Den siste delen av jernalderen i Norden, kaller vi vikingtida. Den var fra år 800 til rundt år 1050. Det var i denne perioden at nordboerne dro på røvertokter med de gode og vakre skipene sine.

 

Ordet viking får de fleste til å tenke på voldsomme og usiviliserte krigere og sjørøvere som angrep og skapte ødeleggelser i mange av de kristne landene i Europa mellom 800-tallet og 1050-tallet. Men det er mange misforståtte oppfatninger, vi vet ikke akkurat hva vi skal tro på. For det første var ikke dette folk fra et land, men fra tre land: Norge, Sverige og Danmark.

 

Fra 800-tallet begynte flokker av nordmenn, svensker og dansker å reise på plyndringstokter ute i Europa. De ble kalte vikinger. Vikingene røvet til seg gods og gull og treller, men samtidig lærte de mye nytt i de landene de kom til.

 

Forskerne er ikke helt sikre på hvor ordet viking kom fra, eller hva det kom av. Noen trur det kom av at vikingene kalte vikingtoktene sine for "å dra i viking". Andre mener at ordet viking menes: menneske fra vikene.

 

Krig og våpen

Vikingene var absolutt krigerske, men de var ikke barbarer, slik de ofte blir fremstilt. De levde for det meste i ordnet og sivilisert samfunn. Men som krigere var vikingene fryktet over hele Europa for sin villskap. De var ikke redde for døden. Hvis de døde i kamp, ble det ansett som ærefult.

 

Vikingenes taktikk var å seile så langt inn at de kunne se land. Deretter ventet de til det ble mørkt, og så snek de seg inn elvemunninger eller viker for å komme med et overraskende angrep på landsbyer som lå litt bort fra kysten, og som var mindre beskyttet.

 

Sverd

Selv om stridsøksen er det våpenet som ofte forbindes med vikingene, var den faktisk ikke så utbredt som sverdet. Stridsøksene hadde to hovedformer: med kort skaft og med langt skaft. Øksebladet var laget av jern, og treskaftet var ofte svært dekorert.

 

Sverd var favorittvåpenet til de fleste vikingkrigerne, og de ble behandlet som verdifulle eiendeler. Det var vanlig at en kriger ble gravlagt sammen med sverdet, slik at han hadde det med til livet etter døden, så han kunne fortsette å kjempe. Sverdet gikk ofte i arv, og det var veldig dyrt.

 

 

Hjelmer

Selv om vikingene i kiosklitteraturen ofte blir fremstilt med en hjelm med dyrehorn, var det unntakene snarere enn regel. Slike hjelmer var vanligvis forbeholdt høvdinger eller spesielle anledninger. Krigernes hjelmer hadde ikke horn, men de hadde en beskyttelsesplate enten over nesen eller rundt øynene. Hjelmen var vanligvis laget av jernplater som var sveiset sammen, med en ringbrynje som beskyttelse i nakken.

 

Skip

Vikingene var dyktige sjøfolk som hadde skip spesielt bygd for havseilas og elvetransport. Vikingferdene ble ledet av høvdinger som rådde over profesjonelle krigerfølger med effektive våpen og en krigersk tro. Ute i Europa var det stor etterspørsel etter nordiske varer som pelsverk, hvalrosstenner, jern og kleberstein.

 

Skipene som vikingene brukte var meget viktige for deres utfart til fjerne steder, og det var skipene som ga vikingene et fortrinn når de skulle erobre nye steder. Ingen ventet angrep fra sjøen og vikingene fikk sådan ofte lett match når de slo til.

 

Det var også skipene som gjorde at vikingene kunne starte et nytt liv en annen plass. De kunne ta med seg mat og utstyr til å leve uker på sjøen, og det er jo dette som gjorde at vikingene kunne dra over til Island og andre øyer langt ute i havet.

 

Til å begynne med var båtene bare utstyrt med årer som ”motor”. Etter hvert ble båtene utbedret med bred og solid kjøl slik at båtene også kunne utstyres med mast og seil. Dette var en nyvinning som gjorde at båtene kunne komme seg enklere og raskere frem.

 

Erobringer

Seilas i åpne båter over store havstrekninger, brutale overfall og plyndringer, i tillegg til fredelig handel, jordbrukskolonisering og bosetning i folketomt land, er det som kjennetegner vikingtiden.

 

Vikingtiden begynte på 700-tallet med mindre angrep på klostre og byer på de britiske og franske kystene, hvor det var rikdommer å hente. Samtidens utenlandske forfattere skildret dem som brutale barbarer. Det mest kjente av alle overfallene var plyndringen av Lindisfarne i 793. Fra dette årstallet og femti år fremover var det helst plyndring vikingene bedrev. Lindisfarne, ei øy utenfor kysten av nordøst England, var et av de helligste steder i England og skulle være sikret mot overfall pga. beliggenheten. Men når vikingene kom over havet med skip, truet nye og uventede farer. I klostrene tok de for seg kirkesølvet og andre verdifulle ting. En har også grunn til å tro at vikingene prøvde å hindre den nye troen (kristendommen) å spre seg videre ved å plyndre og ødelegge klostrene.

 

Over store deler av Vest-Europa slo grupper av vikinger brått til, plyndret og forsvant. De respekterte heller ikke at klostre og kirker var hellige steder, derfor virket de ekstra skremmende og fikk etter hvert også svært stor respekt. Men ellers var ikke vikingenes vold verre enn andres.

 

Handel

En av de viktigste grunnene for at vikingene drog på ferder, var for å drive handel. Det viktigste handelssenter i Norge på den tiden var Kaupanger i Skirigssal, sør i Vestfold. Kaupanger var også godt kjent i Europa, blant annet av kong Alfred den store i England. Handelsmennene i Kaupanger var sannsynligvis bønder storparten av året. Men når det var markedssesong, skiftet mange av dem yrke for en liten stund.

 

Selv om jordbruk var hovednæringsveien, fantes det også metallindustri på stedet. Produktene derfra ble solgt til lokalbefolkningen og eksportert til andre land. Andre viktige eksportvarer var lær, skinn, hester, kyr, jaktfalker, tran fra sel, rav, hasselnøtter, dun, fjær og kvernsteiner av basalt. Hvalrossen var veldig ettertraktet. Kjøttet kunne spises, huden kunne brukes til både pelsverk og solide rep som tålte vann, og hvalrosstannen var velegnet til utskjæringer og ble også etterspurt av både kirker og rikmenn fra hele Europa.

 

Av importvarer var kvernstein av kalktuff fra Eiefeldistriktet i Rhinland, tinn, bronse, krydderier, våpen, keramikk og smykker, viktige. Det ble også importert en del vin fra Rhinland som viser at det fantes svært rike kjøpmenn i Kaupang på den tiden.

 

Samfunnet

Vikingsamfunnene som etter hvert dukket opp forskjellige plasser, var ofte sterkt laginndelt i forskjellige samfunnslag. Og i hvert territorialt samfunn var det et strengt hierarki med en konge eller høvding på toppen. Sammen med kongen eller høvdingen var det også et aristokrati som hjalp til med militær støtte når dette trengtes. Under dem stod frie bønder og handelsmenn. Nederst var det trellene som hadde nesten ingen rettigheter.

 

Allerede før vikingtiden var det blitt vanlig å samle makten hos en håndfull dynastiske familier. Disse familiene hadde makten og styrte rikdommene i et spesielt område. Den lokale herskeren var også militær leder, religiøst overhode i tillegg til administrator og fredsbevarer.

 

Etter hvert ble styret mer og mer sentralisert til at det bare var en herskende familie. De kongelige inntektene kom fra markedsavgifter og tollavgifter. Representantene for kongen var stasjonert rundt i byene. Her utøvde de makt både på egne og kongens vegne.

 

Under den kongelige og aristokratiske klassen fantes de ”frie menn”. Dette var en variert gruppe som oftest besto av håndverkere, handelsmenn, bønder og alle andre frie fra øverste instans og ned. Denne gruppen hadde rett til å eie og bære våpen og hadde rett til å delta og tale på tinget. Tinget kan muligens sammenlignes med dagens storting. Tingets oppgave var å fastsette lover, løse disputter om jordeiendommer, samt felle dom over forbrytelser. Det var i hovedsak eiendom som bestemte de frie menns status i forhold til hverandre.

 

Den aller laveste klassen er det dessverre ikke like mange kilder fra, men det som en vet er at de spilte en viktig rolle innenfor økonomien. Slavene ble nemlig solgt til Østen der markedet for slaver var stort. Den innfødte trellebefolkningen ble til tider supplert med fanger fra krigstokter i utlandet.

 

Klær og moter

Vikingenes klesstil var generelt og lite forseggjort. De var først og fremst opptatt av varme og komfort. Moter spilte ingen viktig rolle, men klesdrakten kunne bli brukt til å markere hvilken plass de hadde i samfunnet. De velstående bar ofte importerte sølv- og gullsmykker for å markere sin rikdom.

 

Både rike og fattige brukte samme type klær. Den eneste forskjellen var at de rike brukte bedre stoffer, som importerte silke eller bomull. I hverdagslivet brukte de fleste mennene en enkel drakt av lin eller ull, som bestod av en slags skjorte og bukse. Avhengig av været og temperaturen varierte klærnes tykkelse og stofftype (ull, skinn, pels osv.).

 

Hos de fleste var klærne funksjonelle, uten unødig pynt. I stedet kunne de bruke smykker.

 

Klesplaggene var ofte løstsittende slik at luften sirkulerte mellom lagene(så de holdt varmen). Plaggene ble holdt sammen med dekorative nåler, brosjer og spenner.

 

Fottøy

De fleste skoene ble laget av geiteskinn med såler av herdet lær eller tre. De ble festet med en reim og en spenne. Om vinteren ble det brukt noe som minnet om forede gamasjer eller botforer for å holde varmen.

 

De rike

Selv om rikdom og status gikk i arv (vanligvis fra far til sønn), var det mulig for alle krigere å klatre oppover rangstigen ved å skaffe seg rikdommer på plyndringstokter. Det var de velstående i samfunnet som kunne ta på seg å ruste ut et vikingskip, og fattige kunne være med som mannskap og krigere og få sin del av byttet. Vikingene benyttet også treller som arbeidskraft. Dette var ofte mennesker som var tatt til fange på vikingtokter.

 

Et typisk hus tilhørende en velstående viking var et stort, åpent trehus der hele husstanden levde, spiste og sov.

 

Begravelser

Vikingene trodde på et liv etter døden, og de ble ofte gravlagt sammen med verdisaker og dagliglivets gjenstander for å være forbredt på reisen etter døden. Velstående vikinger ble mange ganger gravlagt sammen med skipet sitt. Enkelte ganger ble skipene gravd ned i gravhauger, mens andre ble brent. Noen av dem ble også dyttet ut på havet og satt fyr på.

 

Gravene fra vikingtida viser store klasseforskjeller. Folk ble født inn i de forskjellige klassene.

 

Fine våpen

En vikings plass i samfunnet ble like mye markert ved hjelp av kvaliteten på våpenet hans, som av klærne han bar. Sverdet var alle vikingenes stolthet. Jo rikere en kriger var, jo mer verdifullt var sverdet.

 

De fattige

Det var veldig vanskelig å skaffe deg jord, hvis du ikke allerede var født med det. Jorda var vanligvis festet, og den kunne normalt ikke selges eller gis bort. Den gikk fra far til eldste sønn, noe som gjorde at andre sønner måtte finne sitt eget land. Det var dette, sammen med stor befolkningsvekst, som gjorde at vikingene dro over havet etter jordeiendom.

 

Mange steder var bøndene i vikingtiden avhengig av beitedyr for å skaffe seg mat, og det kunne være sauer, kveg, griser eller til og med reinsdyr. Siden man ikke kunne kjøpe eller selge land fritt, ble en persons velstand ofte målt i det antall dyr han hadde.

 

Husene innvendig

En typisk vikingbonde bygde ofte et lavt og avlangt hus med bare ett rom. I husene på vikingtiden var det vanligvis bare ett hovedrom, der hele familien levde, spiste og sov. I midten av rommet var det et peisbål der de tilberedte maten. Røyken fra bålet gikk ut gjennom en åpning i taket. Det var svært lite møbler inne, kanskje bare et bord, krakker og senger.

 

Kvinner og barn

Kvinnene hadde stor frihet i vikingenes samfunn. Selv om det fortsatt mennene som styrte og var familiens overhode, var kvinnene selvstendige og viljesterke.

 

Mye av gårdsarbeidet var regnet enten som mannfolkarbeid eller kvinnfolkarbeid. Husfrua skulle først og fremst stå for det daglige arbeidet ved og i husene. Som tegn på denne statusen fikk henne husnøklene ved giftarmålet. Hun hadde overoppsyn med stova, fjøset, stabburet og barna. Kvinnene hadde dessutan ansvaret for matlaginga og de arbeidet også med å lage klær. Når ektemannen og sønnene dro ut på jakt, fiske eller vikingferder, tok hun over hovedansvaret for gårdsdriften.

 

Friheten disse kvinnene hadde, kan til en viss grad også ha omfattet retten til å delta i lovgivende forsamling, der de kunne få si sin egen mening. Barna gikk ikke på skolen, men det ble forventet at de skulle hjelpe til med å utføre det nødvendige arbeidet i huset og på gården.

 

Barna

De unge var tidlig voksne og måtte ta ansvar for seg selv. Det var vanlig at jentene giftet seg i 13-14-års alderen, og da måtte de ta ansvar for sitt eget hjem. Det var foreldrene som bestemte hvem de skulle gifte seg med. Foreldrene prøvde å få barna giftet bort inn i rike familier slik at hele familien var sikret et godt liv. Det var sånn at hvis man ble giftet bort til en rik familie, ville også familien din få et godt liv.

 

Barnas leketøy

Vikingbarna lekte med en rekke forskjellige treleker, som dukker og soldater, i tillegg til brettspill. Barna tilbrakte mye av sin tid ute, med aktiviteter som skigåing og skøytegåing i de lange vintermånedene.

 

Religion

De første religionene var Naturreligioner, senere begynte man og tro at en hadde makten og at en styrte og bestemte over alle. Norrøn mytologi var under vikingtiden religioner som hersket i Norge, der trodde man på Tor, Odin og at hvis du døde i kamp da kom du til Valhall. De trodde at når det lynte, ja da var det Tor som var på fære med hammeren sin. Når det tordnet da var han så sint at han slo med hammeren sin. Etter hvert som årene gikk begynte en ny religion å ta form. Kristendommen denne hadde opphav i teorien om Adam og Eva.

 

De tre viktigste gudene var Odin, Tor og Frøy. Odin var sjefen blant gudene, og han representerte blant annet krig, mot og klokskap. Tor var tordenguden, mens Frøy var fruktbarhetsguden.

 

Vikingene ble påvirket av kristendommen i forbindelse med plyndringstokt i land i Vest-Europa. Kong Harald Blåtand omvendte Danmark til kristendommen rundt 960, og Norge og Sverige fulgte vel 100år etter.

 

Kunst og arkitektur

Det har alltid vært mye skog i Norge og Sverige, så det er kanskje ikke så rart at vikingene her valgte å bygge i tre i stedet for i stein.

 

Det finnes noen trekirker fra selve vikingtiden (mellom 700-tallet og 1000-tallet), de gir oss også en forestilling om hvordan vikingenes bygninger så ut. Vikingene laget også mye fint metallarbeid, men den fineste kunstneriske arven er kanskje utskårne steinene deres, der de brukte en kombinasjon av runer og billedskrift. Mange av disse hadde også en religiøs betydning, andre steiner kunne være minnesteiner.

 

Utskjæringer

Vikingenes håndverkere benyttet alltid anledningen til å lage utskjæringer i treverket(treskurd). Vikingenes ferdigheter ble overtatt og kopiert over hele Europa i middelalderen.

 

Runer

Nordboerne brukte skrifttegn som kalles runer. Runene ble hogd inn på spesielle steiner, sammen med billedskrift, og de ble brukt i religiøse ritualer. Runene var germanernes eldste skriftspråk, og det skriftspråket som vikingene brukte. Germanerne var de menneskene som bodde i Sør-Skandinavia og Nord-Tyskland fra første århundre etter Kristus. De eldste runeinnskriftene er datert til ca. 200 e.Kr, og man tror at runene har sin opprinnelse i det latinske alfabetet. Vikingtidens runer finnes hovedsakelig på steiner, og de omfatter alt fra enkle navn til lange linjer formet som vers. Funn av runer er gjort over hele landet. De færreste av vikingene kunne nok lese, men de hadde en rik fortellertradisjon.

 

 

Bolig arkitektur

De fleste vanlige menneskene bodde i små hus laget av tømmer. I tillegg til at tømmer var lett å få tak i , var det også varmere enn stein, noe som var gunstig i det kalde klimaet her i nord.

 

Vikinghaller

Velstående vikinger bodde i stor hus, også kalt haller. Huset hadde et felles oppholdsrom i midten, med et åpent ildsted. Røyken fra ilden slapp ut gjennom et hull i taket. Hele huset var bygd i tømmer.

 

Det var bare noen få vinduer i huset, slik at varmen ikke skulle slippe ut. Taket ble støttet opp av tømmersøyler, og det var åpent opp til taksperrene. Innvendig var veggene ofte malt med scener fra mytologien, og tømmeret var i mange tilfeller rikt .

 

Vikinghaller likner på store båter som er snudd opp ned, og det kan faktisk ha vært det som var inspirasjonskilden da de ble bygd. Innvendig kan taket minne om innsiden av en båt, mens utsiden av taket følger samme myke linje som kjølen på en båt.