Arbeidskravsprofil del 1

 

Arbeidskravsprofil del 2

 

 

Kapasitetsprofil

 

 

Arbeidskrav- og kapasitetsanalyse, rød er kravene mens det blå er hvordan jeg ligger i forhold

 

 

Arbeidskrav- og kapasitetsanalyse:

 

innledning:

 

Et høyt prestasjonsnivå i idrett er ofte et resultat av mange års hard og målrettet trening. Treningens primære mål er å få utøveren opp på et høyere prestasjonsnivå. For å få dette til må trener og utøver planlegge og gjennomføre trening som er rettet mot arbeidskravene i konkurranseøvelsen. En arbeidskravsanalyse kan defineres som en grundig analyse av de tekniske, fysiske, psykiske/kognitive, taktiske og antropometriske kravene som idretten stiller i en bestemt øvelse på et gitt mestrings- eller prestasjonsnivå. En kapasitetsanalyse er hvordan du selv står i forhold til disse kravene som stilles på det gitte nivået. Jeg har valgt å se mest på de fysiske kravene og lagt psykiske krav som ett punkt og antropometiske krav (hvordan kroppen er bygd, høyde, muskelsammensetning osv) som ett punkt.

 

Aerob utholdenhet: Aerob utholdenhet er din evne til å jobbe med relativ høy intensitet over lang tid og at vi i tillegg klarer å ta opp nok oksygen til de arbeidende musklene slik at vi ikke blir stive. Altså jobbing under melkesyregrensa.

 

Som keeper er aerob utholdenhet lite gjeldende. Så klart må man ha en viss aerob utholdenhet for at det ikke skal virke negativt på prestasjonene. Jeg som keeper har bedre aerob utholdenhet enn det som trengs for å bli en god 2 - 3. divisjonsspiller. Dette har jeg erfart på flere tester blant annet Lamarka rundt hvor jeg har gjort det bra i forhold til andre.

 

Anaerob utholdenhet: Anaerob utholdenhet er evnen til å arbeide med svært høg intensitet over relativt kort tid der melkesyre blir dannet og musklene blir stive og støle.

 

I fotballen er anaerob utholdenhet mindre viktig enn aerob. Dette er fordi det er mange pauser i spillet slik at man som oftest får hentet seg inn igjen. Som keeper kommer dette i perioder og avhenger av hvordan lag man spiller mot og presset i en kamp. Jeg må ofte stå på tærne og være klar til å gjøre ett utfall hele tiden og dette kan skape syreopphopning, derfor har jeg sagt at dette er viktigere enn aerob utholdenhet. Også på dette punktet ligger jeg over det som kreves av en keeper på det angitte nivået. Jeg takler melkesyre godt og det blir sjelden så stor mekesyreproduksjon at man ikke klarer å gjøre ett utfall når situasjonen krever dette.

 

Reaksjonshurtighet: evne til å oppfatte et signal eller en hendelse og ut fra dette utføre en riktig bevegelse

 

i fotball er det veldig viktig å reagere hurtig, spesielt når man spiller som keeper. God eller dårlig reaksjonshurtighet er ofte det som skiller om det blir mål eller redning. Jeg har ment at det er såpass viktig at jeg har satt den helt oppe på 90%

 

Utifra tilbakemeldinger jeg har fått fra trenere er reaksjonshurtighet og reaksjon på strek noe av det jeg er best på, men at det fortsatt kan bli litt bedre. Derfor har jeg satt at jeg ligger tett oppunder de kravene som stilles.

 

Utholdende hurtighet: evne til å holde høy fart etter at det hoper seg opp melkesyre i musklene.

 

Dette er noe som det stilles liten/eller ingen krav til som keeper. Det er sjelden man kommer opp i så høy fart og at man opprettholder den så lenge at det hoper seg opp melkesyre i musklene. Utifra tester som jeg har funnet på nettet ligger jo over det som trengs for en keeper på utholdende hurtighet.

 

Maksimal hurtighet: er organsismens evne til å oppnå størst mulig fart

 

Jeg har valgt å sette maksimal hurtighet høyt oppe ikke fordi man ofte er oppe i toppfart. det kreves derimot at man må ligge langt ute å være offensiv, men også at man ligger som sweeper og bruker den maksimale hurtigheten for å nå ballen først.

 

Jeg har også tolket maksimal hurtighet som hvordan jeg raskest mulig kan nå en ball uten nødvendigvis bare å bruke føttene. Dette mener jeg at jeg ligger likt med det som kreves i min posisjon.

 

Akselerasjonshurtighet: evne til å raskest mulig komme opp i ønsket fart. Dette er hva de fleste forbinder med hurtighet.

 

Dette er viktig for å kunne komme tidlig ut å avverge situasjoner som kunne ha blitt en målsjanse. Dette mener jeg er viktig i min keeperposisjon men at jeg ligger litt under dette. Dette kan være fordi jeg ikke har fått trent noe særlig hurtighet fordi mine treninger og kamper for det meste er stillestående.

 

Maksimal styrke: er hvor mye en person klarer å løfte en gang. Altså 1RM

 

maksimal styrke, og spesielt overkroppsstyrke er kanskje det viktigste punktet for keepere hvis man ser bort i fra høyde og spenst. Dette er fordi alt har grunnlag i den maksimale styrken, alt fra kast, igangsettinger, hvor langt man kan slenge seg, men også for å kunne tåle de påkjenningene som hyppig slenginger faktisk har.

 

Det er bevist at keepere har sterkere muskler rundt mage/bryst/rygg regionen på grunn av keepertrening og dette er med på å beskytte ribbeina, og brystbenet.

 

Maksimal styrke samt utholdende styrke har vært de punktene jeg har hatt mitt fokus på. Jeg skulle egentlig ha spenst, men på grunn av en lyskeskade kunne jeg ikke ha dette eller den tekniske biten vi egentlig skulle ha. Utifra tester som er gjort ligger jeg over de fleste normaler og arbeidskrav som en keeper skal ha, noe som testene mine i treningsperioden vil vise. Blant annet 95 i benk og 90 armhevninger i strekk.

 

Sosiale egenskaper: er egenskaper som feks samarbeid og hvordan man takler å være i en gruppe både på og utenfor banen.

 

Jeg mener dette er veldig viktig. Man må kunne være en lagspiller og man må ha respekt på banen. Man må også backe opp den oppfatningen utenfor banen og dette mener jeg at jeg gjør. Jeg er rettferdig og seriøs i treningen og er flink i både lederroller og til å samarbeide med andre. Ligger dermed godt an i forhold til det som kreves. Det er også viktig som keeper å skape en trygghet i laget, at ikke spillerne blir usikker på enhver avgjørelse du tar men støtter denne. Dette mener jeg er tilfellet på mitt lag.

 

Utholdende styrke: er muskelens evne til å gjøre samme bevegelse gjentatte ganger

 

i alle idretter er utholdende styrke tildels viktig men i min posisjon som keeper er den lite gjeldende. De utslagene jeg gjør blir mer maksimal styrke eller eksplosiv styrke. Dette gjør at jeg vurderte dette som mindre viktig men at jeg selv ligger over kravene som trengs. Dette gjør jeg på grunnlag av testen som testet utholdende muskelstyrke der jeg så at jeg ligger over det som kreves i alle posisjoner.

 

Spenst: er organismens evne til å hoppe høyt eller langt.

 

dette punktet er essensielt i min posisjon som keeper. For å bli en god keeper burde man helst være høy samtidig som man har god spenst. Er man på min høyde så må man ha god spenst for å komme seg opp på det nivået som jeg ønsker. Dette er fordi man som keeper må gjøre utslag som oftest krever god rekkevidde eller rask posisjonsendring. spenst skulle egentlig være fokuset mitt i egentreningsperioden men på grunn av en lyskeskade kunne jeg bare trene overkroppen og da så jeg maksimal muskelstyrke og utholdende muskelstyrke som de punktene jeg skulle være mest opptatt av.

 

Utifra kapasitetsanalysen kan jeg se at dette er noe jeg må trene ekstra på. Jeg som er 173 høy, og dermed ikke oppfyller de antropometiske kravene som min posisjon krever må jeg heller sette fokuset på det jeg kan gjøre noe med, nemlig spensten.

 

Jeg kommer høyst sannsynlig til å velge spenst som et av temaene i neste egentreningsperiode.

 

Bevegelighet: er organismenes evne til bevegelsesutslag i ledd eller kjeder av ledd.

 

det er viktig å være bevegelig som keeper for å nå baller som ellers hadde gått i mål hadde du vært mindre bevegelig. Her kan man nevne fotparader ut mot spagaten og ellers redninger som krever bevegelighet som eksempler. Det er også viktig å komme fort ut i ytterstilling noe som kan linke bevegelighet opp mot reaksjons- og aksellereasjonshurtighet.

 

Jeg mener selv jeg ligger over de kravene som stilles til bevegelighet, dette er på grunnlag av at jeg kan gå i spagat og at jeg kan føre leddene ut i ytterstilling lengre enn de fleste.

 

Antropometiske krav: vil si hvordan vi er bygd kroppslig. Høyde, muskeltypesammensetning, vekt osv

 

dette mener jeg er veldig viktig. Skal man bli en god keeper og en keeper en klubb kan satse på burde man være høy, muskuløs, og ha en god relativ styrke i forhold til din egen vekt. Dette er helt enkelt fordi jo lengre en person er, jo lengre rekkevidde har personen og man kan da redde skudd som de som ikke oppfyller de antropometiske kravene ville klart, selv med god spenst.

 

På dette punktet ligger jeg dårlig an, jeg har forsåvidt en keeperkropp når det gjelder muskeltypesammensetning og styrke, men når det kommer til høyde har jeg veldig lite å stille opp med. Derfor har jeg satt kapasiteten min langt lavere enn det arbeidskravene krever.

 

Psykologiske krav: er krav som kreves når det gjelder selvtillit, egenrådighet, konsentrasjon, tanker i spillesituasjoner osv.

 

Det kreves ett stort spekter av psykologiske krav når det gjelder min posisjon, men jeg har valgt å ta alle under samme kategori, psykologiske krav. Det er viktig at man tør å sette i gang raskt og at man klarer å tenke rasjonelt i situasjoner der alle eller ingen vil ha ballen. Også det å tørre å gå i dueller selv om man vet at det kan ende med en tabbe eller feil, at man har god selvtillit, god konsentrasjon og at man alltid tenker forut.

 

Jeg mener at jeg kan bli bedre til å bli egenrådig og mer tøff i spillestilen. Jeg har ingen problemer med å gå inn i harde dueller men jeg kan ofte trekke meg hvis jeg ser at dette er en situasjon hvor det kan bli en tabbe, å det sekundet man nøler kan ofte bli det sekundet som gjør situasjonen til en tabbe. Jeg kan også høre mer på personer som jeg har stor respekt for, selv om jeg vet at det kan skape vanskelige situasjoner. Derfor har jeg satt meg selv såpass under de arbeidskravene som kreves.

 

Koordinative egenskaper: blir ansett som Evne til samordning av kroppsbevegelser i forhold til hverandre og til omgivelsene.

 

Dette er som man sikkert kan tenke seg uhyre viktig. Alt handler om øye-hånd/øye-fot koordinasjon. Har man dårlig koordinasjon kan man ikke bli/være en god keeper. Dette er fordi alle situasjoner i bunn og grunn går ut på din evne til å samordne kroppsbevegelsene dine i forhold til ballen og andre omgivelser.

 

Jeg har selv gode koordinative egenskaper, men som med det meste annet kan også dette bli bedre. Jeg kan også som alle andre feilberegne eller bomme på en ball derfor har jeg satt meg litt under de arbeidskravene som trengs.

 

Keeper teknikk: hvordan organismen klarer de tekniske oppgavene som en keeper har som arbeidsoppgave.

 

Teknikk er naturlig nok også viktig for en keeper. Man burde ha en god teknikk som sørger for at situasjoner på banen blir løst på en så god måte som mulig. Dette gjelder opphop slik at man når ballen på det høyeste punktet, slengteknikk slik at man kommer så langt ut som man kan, kasteteknikk osv.

 

som det blir vist i kapasitetsprofilen tilfredstiler jeg de kravene som blir stilt til en keeper i 2-3 divisjon. Dette har jeg fått hørt hos blant annet hos kretstrenere og lærere ved skolen. Da ser jeg bort ifra det grunntekniske som pasninger, skudd, mottak/medtak. Her ligger jeg nok dessverre noe under det som kreves, uansett posisjon, men dette har også utviklet seg i positiv retning etter at jeg spilte som kant siste års guttespiller.

 

Taktikk: det handlingsmønsteret en utøver eller laget følger i ulike situasjoner for å oppnå et best mulig resultat.

 

Taktikk er en veldig viktig del av de aller fleste idretter særlig de senere åra og også i de aller fleste posisjoner. Som keeper har man mye å tenke på, skal man stå på strek, komme ut, ta sjansen, hvor man skal kaste, ta det rolig osv. Det er utallige situasjoner som man må reagere på å respondere på raskt.

 

Jeg mener at taktikk er noe man aldri kan bli god nok på, dette er fordi taktikken må sees an i forhold til motstandere, forhold osv. Dette kan jeg jobbe enda mere med men dette er vanskelig fordi taktikk ofte skjer i samhandlinger med andre, gjør medspillerene eller motspillere det vanskelig blir må man ofte endre på de taktiske valgene.

 

Taktikk har ingen fasit, mye blir synsing, noe som både kan være positivt og negativt.

 

Kan du se hvem dette er?