Arbeidsoppgaver om Wergeland og Welhaven

1.

Dikteren og patrioten, Henrik Wergeland ble født i Kristiansand i 1808. Men senere flyttet familien til Eidsvoll, der faren Nikolai Wergeland skulle være sogneprest. Henrikk sin far var blant representantene i den grunnlovgivendeforsamling i 1814, da vi ble løsrevet fra Danmark og laget egen Grunnlov. Det at faren til Henrik Wergeland var med på Eidsvoll gjorde nok en del med H. Wergeland. Og han kom fra et hjem som dyrket nasjonal selvstendighet og demokrati.

H. Wergeland begynte å studere teologi i Kristiania, han studerte til prest som sin far. Han hadde en festlig tid som student med mye fyll og slagsmål. Det var mange jenter Wergeland ble ulykkelig forelsket i. han har skrevet en rekke dikt hvor hans ulykkelige kjærlighet blir opphøyd i idealkvinnen ”Stella”. I 1838 møter Henrik Wergeland kjærligheten, nemlig Amalie Sofie Bekkevold. De ble senere gift.

Det ble aldri noe prest ut av Henrik Wergeland, men han arbeidet i Universitetsbiblioteket til han i 1840 fikk tilbud om jobb som byråsjef ved Riksarkivet.

I løpet av sitt liv var H. Wergeland i mange rettssaker, ofte på grunn av uttalelser og ærekrenkelse.

Det siste året Henrik Wergeland levde (1844-45) lå han til sengs med tuberkulose. I løpet av dette året skrev han 860sider med vers og 570sider prosa tross i at han var syk.

I 1829 ”arrangerte” henrikk Wergeland feiring av vår første nasjonaldag, nemlig 17.mai. det samme året debuterte han med ” Digte, Første Ring”. Her dikter han om fedrelandet, friheten, vennskapet og idealkvinnen Stella. Dette verket kan ha hatt utgangspunkt i hans tilhørighet til Grunnloven (pga hans far) og hans families tro på nasonal selvstendighet. Men også  hans mange ulykkelige forelskelser.

Jødesaken var noe H. Wergeland kjempet for. I 1842 gav han ut ”Jøden” og i 1844 kom ”Jødinnen”. Han mente at jøder også skulle ha tilgang til landet. Jødeparagrafen i Grunnloven ble ikke fjernet før i 1851, flere år etter H. Wergeland sin død.

Han har også gitt ut en selvbiografi med tittelen: ”Hasselnøtter”. Den forteller om livet hans i dikt og fortellende ord. I sitt siste leveår skrev han noen av sine kanskje mest kjente dikt, nemlig: ”Til foraaret” og ”Til min gyldenlakk”. I disse diktene er det litt ”dødstanker”, men det er også en glede over de små tingene.

2.

Wergeland var en mann som engasjerte seg i det politikk og samfunnsliv. Han kjempet for at jødene skulle få tilgang til å komme til Norge. Han ville ha fjernet Jødeparagrafen i Grunnloven. Noe som ble gjort i 1851.

Wergeland ønsket ingen påvirkning fra Europa, han ville ha et fritt Norge med en særnorsk kultur! Den skulle bygges på det særnorske som man fant i den norske naturen og i bondekulturen her til lands. Han ønsket nasjonal selvstendighet og var initiativtakeren til å feire 17.mai.

Wergeland hadde en drøm om en språkreformasjon, han ville ha vekk den danske påvirkningen i det norske skriftspråket, som på denne tiden var dansk. Han kom også med forslag til endringer i skriftspråket. Det han jobbet mot er det vi i dag kaller bokmål. Han ville også opplyse bøndene og arbeiderne, derfor gav han ut For Almuen og For Arbeiderklassen. Han var opptatt av de revolusjonære ideene: ”Frihet, likhet og brorskap” og mente det var opplysning og kunnskap som måtte til for at folket skulle kunne hevde seg.

3.

Dette gjør Wergeland til en romantiker:

·     Han hadde en intens kjærlighet til naturen, menneskene og Gud

·     Han bruker besjeling i lyrikken sin, dyr, trær og blomster får menneskelige egenskaper

·     Han fant trøst i naturen, et eksempel på dette er diktet ”Til foraaret”

·     Han mente at dikteren oppgave var å opplyse folket. Dette bygde på en ”venstreromantisk” ide, nemlig å frigjøre folket gjennom kunnskap

·     I hans poesi er det optimismen som seirer

·     Han stod på bøndenes side mot den danskpåvirkede embetsmannskulturen

·     Han mente at dikteren skulle se fremover og kjempe for frihet og rettferdighet

4.

Etter løsrivelsen fra Danmark i 1814 ble det en samfunnsdebatt om hvordan Norge skulle utvikle seg etter denne løsrivelsen.

Det ble dannet to grupper /partier under denne debatten. Den ene kalte seg Patriotene, her var Henrik Wergeland med. De kjempet for folkeopplysning. Dette fordi han ønsket at det norske folk selv skulle skape ”den nye nasjonen” på et norsk grunnlag. De ønsket å kvitte seg med den danske påvirkningen.

Den andre gruppen/partiet kalte seg Intelligenspartiet, her var Johann Sebastian Welhaven med, og de hadde et helt annet syn på saken. De mente at man måtte opprettholde kontakten med kulturnasjonen Danmark. ”Nye Norge” måtte bygges på både norsk og utenlandsk kultur.

5.

Johann Sebastian Welhaven ble født i 1807, i Bergen. På Bergens Katedralskole, hvor han var elev ble han undervist i norsk av Lyder Sagen. Han fikk stor innflytelse på Welhaven sitt syn på diktningen.

I 1825 begynte han å studere teologi. På denne tiden tilbrakte han også mye til med en gruppe menn, som senere kom til å danne ”intelligenspartiet”. I denne kulturdebatten var hans største fiende Wergeland. Welhaven ville, i motsetning til Wergeland, ha større tilknyttning til den europeiske kulturarven.

Welhaven la stor vekt på at dikteren skulle bruke en strengt oppbygd form. Det skulle være fast rytme og rim i diktene. Han var påvirket av de klassiske og gamle diktene fra antikken i Hellas og Roma.

Den store kjærligheten til Welhaven var Ida Kjerulf. Kjærligheten til henne og tapet av henne når hun døde kommer frem i diktet: ”Det omvendte beger”. Andre viktige inspirasjonskilder som Welhaven hadde var gleden over den norske naturen og alle de skattene nasjonalromantikken kom med. Han skildrer landskapet og naturstemningene med stor følsomhet. Det snakkes om ”sinnets landskap” når det gjelder Welhavens diktning.

J. S. Welhaven var ansatt som lektor i filosofi og ble senere professor ved Universitetet.

Han døde i 1873.

6.