Jeg liker å uttrykke mine meninger, jeg kan til og med rope dem ut om du vil. Jeg sier det jeg mener, nesten uansett hva. Jeg elsker friheten det gir meg, å ikke bry seg om hva folk tenker. Jeg tror en av grunnene til at jeg har det sånn er fordi jeg vet hvordan det er å ikke få uttrykke dem, men det er bare en av mine mange teorier. Å diskutere er også noe jeg elsker, men det er ingenting som er mer irriterende enn å diskutere med noen som ikke kan diskutere eller vurdere standpunktet sitt fra et annet perspektiv.

Jeg har vært i utrolig mange diskusjoner, flere enn jeg klarer å følge med på. Mange av dem har jeg gått seirende ut fra, det er fordi jeg har et talent for å diskutere og argumentere. Det er nok ikke alle som har det, en av grunnene til det kan være at de mangler faktaopplysninger som støtter deres synspunkt eller ikke vet når de skal komme med argumentene sine. Og så har vi de som uansett hva du finner frem for å støtte din mening, så har de rett. Min far er et eksempel på noen som er dårlige til å diskutere.

Jeg er med ham kanskje to ganger i året, og på mirakuløst vis ender vi alltid opp med å diskutere, dersom man kan kalle det en diskusjon. La meg trekke frem et eksempel på hvordan en diskusjon mellom oss ville vært dersom vi diskuterte ytringsfrihet;

«Hva mener du om at noen land ikke har ytringsfrihet?» kan han finne på å spørre meg, og jeg vil av ren høflighet svare min mening «Jeg syns at dersom styresmaktene i et land er blitt så redde for at de kan bli styrtet dersom folk kan si sin egen mening, så er det en veldig dårlig måte de styrer landet på. Ytringsfrihet burde eksistere i alle land, men jeg tviler på at du finner et eneste land der folk kan si det de mener uten å bli dømt for det» og dette vil naturligvis trigge spørsmål hos ham «Hvorfor mener du det da? At det ikke er noen land det finner virkelig ytringsfrihet?» og når det er min tur til å argumentere så blir jeg avbrutt «Altså, vi vil alltid bli dømt av andre for våre meninger, dette er selvfølgelig en ganske dum idé. At vi kan si og mene hva vi vil uten å bli dømt for det, men likevel vil vi bli dømt for det. Og…» så vil han avbryte meg der for å si «Sånn snakker vi ikke her» eller «Sånn snakker vi ikke i mitt hus».

Jeg er overbevist om at dersom jeg hadde kastet meg ut i en debatt om teologi med ham, ville det endt på nøyaktig samme måte.  Eller dersom det er fakta jeg prøver å få ham til å innse, som at alkohol ødelegger hjernens funksjon på lang sikt, ville han påstått jeg tok feil. Dersom jeg hadde funnet fra mange hundre bøker eller artikler med nøyaktig det samme som jeg sier, ville han påstått de også var feil. Det er ganske enkelt umulig å få ham til å skifte mening om noe.

Tilbake til tema, å diskutere med noen som ikke kan diskutere er en umulig jobb. Enten de nekter deg å si det du mener, fornekter fakta som ikke støtter deres mening eller simpelthen ikke vil høre etter på hva du har å si. De verste av dem alle er de som går til angrep på deg når de går tomme for argumenter. For eksempel dersom du argumenterer imot styreformen som dominerer verden, nemlig demokrati. Du kommer med logiske fakta, og det samme gjør den du diskuterer med. Når du da kommer med et av dine siste argument, og den du diskuterer med er tom for argumenter kan den personen finne på å si «Du er en idiot som mener det, det du sier henger ikke gir ikke mening» selv om det du sier gir all verdens mening, vil denne personen begynne å hakke på deg fordi du har en slik mening. Personlig mener jeg at diktatur hadde vært den perfekte styreform, dersom den hadde vært fri for menneskelige feil som for eksempel grådighet, og heller belaget seg på empati, logikk og kalde beregninger.

En god diskusjon på den andre siden er mye vanskeligere å få til, for den krever to eller flere personer som kan diskutere noe saklig, uten konstante avbrytelser eller usaklige argument. Gode, harde argument basert på fakta er vitale for en god diskusjon. Ingen burde belage en diskusjon på argumenter som ikke har noe å si for konklusjonen. Det skal godt gjøres å finne en side av en sak som ikke har noen positive ting ved seg eller gode poeng. Alle burde klare å komme på i hvert fall to eller tre ting som støtter deres synspunkt eller det de argumenterer for, og om ikke annet klare å revurdere litt dine egne meninger og standpunkt etter å ha hørt en rekke argumenter imot dem. En god diskusjon er bygget på en gjensidig respekt for medmennesker og deres meninger, men samtidig bruke fakta for å bygge under dine uttalelser. I en god diskusjon må du være villig til å ta til deg og reflektere over det som blir sagt.

Jeg leste for en stund siden en bok som heter Genesis, det er en utrolig god bok. Den viser hvordan selv den mest perfekte sivilisasjon er både korrupt og full av feil. Hvordan man aldri kan være sikker på at kildene man har er de korrekte kildene, og all din kunnskap kan være bygget på løyner og hemmeligheter. I denne boken foregår handlingen på en eksamen, der hovedpersonen forteller historien til en av de mest kjente personene i deres historie. Mot slutten av boken oppdager vi sannheten sammen med hovedpersonen, at menneskene smittet de tenkende robotene men noe de kalte Tanken. Det at samfunnet, som det viser seg er bygget opp av roboter, er redd for selve Tanken. De som er smittet av Tanken kan overkjøre programmet sitt og skade noen av egen vilje og formere seg kun for å formere seg. Dette er de to viktigste delene av programmet til robotene. Det viser seg at regjeringen har holdt viktige fakta skjult for samfunnet fordi de er redde for at folk skal få vite sannheten. Dette foregår altså i et samfunn der ærlighet og kunnskap er de to høyeste verdiene. Jeg tar med dette fordi at dersom man er smittet av Tanken i denne boken, så vil styresmakten ta livet av deg fordi de er redde for de konsekvensene det kan få dersom folk har egne tanker. Når man tenker nøye over dette kan man begynne å betvile den kunnskapen vi alle blir fôret med på skolen. Dessverre er det slik at vi ikke må finne på å betvile den, for det vi lærer på skolen er korrekt. Uansett hva det er. Å diskutere hvordan bare enkelte land er korrupte blir feil for meg, men ikke snakk om at jeg kan si det høyt uten at folk dømmer meg. For Norge er slett ikke korrupt, det er bare land med diktatur som er det. Selv om vi alle har hørt om hvordan de store politikerne slipper unna med bot, mens vanlige folk ville fått fengsel for de samme forbrytelsene. Norge finnes ikke korrupte nei, vi er den perfekte sivilisasjon.

Det er ofte umulig å diskutere med folk som mener de har rett uansett hva du sier til dem. Det aller verste å diskutere er som oftest tabu tema. Tenk hvordan det ville vært å diskutere nazismen, alle de gode sidene ved den ideologien, med noen som ikke kan diskutere. Å diskutere dette foran et publikum ville bli nesten som et levende mareritt for mange. Den lille variasjonen i genkombinasjoner ville selvfølgelig fått store følger i fremtiden dersom den nazistiske ideologien var dominerende og var like utbredt som demokrati, men på den positive siden ville sannsynligvis rasisme og diskriminering på grunn av utseende bli nærmest utryddet.

Tilbake til poenget mitt, jeg har sterke meninger om det meste, ikke alle like kontroversielle. En ny til er æra er bygget på nye og ukontroversielle meninger, renessansen ville ikke ha funnet sted om ikke folk hadde våget å se tilbake på fortiden for å finne ut hva som var bra og hva som var dårlig, for deretter å bruke denne kunnskapen til det beste. De skapte seg nye meninger, basert på fakta. Dette var ikke like godt likt av alle, men de klarte det. En ny tidsepoke hadde funnet sted. De fleste epoker i moderen tid har vart et par hundre år, så det er kanskje ikke på tide med en nytidsalder helt ennå om man ser på det i et mønster. Dersom man tenker på fremgangen som har skjedd i disse epokene, vil vi se at det snart er på tide likevel.

Det er mulig jeg er som så mange andre filosofer i historien, at jeg er forut for min tid. Eller kanskje jeg bare er for ung enda, hvem vil vel høre en 15 åring som åpenlyst kritiserer samfunnet for dens mange feil, enda mange eldre mener dette er den perfekte løsning. Etter min mening skal ikke alt belage seg på alder, men modenhet og evne til å se ting fra andre perspektiv. Evnen til å vurdere og sette kritiske spørsmål ved både andres og egne meninger. Det er slik man burde vurdere de man skal diskutere med. Dersom man hadde diskutert med meg, uten å se meg, ville man aldri trodd at jeg bare er 15 år. Det er slik man burde vurdere folk. Hjernen vår er programmert til å la utseendet påvirke vår oppfatning av andre, dette kan være både en god og en dårlig ting. Det kommer helt an på hvordan man selv ønsker at det skal påvirke våre beslutninger.

Som i en hver debatt, skal jeg nå komme med et siste argument. Når og hvordan du legger frem argumentene dine er vesentlig for hvordan utfallet blir. Det er dessuten viktig å vite at man må kunne reflektere for at det skal bli en god debatt. Uansett hvordan man ser på samfunnet i en helhet, vil man se at debatter finner sted hele tiden og at mange av oss ikke er særlig flinke til å debattere. Det er noe vi må øve oss på, men vi må også lære oss bedre å godta at andre ikke har de samme meningene som oss selv. Diplomati er også en viktig del av en diskusjon. Vi må lære oss bedre å vurdere hva vi mener er rett og å si den høyt, ellers vil samfunnet stagnere på det stadiet vi er på nå. Selvfølgelig er det opp til hver enkelt person å bedømme om det er en god ting eller ikke, men vi har alltid mange ting å ta i betraktning.