Vikingene brukte spesielle skip, kalt langskip. Skipene hadde dragehoder foran for å skremme fiender.

Vikingene var dyktige handelsmenn, bønder, håndverkere, skipsbyggere og krigere.

 

Vikingene reiste, plyndret og handlet hovedsaklig i Europa, men de dro også til deler av Nord- Amerika, Asia og Afrika.

 

 

Hverdagsliv

 

Tenker vi tilbake på vikingene, kan de virke primitive. Men de hadde også et respektert kvinnesyn og meget gode kunnskaper om båtbygging.

 

Husene

Vikingene bodde ofte i store hus med bare ett rom. Det var adskilt mellom mennesker og husdyr. Treller, eller slaver, bodde sammen med dyrene. I Nord- Norge og på Island var det kaldt, så de trengte tykkere og varmere vegger lagd av torv. I Danmark og Sør Sverige var husveggene tynnere, på grunn av mildere vær. Midt i taket var det et hull, som røyken slapp ut av. I den senere delen av vikingtida, var det små tilbygg til husene, som ble brukt til soverom. Tidligere var sengene stilt langs veggene.

 

Mat og drikke

Vikingene hadde to måltider hvor alle familiemedlemmer deltok. Under frokosten gjaldt det å få i seg nok mat, fordi nå fikk man ikke mat før kveldsmaten. Vikingene elsket kokt fisk og kjøtt. Salt ble brukt for å få maten til å holde seg. Var det fest, drakk de øl og mjød. Mjød var en drikk med alkohol i, lagd av honning, vann, urter og gjær.

 

Klær

Vi har fått vite det vi vet om vikingenes klær fra to steder: Vikinggravene og ting som ble skrevet ned. Vanligvis brukte de skjorter og bukser av lin og ull. De hadde også forskjellige klær avhengig av hvor kaldt det var, for eksempel skinn, pels og ull. Sverdet hang i et lærbelte ved siden av kroppen, og de hadde ofte hjelmer av lær eller jern. De rike hadde også mange smykker og pynteting.

 

Jordbruk og husdyr

Allerede for 4500 år siden drev folk i Norge med jordbruk. Vikingene dyrket rug, bygg og hvete. Geiter, sauer og griser var vanlige husdyr i Vikingtida. Disse var viktige for å få råvarer som kjøtt, melk, ull, skinn, bein og horn.

 

Samfunnet

Ofte styrte en rik høvding, allikevel eide mange bønder sin egen jord. På de tidligere toktene hadde vikingene bare drevet handel, og varer som hvalrosstenner var meget ettertraktet. På dette tjente mange seg rike. Men dette var ikke nok; de ville ha mer. Derfor begynte de å dra på plyndringstokter.

 

 

Tokter

 

For vikingene var havet både en fryktet fiende og en kjær venn. Havet kunne knuse en båt mot klippene, og sende inn en fangst med fisk. Det kunne være både en hindring og et hjelpemiddel til å reise.

 

Hvorfor de dro

Før og under vikingtida ble det mange flere mennesker i Norge. Alt land nær kysten var utnyttet. Derfor reiste mange mot vest, sør og nord for å finne nytt land. Færøyene, Orkenøyene, Shetland, Hebridene, Island, Grønland, Storbritannia og Irland var de stedene de norske vikingene oftest dro til. De svenske vikingene seilte nedover de russiske flodene, og lagde kolonier (små byer). Ikke fordi de ville ha mer land, men av handelsmessige grunner.

 

Handel

I Norden var det tre store handelsbyer: norske Kaupang i Vestfold, svenske Birka nær Stockholm og danske Hedeby nær grensen mellom Tyskland og Danmark.

I Kaupang var det for det meste byttehandel, men det er funnet mynter der i senere tid. Utgravninger har vist to brygger og seks hus. I Birka ble det funnet både arabiske mynter og kinesisk silke. Her kunne vikingene få tak i pels, krukker og glassmugger. Hedeby ble grunnlagt i år 804, og utviklet seg siden til å bli en stor handels- og havneby.

 

Angrepet på Lindisfarne

Den 8. juni år 793 kom vikingene til et kloster på Lindisfarne. Her plyndret de klosteret og drepte mange munker, mens andre løp ut i bølgene og druknet. Dette er det første vikingangrepet vi kjenner til, og regnes som starten på Vikingtida. Lindisfarne er en liten øy nordvest i England. På den tida var De Britiske øyer delt opp i flere kongedømmer. Northumbria var en av dem, og Lindisfarne var det største klosteret i hele Northumbria.

 

 

Gudetro

 

Vikingenes gamle religion kalles Norrøn mytologi. De mente at hvis man døde i en strid, kom man til Valhall, hvor man kunne kjempe hele dagen og feste hele natten. Hvis du døde i en strid om dagen, gjenoppsto du til festen om natten. Dette er kanskje en av grunnene til at vikingene var som de var. Ville ikke du også hatt mer lyst til å kjempe hvis du visste at om du døde i kamp fikk du det mye bedre i himmelen?

 

Verdensbilde

I følge norrøn mytologi fantes det tre verdener, Midgard, som var menneskenes verden, Åsgard, som var æsene eller gudenes verden og Jotunheimen, som var jotnenes verden. Gudene og jotnene kjempet alltid mot hverandre, og denne kampen ville ende i Ragnarok, som var verdens undergang. Æser og jotner ville kjempe og begge makter gå under. To mennesker, Ask og Embla, skulle gjemme seg i bladene til Yggdrasil, verdens store tre, og overleve.

 

Odin

Odin ble også kalt ”Odin den enøyde”, fordi han ofret et av øynene sine for å bli den klokeste av alle guder. Han er også far til alle æser. Odin hadde to ravner som het Hugin og Munin. Hver dag fløy de ut i verden, og fortalte etterpå Odin hva de hadde sett. Odin hadde en hest med åtte bein som het ”Sleipner”. Denne hesten var den raskeste hesten som fantes. Odin var guden for krig, runemaleri, visdom, skaldekunst og død.

 

Tor

Tor ble også kalt ”Tor med hammeren”, fordi han alltid hadde med seg hammeren sin, som het ”Mjølner”. Når Tor kastet denne, traff han alltid det han siktet på. Tor var den mest populære av æsene. Han var sønn av Odin og Jord, og ledet kampen mot jotnene. Han hadde to bukker som het Tanngjost og Tanngrisene. Med disse bukkene spent foran en vogn, for han over himmelen. Når han slo på hjulene med hammeren, gnistret det så det lynte. Når bukkene trampet ned, tordnet det.

 

Da Trym stjal Tors hammer

En gang stjal jotnekongen Trym Mjølner. Da krevde han Frøy,  gudinnen for fruktbarhet, som bytte for Mjølner. Isteden dro Tor utkledd som Frøy sammen med Loke utkledd som brudepike. Da de kom frem, var Tor så sulten at han åt tre okser. Dette gjorde Trym bekymret, derfor spurte han hva som gikk av bruden. Loke svarte at hun hadde ventet sånn på å komme til Jotunheimen at hun ikke hadde spist på fire dager. Deretter ville Trym kysse bruden, så han løftet på brudesløret og fikk se to lysende øyne. Igjen forklarte Loke at hun ikke hadde sovet på fire netter, fordi hun ventet sånn på å komme til Jotunheimen. Trym sa da at hvis hun hadde ventet sånn på å komme til Jotunheimen, fikk de jammen gifte seg med en gang. Mjølner ble gitt til Tor, og i det øyeblikket Tor fikk hammeren i fanget, spratt han opp og hogg hodet av Trym.

 

Verdenen

I følge Norrøn mytologi var det først et stort tomrom; Ginnungagap. Midt i dette lå Midgard, som betyr nettopp ”Midtpunktet”. I midten av dette igjen lå Åsgard, gudenes verden. I utkanten av Ginnungagap lå Utgard, hvor Jotunheimen lå. I Åsgard fantes også de andre to gudemaktene, vaner og alver.

 

 

Takk til

 

Caplex nettleksikon, http://www.caplex.net/web/frameset/main.asp, som har hjulpet meg med å finne informasjon om æser.

Knut Erik Vedahl, http://home.no.net/vdal/vikingtiden/index.html, som har en super side om Vikingtiden.

Tokerud skoles fronter som har gitt meg sjansen til å arbeide med dette dokumentet både hjemme og på skolen.

Lærerene på Tokerud skole, som har fortalt og delt ut nyttig informasjon.

 

 

I løpet av dette prosjektet om Vikingtida har jeg funnet ut mye om vikingene som jeg ikke visste tidligere. Jeg kan bare si at vikingene er utrolig fasinerende.