hvordan teknologien tok overhånd på mennesket og miljøets bekostning. Vi kan merke den kritiske holdningen i diktet ”Landskap med gravemaskiner” fra samlingen Hemmelig liv, som ble utgitt i 1954.

 

Analyse av ”Landskap med gravemaskiner”

Jeg tror dette diktet handler om at industri og maskiner tar over for naturen og at det tar bort friheten og gleden, akkurat som tyskerne gjorde i 2. verdenskrig mot Norge. De kom bare inn og valset over alle som gravemaskinen gjør i diktet. Det handler også om at alt som er natur skal byttes ut med betong og bygninger og lignende.

 

Haldis Moren Vesaas (1907- 1995)

Halldis Moren Vesaas ble født i 1907 og døde i 1995. Hun skrev diktene sine på tradisjonell måte, de handlet om kjærlighet og lengsler mellom mann og kvinne ble uttrykt i velformede strofer med klingende rim.

 

Dette diktet er hentet fra diktsamlingen Harpe og dolk som ble utgitt i 1929:

 

”Eg ligg i armen din og drikk meg ør og varm

går under i deg som ein død i mold

Og søv ei vårnatt vekk innved din barm.”

 

I dette diktet skildrer hun intim kjærlighet og erotiske lengsler på en ny måte som inspirerte kvinnelige lyrikere etter henne. Hennes neste diktsamling Lykkelige hender ble utgitt i 1936. I denne diktsamlingen er kjærligheten mellom mor og barn et sentralt tema.

Kvinnelige varme og selvbevissthet, vekst og livsutfoldelse preger diktingen til Halldis Moren Vesaas, hun bruker også ofte treet som et symbol på dette.

 

Analyse av ”Ord over grind”

Jeg tror at diktet ”Ord over grind” handler om åpenhet på utsiden men at ingen trenger inn i den innerste delen av hjertet. Og om at en person har god forståelse ovenfor en annen, men uten å trenge seg på eller få den andre til å føle seg truet. Men selv om personen blir sveket av vennen sin er det greit fordi det er et åpent og overfladisk vennskap.

 

Velstand og opprør (nynorsk)

1965- 1980

I perioden 1965 – 1980 går Noreg fra å vere eit land prega av etterkrigstid, over til å bli eit moderne forbrukarsamfunn, med stor materialistisk pågang. Stadig fleire nordmenn får råd til å kjøpe seg moderne hus med TV, kjøleskåp, nye møblar og vaskemaskiner.

 

I 1960-åra, når materialismen bryt ut for fullt, ser mange problema i dette og åtvarar mot samfunnsutviklinga. Spesielt ungdomane. Dei ser på livet som ein fridom til å gjere det dei har lyst til, dei vil ikkje berre tene pengar og oppnå økonomisk suksess. Den amerikanske kulturen med rockemusikk og hippiar vert verande eit førebilete for Noregs ungdom. Mange rockepoetar skriv protestviser, og får amerikansk ungdom til å snu ryggen til samfunnet ved å skifte livsstil. I 1966 dukkar trenden opp i Noreg og norsk ungdom oppførar seg uvanlege overfor samfunnet og den eldre generasjonen og opponerar mot moralen og normene for korleis ein ter seg. Men når ungdommane begynner å oppføre seg rebelsk, demonstrerer og aukar bruken av narkotika, set politiet ein stoppar for hippie-livet. I 1970 er det heilt slutt på ”bloma-tida”.

 

I 1971 vert store mengder olje funne i Noregs Ekofiskafelt i Nordsjøen. Noregs oljeeventyr har tatt til. Både norske og utanlandske selskap investerer millionar i oljeprosjekt. Noreg vert som følgje av dette eit rikt land.

 

Inger Hagerup (1905-xxxx)

Inger Hagerup, født i 1905, var en av motstanderene til tyskerenes okkupasjon. Hun skrev mange opposisjonstekster, blandt annet det kjente diktet ”Aust-Vågøy. Mars 1941”. Hun måtte, som flere andre forfattere flykte til Sverige, da hun var i fare for å bli fengslet av tyskerene. Hagerup skrev stadig tilbake til hovedtemaene; kjærlighet, sorg og ensomhet. Diktene hennes var ofte varme, med fast rim og rytme. Hun døde i 1985.

 

Analyse av ”Min elskede kom hjem i går”

Dette diktet handler om en persons elskede som kommer hjem med ”hvite snøfnugg i håret.” Dette kan tolkes på flere måter, men mest sannsynlig er hun (den elskede) utro, eller er forelsket i en annen. Dette kommer fram når forfatteren sier ”Min elskede er ikke min. En annen eier hennes sinn”. Diktet er satt opp i fire vers på to linjer. Ganske enkelt, men man må lese mellom linjene her. Temaet i dette diktet er ulykkelig kjærlighet og om hvor vanskelig kjærligheten kan være mellom to mennesker i et forhold.

 

Jens Bjørneboe (1939-xxxx) (nynorsk)

Jens Bjørneboe vart fødd og voks opp i ein velståande familie i Kristiansand. Tidleg slo den innvendige opprøraren ut i full bloma, og Bjørneboe vart utvist frå skule etter skule. I ein av romanane hans, ”Jonas”, skriv han om ein liten skulegut som ikkje har det så bra på skulen, og vert mobba. Dette er fordi guten har dysleksi og medan han les høgt i klassen, ler alle dei andre elevane. Dette tillet lærarinna sjølv om ho veit at han har problema. Jonas vert frustrert, arg og opplev angst. Dette orkar han ikkje meir av, og rømmer til England. Han vert oppdaga og sendt heim. Dette kan tolkast på fleire måtar, men mest truleg knyter Bjørneboe teksten til sin eigen oppvekst.

 

Bjørneboe var svært oppteken av å ta opp temaet om vondskap og fælslegskap i vårt eiget samfunn. (Ein slags ny realisme.) Dette vert tatt opp i ein av romantrilogiane til Bjørneboe; ”Bestialitetens historie”. Gjennom heile karrieren sin, kritiserte han autoritetar og maktmenneske med sterke meiningar og skuldingar. Han var på parti med offera, og forsvara dei med kva det skulle vera. Han tok opp mange samfunnskritiske tema, alltid retta mot dei autoritære systema. Same kva, så måtte sanninga fram. I diktet ”Ti baud til ein ung mann som vil frem i verden” latterleggjer Bjørneboe menneske som smiskar for makta og lever på løgn og sjølvbedrag.

 

Analyse av ”Ti bud til en ung mann som vil frem i verden” (nynorsk)

Dette handlar om menneske som går over vanelege normer når det gjeld korleis man ter seg og kjem seg fram i livet. Dette ved smisking og sleip åtferd.

Diktet har fast rim og rytme gjennom heile teksten. Alle versa har to linjer med enderim. Eksempel: ”Tenk nøye ut kva du bør mene.

Det kan bli dyrt å stå åleine.”

Heile diktet har eit ironisk og samstundes humoristisk preg. Ved å bruke parentesar som tillegg for nokre av versa, vert det ironiske preget ytterlegare understreka med nye rim som utgreiar bodskapen i hovudverset. Forfattaren skriver med eit lett forståeleg og humoristisk språk. Ironien kjem tydeleg fram.

 

Forfattaren bruker ikkje mykje symbolikk eller metaforar, men får sagt det han vil seie, ved å bruke denne tydelege ironien. Ideen bak diktet er å understreke den lave moralen som ofte står bakom slike sleske folk, som han skildrar i diktet. Lesaren får ein klar oppfatning om at det ikkje berre er humor som ligg bak, men også ein slags irritasjon over folk som ikkje klarar å komme seg framover i livet utan å fuske.

 

Ingvar Ambjørnsen (1956-xxxx)

Ingvar Ambjørnsen ble født i Larvik, mai 1956. Allerede som 7- åring lærte han å lese, siden da har han vært opptatt av bøker. I ungdomsårene da de andre guttene på hans alder ville bli fotballspillere, brann- eller politimenn, ville Ambjørnsen bli forfatter. Derfor sluttet han skolen så tidlig som etter de ni lovbestemte årene. Han tok etter dette strøjobber, og måtte reise mye rundt for å skaffe seg arbeid. En stund havnet han helt på kjøret, han begynte å vanke blant folk med store rusproblemer. Han skrev bøker om det han opplevde, og det er nesten bare Ambjørnsen i Norge som klarer å skildre problemene på den fortreffelige måten han gjør det. På starten av 1980-årene reiste Ambjørnsen mye rundt, ofte var det eneste han hadde med seg, den velbrukte skrivemaskinen sin. Uansett hvor mye han har reist og hvor store problemer han har hatt, har han aldri gitt slipp på barndomsdrømmen, nemlig forfatterdrømmen. Ambjørnsen har nå slått seg litt mer til ro. Han bor i Hamburg sammen med sin tyske kone. De møttes gjennom hans utgivelser i Tyskland, hun var og er oversetteren hans i Tyskland. De bor i ett område som er sterkt belastet av narkotikaproblemer. Her blir han inspirert til å skrive mer om taperne i dagens samfunn. Han debuterte i Trollskrift i 1976, og hans først bøker kom ut på det «alternative» Forfatter forlaget. Da dette forlaget gikk konkurs, gikk han over til Cappelen. Etter overgangen til Cappelen ble Ambjørnsen en stjerneforfatter, og er meget godt likt blant yngre lesere.

 

Analyse av ”Døden på Oslo S”

Utdraget fra romanen handler om en gutt (hovedpersonen) som har besøk av en jente. Jenta har dratt hjemme ifra, men hun skulle tilbake om et par døgn. Det var noe galt med moren hennes. De tar et glass vin, snakker litt og kommer frem til at hun kan sove hos han den natten. Hun kler av seg alle klærne og blir helt naken. Gutten nøler, men kler av seg også. Han er ganske nervøs og vet ikke helt hva han skal finne, men jenta sier det er ok, og at hun bare vil sove. Inntil han.

 

Det er bare disse to personene som er med i utdraget. Pelle, som er en ung gutt på rundt 14 år. Han er helt uerfaren når det gjelder jenter og er litt nervøs når han har en jente på besøk. (Spesielt en naken en.)

 

Jenta, som er på besøk hos gutten, er litt eldre enn han. Hun forteller han om hvordan hun har det, og hun virker som en koselig jente. Ho virker ganske lett å prate med, noe som gutten liker godt.

Asbjørnsen skriver denne romanen ganske muntlig, og skildrer miljøet rundt og forholdet mellom gutten og jenta veldig bra. Han gir fortellingen spenning ved å bruke gode skildringer av tankene til personene, mens de snakker sammen.

 

Ingvar Ambjørnsen (1956-xxxx) (nynorsk)

Ingvar Asbjørnsen vart fødd i Larvik i 1956. Han er ein av de mest sentrale spenningsforfattarane for ungdom. Han skildrar menneske som har komme ut av systemet/samfunnet på ein rå og usminka måte. Asbjørnsen steller seg sjølv på dei svakes side. På lag med taparane. Han har gitt ut ein serie på i alt ni bøker. Disse bøkene er om Pelle og Proffen, som skulle vera Asbjørnsens etterlikning av Hardy-gutane. Desse bøkene tar opp samfunnsproblem (rasisme, narkotikahandel, osv..) som dei unge detektivane skal prøve å løyse. Fleire av desse bøkene har blitt filmatisert.

 

Analyse av ”Døden på Oslo S” (nynorsk)

Utdraget frå romanen handlar om ein gut (hovudpersonen) som har besøk av ei jente. Jenta har dratt heime ifrå, men ho skulle tilbake om eit par døgn. Det var noko gale med mor hennar. De tar eit glas vin, snakkar litt og kommer frem til at ho kan sove hos han den natten. Ho kler av seg alle kleda og vert splitter naken. Guten vert ganske, men kler av seg også. Han vert ganske nervøs og veit ikkje heil kva han skal gjere, men jenta seier det er ok, og at ho berre vil sove. Inntil han.

 

Det er berre desse to personane som er med i utdraget. Pelle, som er ein ung gut på rundt 14 år. Han er heilt uerfaren når det gjeld jenter og vert litt nervøs når han har ei jente på besøk. (Spesielt ei naken ei.)

 

Jenta, som er på besøk hos guten, er litt eldre enn han. Ho forteljer han om korleis ho har det og verkar som er koseleg jente. Ho verkar ganske lett å prate med, noe som guten liker godt.

Asbjørnsen skriver denne romanen ganske munnleg, og skildrar miljøet rundt og forholdet mellom guten og jenta veldig bra. Han gjer forteljing spennande ved å bruke gode skildringar av tankane til personane, medan dei snakkar saman.

 

Jan Erik Vold (1939-xxxx)

Jan Erik Vold er født i 1939. I 1960-årene studerte han språk og litteratur ved universitetene i Oslo, Uppsala og Santa Barbara i California. Han debuterte som lyriker i 1965, med samlingen ”mellom speil og speil”, og har siden har han fortsatt produksjonen. Han er kjent som essayist, oversetter, kulturdebattant og plateartist. Jan Erik Vold har gjennom sine dikt og avisartikler satt i gang en rekke debatter om litteratur og politikk. Jan Erik Vold skriver om det som skjer i virkeligheten og det som ting som omgir oss i hverdagen. Diktene hans har ingen spesielle trekk men er ganske modernistiske. Det eneste man kan legge merke til er oppsettet av diktet, som er ganske spesielt.

 

Analyse av ”Tale for loffen”

Jeg tror ”Tale for loffen” handler om at man ikke bare skal gjøre de tingene som er bra og riktig. For da blir man ikke glad, i hvert fall ikke når man trenger litt glede. Så når han sier at loff ikke er sundt, men man kan spørre hvem som helst, og alle liker det. Betyr det kanskje at gleden og tilfredsstillelse kanskje er bedre i det lange løp enn å alltid passe på å gjøre det ”rette”.

 

Jan Erik Vold (1939-xxxx) (nynorsk)

Jan Erik Vold vart fødd i 1939, og voks opp i Oslo. Han debuterte i 1965 med diktsamlinga ”Mellom speil og speil”. Med sine svært enkle og konkrete dikt provoserte han publikum med det jordnære og uhøgtidlege innhaldet. Vold ønska ikkje å skildre kjærleken og døden, men dei nære tinga som omgir oss i kvardagen. Ting som skjer nå, i vår verden.

 

Han skriver med ein lett og humoristisk. Han skriver om noko så ubetydeleg som ein loff, noe som faktisk gjer det morosamt. Diktet følgjer ingen fast rim eller rytme, men sin eigen, frie oppbygning. Som om det ha skulle vore ei tale. Det liknar ganske på en tale.

 

Analyse av ”Tale for loffen” (nynorsk)

Eg trur ”Tale for loffen” handlar om at man ikkje berre skal gjera dei tinga som er bra og riktig. For da blir man ikkje glad, i kvert fall ikkje når man trengar litt glede. Så når han seiar at loff ikkje er sunt, men man kan spørje kven som helst, og alle likar det. Betyr det kanskje at glede og å ha det godt kanskje er betre i det lange løp enn å alltid passa på å gjera det ”retta”.

 

 

Av Petter Rusås og Nick Tollefsen