Det blir hver måned, hver uke og ofte hver dag satt nye bøker i hyllene hos bokhandlerne. Romantiske bøker, spennende bøker, morsomme, skumle, dårlige og bra. Disse bøkene er skrevet av forfattere med ulike bakgrunner, verdier og meninger. Hvert enkelt menneske som skal lese disse bøkene velger selv hvilke bøker de har lyst å lese. Dette ut i fra sine egne interesser og hvilke sjangre, forfattere, innhold og temaer som opptar dem. En bok, eller deler av boken kan ha innhold som strider imot ens eget livssyn eller dine meninger og normer, man kan lett bli berørt og provosert, og kan da velge å ikke lese videre i boken. Det er ens egen avgjørelse å ta, ens eget valg å skjerme seg selv for ubehagelig informasjon som man kan finne støtende.

 

Men når går innholdet i boken så langt over grensen at et helt folk må skjermes? Da det ikke lenger er opp til enkeltindividet å skjerme seg selv, men heller opp til staten, at myndighetene tar valget for en, og sensurerer en bok og dens innhold.

 

Det har nemlig opp gjennom tidene vært mange slike tilfeller, der bøker er blitt sensurert og forbudt, tatt av produksjon, beslaglagt og i noen tilfeller til og med brent. Det finnes mange temaer som provoserer, dette er som regel emner som er tabu å snakke høyt om i samfunnet, det kan være seg bøker som rakker ned på eller gjør narr av en religion, altså blasfemi, en bok med feil politisk synspunkt, og ikke minst en bok som tar for seg temaet seksualitet. Provoserende temaer endrer seg i takt med hvordan samfunnet endrer seg, folks holdninger, fordommer og meninger, endrer seg med tiden, dermed vil et emne som var tabu på 1800-tallet kanskje være godtatt og normalt å ta opp i dag.

 

Det jeg har funnet ganske interessant er hvorfor forfattere har valgt å gi ut bøkene, når de helt sikkert er klar over hvor mye oppstyrt boken kan finne på å lage, om de da har en baktanke og en hensikt?

 

Jeg har valgt å lese tre bøker som i sin tid ble forbudt eller sensurert, der forfatterne med vilje har villet provosere, de har alle hatt et ønske om å endre noe i samfunnet, bryte en barriere i hverdagslivet, og helst få folk til å tenke. For det er nettopp det slike bøker gjør, de får oss til å tenke, om ikke det gir oss helt nye tanker, så kan det sette ord på tanker vi allerede har liggende, men som vi ikke klarer plassere helt. Det er nok dette myndighetene har sett på som trusler og har villet få en stopp på, de vil ikke at sinnene våre skal bli ”snusket” til med ”feil” tanker og meninger om samfunnet.

 

En av bøkene som ble skrevet, og som ble forbudt den samme dagen den ble gitt ut var Kristiania Bohemen, skrevet i 1885 av Hans Jæger. Dette var perioden da man begynte å gå lei av den fornuftige stilen fra romantikken og nasjonal- romantikken. Nå ville forfattere avromantisere tilværelsen, og var inspirert av realisme og naturalisme, og Jæger var en av de med sterkest innflytelse på denne perioden. Nå var det ikke lenger romantiske og idealistiske bilder av samfunnet som gjaldt, men heller det å skildre hverdagen og virkeligheten. Gjerne med sterk kritikk til samfunnet og med beskrivelser av enkeltmenneskets og fellesskapets skyggesider. Forfatterne ønsket å starte debatter, og gjerne de som omhandlet folks rett til et fritt livssyn.

 

Man kan virkelig finne kjennetegn fra denne perioden igjen i Kristiania Bohemen, en selvbiografisk bok der livene til studenter, kunstnere og forfattere i Kristiania på slutten av 1800-tallet ble beskrevet. Kristiania bohemen var en litterær retning og en krets av unge kunstnere som ble sett på som opprørere, liberale og frilynte anarkister og sosialister som hadde vendt ryggen til samfunnet. De protesterte mot kristendommen og samfunnets regler, og deres slagord var ”fri kjærlighet”, altså at de ikke trodde på grenser innen kjærligheten, der det var ok med utroskap, flere partnere og prostitusjon. Andre kjente folk som var med i denne bevegelsen var Christian og Oda Krogh, Amalie Skram og Edvard Munch,

 

I boken kan man lese om Eek, som er et pseudonym for Jæger. I starten av boken leser vi at Eek ligger syk, og får besøk av sin gode venn Jahrmann. der han drikker seg gjennom dagene og drar til Vika for å finne seg damer. Boken er skrevet som både en biografi av Jægers og hans venners liv, men også som en oppfordring og opplysning for at folket skulle bli informert om hva det naturalistiske liv er.

 

Året etter kom boken Albertine ut, skrevet av Christian Krohg. Krohg var også en del av Kristiania Bohemen, og like inspirert av den naturalistiske og realistiske perioden som det Jæger var. Bokens tema er prostitusjon, Krohg skildrer og beskriver dette miljøet, der hovedpersonen er en prostituert. Dette tema var et stort tabu på slutten av 1800-tallet, og allerede første dagen etter utgivelsen ble boken forbudt av myndighetene. Hovedpersonen Albertine, som starter opp som en flink og pliktoppfyllende jente, og sitter for det meste hjemme og passer på sin syke bror. En annen grunn til at hun ikke går ut er fordi hun mener hun ikke har noe fint å ha på seg. En dag låner hun sin søster Olines regnfrakk. Oline var tidligere prostituert, og Albertine var veldig flau. Men Albertine våkner får etter hvert smaken på festlivet, og en dag blir hun dopet ned, da hun våkner opp finner hun ut at hun er blitt voldtatt, av en politimann. I gamle dager ble man sett på som en prostituert om man var blitt voldtatt. Det som ble sett på som det mest provoserende med denne boken var ikke beskrivelsen av sex og prostitusjon og feil levemåte, men heller det at den onde er en politimann, som på den tiden ble sett på samfunnets store helter. På slutten av boken kan man lese Albertine rope "Kom inn til meg da gutter! En etter en - alle sammen! Dere skal få det gratis! Kom -!".

 

Uten en tråd

Boken Uten en tråd ble gitt ut av ukjent forfatter i 1966 av forlaget Scala Forlag. Han hadde en grunn til å være anonym, fordi boken, som ble skrevet midt på 60-tallet da de fleste temaer som ble sett på som litt over streken var helt tabu, ble stemplet som pornografi. Boken ble forbudt og sensurert med en gang, og det tok ikke lang tid før man fant ut at forfatteren av boken var Jens Bjørneboe, som ble satt til retten. Bjørneboe er kjent for sin store produksjon, med over 30 bøker på repertoaret, men også for sitt store engasjement innen samfunn og kultur. Han var og antroposof, nemlig at han var opptatt av naturen og det sjelelige hos mennesket.

 

Han har visstnok alltid hatt et behov for å provosere, da han for eksempel ble hevet ut av skolen etter å ha skrevet i en stil at Alexander den store var homofil, noe som tyder på at Uten en tråd ble bevisst skrevet for å gjøre oppstyr og for å provosere. Som en motreaksjon mot sensuren av boken, skrev han Uten en tråd 2, men denne ble bare gitt ut i Danmark.

 

Konklusjon

Disse bøkene som myndighetene valgte å sensurere har inneholdt temaer de mener er upassende, og de har valgt å forby dem for å hindre at folket skal ha feil tankeganger og få feil ideer om et samfunn som lederne vil ha perfekt styr på. Men det er ikke sånn at disse tankene og temaene er helt nye for folket, dette er nok tanker alle har tenkt mer eller mindre på før, men nå blir de bare satt ord på.

 

Vi blir mer og mer vant til å få all mulig informasjon, det kommer så mye fra alle kanter at det fort blir vanskelig å styre hva man vil og ikke vil vite. Siden vi i dag er vant til å høre, lese og se provoserende ting om temaer, er vi kanskje i dag mer vant til å ikke bli støtt av lite, i hvert fall i forhold til tidligere, selv om det fortsatt er mye som kan provosere oss.