Jeg satt og leste i samfunnsfagsboka og fikk med en gang øye på overskriften ”Ytringsfrihet”. Et tema som gir meg forskjellige tanker, et tema som for meg til å huske hvordan folk har det i verden. Om ytringsfrihet er gjeldene i Afghanistan, hjemlandet mitt altså. Da er det jo ikke få spørsmål som popper opp i hjernen. Hvor begrenset er ytringsfriheten i Afghanistan? Er det islams skyld at folk føler seg ”fanget”? Har de lov til å tro og mene hva de vil? Har krigen, samfunnet, religionen påvirket de som styrer landet, og er det derfor Afghanistan ikke er et demokratisk land?

Alle de spørsmålene får meg til å tenke på den tiden jeg levde i landet og hvordan afghanere hadde det i hverdagen. Alle var blitt ”lurt” av islam, de hadde funnet opp egne ritualer som de fulgte om dagen. Man måtte gå på koranskolen hver dag, der hvor man måtte be og lese koranen. Kvinnene dekket nesten hele kroppen sin, og mennene som gikk forbi kunne ikke snakke med dem. Alt dette er fordi de er redde, de er blitt tvunget til å gjøre det. Det er jo ikke ytringsfrihet det? Religionen er en av de store begrensningene innenfor ytringsfrihet i landet, hvorfor det egentlig? Det skal jo være lov til å tro og ikke tro det man vil! Bestefaren min fortalte meg en gang om hvordan foreldrene mine ble gift. At mamma og pappa ikke hadde sett hverandre før, og at de ikke hadde noe valg, men bare ble gift. Tvangsgift.

”I tiden som kommer vil vi forsøke å etablere en islamsk stat med et uavhengig, perfekt og sterkt system” sa lederen av terroristgruppen Taliban. Folk ble torturert, drept og voldtatt for at dette skulle skje i Afghanistan. Tenk at mennesker ble skadet og drept for at Taliban ville ta fra dem ytringsfriheten deres. At de skulle faktisk bli fanget i et land der hvor de måtte følge en religion som de faktisk har oppfunnet selv. For det står jo ikke noe av dette i koranen. Jeg tror at folk har lest og tolket koranen helt feil.

Koranen sier ”(41:34) Det er forskjell på et godt og et ondt svar. Du skal ty til det gode svaret. Slik, kan en som pleide å være din fiende, kanskje bli din bestevenn” Dette sitatet sier at vold ikke er løsningen mellom fiender og uenigheter, tvil og tro og at man skal tenke positivt for det man bestemmer seg for. Islam blir tolket helt feil av andre folk, det er islamister som finner opp historier til fordel for seg selv. Jeg ser det, og jeg vet at islam ikke er sånn og det burde andre folk også se.

Dette sitatet minnet meg plutselig på en artikkel, eller flere artikler faktisk, som ofte får tittelen Karikaturtegningene av Muhammad. Noen folk som kaller seg muslimer brenner ned flagg, truer personer og andre ”voldelige” hendelser. Voldelige? Skal det liksom representere en islamistisk handling? Koranen sier ”(42:43) Han indikerer styrke, han som er tålmodig og tilgir” og ” (70:42) Så la dem snakke forgjeves og leke, til da de møter den dagen de er lovet.” Det er islam, det er ord jeg følger, ord jeg tror på.

Derfor sier jeg, det er ikke sånn ytringsfriheten skal være. Man skal ikke tro og følge en religion som egentlig ikke finnes og miste sin frihet på grunn av det. Mene det man vil, tro det man vil og gjøre det man vil, skal være lovlig i Afghanistan, men da må man stå for de konsekvensene man får.

Mitt poeng er du skal ikke føle deg ”redd” og ”ufri”, du skal ha ytringsfrihet i et islamistisk land, og ikke la deg påvirket av den ”falske” religionen. Men hjelp meg litt du, hva kan vi gjøre for at dette skal skje?