Generelt om vulkaner

Vulkaner er altså de stedene på jorden der magmaen fra jordas dyp finner veien opp til overflaten. Vulkanene blir selv bygget opp av det materialet den selv spyr opp, og får gjerne en skjoldliknende eller kjegleliknende form. I toppen av vulkanen er åpningen magmaet kommer opp fra.
Utbruddene kan vare fra et døgn til flere år, og hvileperiodene kan vare fra noen uker til flere tusen år. De typiske utbruddene fra vulkaner, som de fleste av oss forbinder med vulkaner, er kraftige og kan forårsake stor ødeleggelse. En annen type er vedvarende virksomhet. Her er magmen i stadig bevegelse og kommer opp i mindre mengder med korte mellomrom. Denne virksomheten kan vare flere tusen år. Det er ikke noe skarpt skille mellom utbrudd og vedvarende virksomhet. Det varierer også veldig mye hvor mye magma som blir spydd opp i dagen.

Virksomheten vil i alle vulkaner før eller senere stoppe opp, selv om det varierer enormt hvor lenge de er virksomme. Noen vulkaner har utbrudd bare en gang, mens andre har en periodisk virksomhet som kan strekke seg over millioner av år.
Til sammen kjenner man til 480 vulkaner som har vært virksomme i historisk tid.

Magma

Magma er egentlig et gresk ord, og betyr grøt eller deig. Man kan gjerne si at magmaet minner om grøt eller deig, i det konsistensen varierer kraftig. Magmaets kan være tyntflytende som olje eller tjære, eller stivt som asfalt eller enda stivere.
Temperaturen på magmaen kan variere fra 800 til 1200C. Den består av stoffer som blir faste ved nedkjøling, og av gassarter. Det er ikke nøyaktig kjent, men det synes i mange tilfeller å være over 10 % av magmaets vekt som danner gasser. De forskjellig gassene i magmaen:
- Det er mest av vanndamp, 50-99 %
- Derneste kommer kulldioksyd.
- Gasser i mindre mengder, men som også er viktige, er hydrogen, ammoniakk og ammoniumklorid.
Pga. det høye trykket ned i jordskorpa er disse gassene blandet med magmaen nede under jordskorpa, men i det magmaen kommer opp, slipper de ut.
Den mengde magma alle verdens oversjøiske vulkaner bringer opp til overflaten under dagens forhold, er anslått til å være i gjennomsnitt ca. 1 km3 i året.