Når man hører navnet Vidkun Quisling er det første man tenker på landsforræder. Men slik har det faktisk ikke alltid vært. Han gjorde også positive ting i løpet av livet sitt, men det ble satt i skyggen av hans grove forbrytelser. Så i denne stilen skal jeg ta for meg utviklingen til Vidkun Quisling og Nasjonal Samling.

 

Hvilken betydning hadde han og NS for Norge?

Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling var embetsmannssønn, offiser og statsråd. Han arbeidet som diplomat i Russland og nødhjelpsarbeider sammen med Fridtjof Nansen. Før han så ble statsråd og sjef for Forsvarsdepartementet i to bonde-parti regjeringer, fra 1931 til 1933. Etter hvert ble han i større grad inspirert av fascistpartiene i Italia og Tyskland, og dette resultere i at han stiftet sitt eget politisk parti 17. Mai 1933 med navn Nasjonal Samling.

 

Som landsforræder er Quisling en historisk skikkelse som står utenfor og innenfor det politiske systemet han virket i på én og samme gang. Han hadde vært statsråd under det norske systemet og virket da under den norske statsforfatning og Grunnlov, samtidig som han med sin ideologi sto for noe som var nedbrytende for det samme systemet.

 

Underveis i karrieren utviklet han bestemte antipolitiske ideer som til syvende og sist motiverte ham til det fatale. Nemlig statskupp.

 

I formiddagstimene 8. april utarbeidet Quisling et politisk opprop. Han forfattet dette sannsynligvis med ferske inntrykk av om den tyske flåtebevegelsen i danske farvann og av den britiske mineleggingen.

 

Vidkun Quisling begikk det eneste statskuppet som er gjort i norsk historie i nyere tid da han over NRK erklærte seg selv som regjeringssjef til erstatning for den flyktende Nygaardsvold, 9 april 1940. Senere samme kveld la han også til at en hver motstand mot de tyske styrkene var nyttesløs og at NS var den eneste bevegelsen som kunne redde landet gjennom denne storkrisen. Kuppregjeringen satt i seks dager til den ble erstattet av et tysk styre.

 

Den siste tiden før invasjonen i Norge, må Quisling ha regnet med at det snart ville komme tyske ”tiltak” i Norge. I Berlin hadde han hatt forbindelser med den tyske etterettningstjenesten, Abweher. Og i slutten av mars dukket kapteinen for denne tjenesten, Walther da Laporte, opp i Oslo. Han ville finne ut hvilken hjelp Quisling og hans menn kunne yte hvis de allierte gikk i land i Norge. Han ble også innkalt til København til møte med oberst Hans Piekenbrock, en høyere Abweher mann, hvor han der ble pumpet for informasjon om militære forhold i Norge.

 

Etter at Quisling dannet en ny ”regjering” som kun besto av NS representanter, var det da to regjeringer i Norge. Det var ikke mange som støttet den nye regjeringen. Folk var bitre fordi Quisling utnyttet situasjonen og brøt forfatningen. Tyskerne merket også at den nye ”regjeringen” var upopulær, til tross for Quislings iherdige forsøk med å presse sin propaganda på det norske folk ved hjelp av institusjoner, aviser og kirken. Selv om NS var upopulært skapte de en viss usikkerhet i det norske folk. Den bidrog til å understreke at situasjonen i Norge var uklar og uoversiktlig. Nygaardsvolds regjeringen var ikke redd for den nye regjeringen alene, men det virket som om de hadde støtte fra Tyskland. Det norske folk kunne ikke vite at det kun var en spesiell friksjon blant tyskerne som i begynnelsen støttet Quisling. Dette forandret seg relativt fort etter at Hitler virkelig stilte seg bak den norske statsministeren.

 

Dette var et klart karakter skifte for den tyske invasjon. Til å begynne med fremsto den først og fremst som et militært prosjekt, fordi de trengte å besette Norge i krigen mot vestmaktene. De okkuperte ikke Norge av ideologiske eller politiske grunner. Men dette forandret seg når de støttet Quisling regjeringen. De fikk da straks en ideologisk og politisk side. Tyskerne grep inn i norske politiske forhold og ville presse en ideologisk forbundsfelle på nordmennene og holdt seg da ikke lenger til lovlige norske myndigheter. Det virker da som om at Tyskland ikke bare hadde strategiske, men også nasjonalistiske hensikter med å invadere Norge.

 

Quisling ble tysk marionett 25 september 1940. På dette tidspunktet satte han seg som mål å gjennomføre en nasjonalsosialistisk omvelting av Norge. Hvis dette ble utført var hans videre planer å utarbeide en fredsavtale med Tyskland. Dette skulle sikre Norges selvstendighet i et fremtidig tysk styrt Europa etter at Tyskland hadde vunnet krigen.

 

Hans parti Nasjonal Samling ble erklært "statsbærende" av Tyskland. Den 1 februar 1942 tok han selv den tyske tittelen ”ministerpresident” som regjeringssjef i Norge. Dette forandret for så vidt ikke makt forholdene, tyske Reichskommissiar Josef Terboven var fortsatt Hitlers øverste representant i Norge. På denne tiden hadde også tyskerne mistet troen på at NS kunne få til en total omveltning av Norge. Der hadde tyskerne rett, for en total omveltning skjedde aldri.

 

En av grunnen mener jeg er at nordmenn tradisjonelt heller mer mot England enn Tyskland.

 

 

Når NS først ble stiftet var det et fredlig parti, og når partiet stilte til valg i 1933 oppnådde de 27 850 stemmer, som utgjorde 2,2 % av stemmene totalt. Dette ga ingen mandater på stortinget, men var høy oppslutning for et nytt parti. Den viktigste grunnen for at folk stemte på NS i 1930 årene var partiets antikommunistiske holdning og missnøye med de øvrige partiene. Mange meldte seg ut av NS i starten av krigen, fordi de ikke støttet deres ideologier. Men når krigen kom til Norge meldte en del av befolkningen seg inn igjen. Noen av hovedgrunnene kan være:

• I de første krigsårene ble noen sikkert medlem fordi de trodde Tyskland kom til å vinne krigen
• Noen mente at den daværende regjeringen sviktet ved og flykte til USA og at forsvars arbeidet var for dårlig
• Offentlige tjenestemenn gikk kanskje inn for å sikre sin stilling, som for eksempel politimenn som var utsatt for sterkt press fra nazistene
• Noen ungdommer ble tvunget inn i medlemskap grunnet familiens standpunkt.

I løpet av krigsårene meldte ca. 55 000 nordmenn seg inn i NS.

 

Vidkun Quisling satte negative spor i Norges historie, Quisling har blitt et internasjonalt ord som betyr ”landsforræder”. Og det er ikke tvil om at Quisling var en landsforræder, men det var han ikke alene om.

 

Etter andre verdenskrig etterforsket politiet ca. 90 000 nordmenn for forskjellige typer krigsforbrytelser. Av disse ble ca. 50 000 funnet skyldig, halvparten av disse måte betale en bot, resten ble fengslet. I Norge ble det avsagt 30 dødsdommer, fem av disse ble benådet, mens Quisling og 24 andre ble henrettet. Dommerne slo fast at man ikke kunne unnskylde seg med at man bare fulgte ordre. ”Alle mennesker har ansvar for sine egne handlinger”.

 

Quisling ble dømt til døden for høyforræderi i rettsoppgjøret etter andre verdenskrig og ble skutt på Akershus festning 24. oktober 1945.

 

 

Kilder:

Historie 2- Cappelen. Side;181,152

- Oppslutningen til NS før og i krigen, generelt om NS

(Pålitelig sekundær kilde)

 

Norge I Krig, bok 1 ”Overfall” – Aschehoug. Side; 108-114

- Alt om Quisling, den nye regjeringen og deres forhold til Tyskland

(Pålitelig sekundær kilde)

 

Vårt Århundre – Skolebok forlaget. Side; 21

- Hvem ble dømt i slutten av krigen?

(Pålitelig sekundær kilde)

 

http://www.norgeslexi.com/paxlex/alfabetet/q/q01.html

- Mer informasjon om Quisling som person enn i wikipwdia

(Jeg vurderer den som pålitelig fordi det stemmer overens med det andre jeg har lest)

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Vidkun_Quisling

- Grunnleggende informasjon om Quisling

(Pålitelig sekundær kilde)

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonal_Samling

- Grunnleggende informasjon om NS

(Pålitelig sekundær kilde)

 

http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9324256

- Litt mer om NS, eksakte tall angående stemmer og stortingsvalg

(Jeg vurderer den som pålitelig fordi det stemmer overens med det andre jeg har lest)

 

Farfar

- Fortalte om hvordan Quisling spredde propaganda

(Pålitelig primærkilde)