Innholdsfortegnelse

Begrepsavklaring:

- idrettsskade

- akuttskade

- belastningsskade

- inflammasjonsprosessen

- RICE-prinsippet

Fot-ankel-legg

Kne

Hofteledd

Ryggen

Oppsummering

Kildeliste                 

Begrepsavklaring.

Hva er en idrettsskade?

- En idrettsskade kan defineres som en skade som er oppstått på grunn av idrett eller fysisk aktivitet. Idrettsskade er en skade i idrett som gir fravær fra trening og/eller konkurranse. De fleste idrettsskader rammer muskler, sener og leddbånd, slike skader kalles bløtdelskader og kan gi utøveren et opphold fra konkurranseaktivitet fra noen få dager til flere måneder. Vi kan dele bløtdelsskader inn i to grupper, akuttskader og belastningsskader.

Akuttskade:

Akutte skader oppstår når muskler, sener eller leddbånd utsettes for en plutselig belastning som er større enn det vevet tåler. Akutte skader oppstår som følge av uhell, men kan skyldes overtrening som svekker skadestedet på forhånd slik at det blir svekket og dermed sårbart for en akutt skade. Akutte skader kan være direkte (støtskader) eller indirekte (strekkskader). Lårhøne er et eksempel på en støtskade, mens et overtråkk er en strekkskade. Akutte skader utgjør 20-50% av alle idrettsskader.

Belastningsskade:

Belastningsskader oppstår når vevet utsettes for gjentatte småbelastninger som hver for seg er godt innenfor vevets tåleevne. Det kan være at en feil. Belaster eller at en har en uhensiktsmessig teknikk. Når disse uheldige omstendighetene oppstår gjentatte ganger kan det føre til at det oppstår en belastningsskade. Mest utbredte belastningsskader er overgangen mellom en muskel, og en sene, en muskelfascie eller et leddbånd. Et eksempel på dette er det vi kaller beinhinnebetennelse. Belastningsskader utgjør 50-80% av alle idrettskader.

Inflammasjonsprosessen:

Inflammasjonsprosessen er kroppens måte å reagere på å reparere skader. Det er en betennelsereaksjon som setter inn ved alle skader i vevet, enten det er sårskader, forbrenninger eller idrettskader. Vanlige tegn på inflammasjon er smerte, hevelse, varme, rødme, nedsatt funksjon. Inflammasjonsprosessen har to faser, ødeleggelsesfasen og gjenoppbygningsfasen. Ødeleggelsesfasen begynner i skadeøyeblikket. Da siver enzymer ut gjennom cellemembranen i de skadde cellene. Noen enzymer påvirker nerver som registrerer smerte, mens andre får blodårer til å føre mer blod til skadeområdet. Blødningen varierer etter hvor stor skaden er, og hva slags vevstype som er skadd. Jo større blødning desto større hevelse og inflammasjon, som i sin tur forlenger skadetiden. Det er derfor viktig å straks sette i gang tiltak som gjør at blødningen blir begrenset etter skadeøyeblikket.

I gjenoppbygningsfasen stimulerer proteiner som har vandret inn i det skadde vevet, til produksjon av bindevev. Det dannes et nett av bindevev som kalles arrvev. Og dette arrvevet utvikler seg gradvis fra et finmasket nett av proteiner til et nett av tykke kollagene fibrer. Til å begynne med ligger fibrene på kryss og tvers i arrvevet. Etter hvert ordner fibrene seg i strekkretningen, slik at vevet gradvis får tilbake sin tåleevne. Inflammasjonen opptrer både i forbindelse med akutt- og belastningsskader men utvikler seg forskjellig siden det er to forskjellige typer skade.

Ved inflammasjon handler behandlingen ganske enkelt om å bli bra igjen fortest mulig, men uten å bli skadet på nytt.

Rice-prinsippet:

R= rest (hvile)

I= ice, (nedkjøling)

C= compression ( trykkbandasje)

E= elevation ( heving av skadestedet)

R= hvile

Skadestedet trenger først og fremst rom de første døgn etter skaden har oppstått. Det er viktig for å hindre at skaden blir større og verre. En kortvarig hvile opptil 3-4 dager er gunstig slik at akutte muskelskader har tilstrekkelig med tid til å bygge opp vevet. 

I= nedkjøling

Nedkjøling vil gjøre at skadde blodårer trekker seg sammen, og dermed reduseres blødningen. Smerten fra skadestedet overføres gjennom tynne nervetråder som også påvirkes av nedkjøling. Nedkjøling vil altså virke smertestillende. Best effekt får man om nedkjølingen gjentas hver 3. time eller kontinuerlig det første døgnet. Praktiske hjelpemidler til nedkjøling kan være vann, knust is, kjølespray eller kuldepakninger, og lignende.

C= trykkbandasje

Trykkbandasje er en stor del av førstehjelpen. Det er viktig for å stanse blødninger fordi trykket medfører at de små, skadde blodårene presses sammen.

Til trykkbandasje trenger man ca. 2 cm tykk skumgummiplate. Bandasjen skal klippes så stor at skadestedet og nærliggende område dekkes. Hvis det er leddskader klippes det hull ved beinets framspring f.eks kneskjellet. Hensikten er å gi bedre trykk på skadestedet. Over skumgummien surrer man elastisk bind slik at skadestedet og kroppsdelen nedenfor dekkes. 

E= heving av skadestedet

Elevasjon utføres ved at idrettsutøveren holder den skadde kroppsdelen i brysthøyde. Blødningen og inflammatorisk prosess blir redusert. En skadet arm holdes i fatle. Ved fotskade sitter man med foten på en krakk eller liknende. Elevasjon medfører også at skadestedet holdes i ro. Dette er spesielt viktig det første døgnet.

FOT-ANKEL-LEGG:

Ankelleddet er et hengselledd og det har skinnebeinet og leggbeinet forbindelse med ristbeinet. Ankelleddet kan bøyes og strekkes og har større bevegelsesfrihet enn et reint hengselledd. Ankelleddet har sterke leddbånd på begge sider, og leddbåndene er viktige for stabiliteten i leddet. På yttersiden deler leddbåndet seg i tre deler, som binder sammen leggbeinet med ristbeinet og hælbeinet. Båndet på innsiden sørger for forbindelse mellom skinnebeinet og ristbeinet. Leddkapselen forsterker stabiliteten i leddet sideveis.

Årsaker til skader, overtråkk og akillessene betennelse.

Overtråkk: kan skje ved hard nærkontakt med andre utøvere i ballspill, underlag med stor friksjon eller ujevnt underlag, og ved landinger etter en vollyballsmash.

Akillessene betennelse: kan oppstå i forbindelse med brå overganger fra mykt til hardt underlag, dårlig fottøy og bruk av piggsko uten gradvis tilvenning er også en riskiofaktor, dette gjelder også spensttrening.

Akuttskade: Overtråkk.

Overtråkk i ankelen skjer oftest ved at foten vris innover når den er lett strukket. Ett eller flere av de tre leddbåndene på yttersiden av ankelen blir skadd. Smertene kjenner man under og foran ytre ankelknoke. Men dersom det vris utover, blir det kraftige leddbåndet på innersiden skadet. Og denne skaden leges senere enn en skade på de ytreleddbåndene. Denne skaden skjer på grunn av feil underlag, etter en takling i håndball eller fotball, eller ved landing i et fallhopp eller lignende. Det er sjelden at båndene ryker helt av, vanligvis er det deler av leddbåndet som ryker.

Belastningsskade: Akillessene betennelse.

Denne skaden merkes ved at nedre del av hælsenen blir hoven og øm. Betennelsen oppstår i forbindelse med brå overganger fra mykt til hardt underlag. Dårlig fottøy og bruk av piggsko uten gradvis tilvenning er også en risikofaktor og det samme gjelder spensttrening. Kan gi langvarige skader og i mange tilfeller er det kun operasjon som hjelper. Akillessene betennelse er en av de vanligste belastningsskadene. Ved mer akutte tilstander finner man hevelse i hele senens nedre del, og når man holder omkring senen mens man beveger ankelleddet kjenner man en knitring som kram snø.

Behandling av skader, opptrening, øvelser.

Overtråkk: ved overtråkk bør man bruke RICE-PRINSIPPET (se under begrepene) til å lege skaden før man begynner med opptrening. Det er viktig å bruke kompresjon så lenge det er hevelse, men samtidig holde ankelen i ro.

RICE-prinsippet demper inflammasjonen og begrenser skadetiden. Rehabiliteringsfasen starter allerede etter 2-3 dager etter at skaden har skjedd. Fysikalsk behandling kan bidra til at utøveren kan komme i gang med lett trening ved hjelp av massasje eller lignende. Bevegelse er veldig viktig for etterbehandlingen. Viktig å velge øvelser med lav belastning. Det er viktig og gjennomføre styrketrening etter en skade. Balansetrening på vippebrett eller balansematte stabiliserer leddet rundt ankelen. Det kan være lurt å teipe foten, dvs. kombinere støtte med stabilitet. Tøye øvelser er også et alternativ for å bedre arrvevet og gjøre ankelen så tøyelig så mulig. Målet for treningsfasen er at du skal bli like frisk du var før skaden. Først må man bygge opp muskulaturen rundt det skadde området. Viktig med progresjon. Tøyninger er fortsatt viktig og balansetreningen kan bli vanskeligere etter hvert slik at øvelsen begynner å ligne på bevegelsesmønsteret i selve idretten.

Øvelser:

Akillessene betennelse:

Behandling av en belastningsskade deles inn i 3 faser.

Fase 1. å samarbeide med en lege el. Fysioterapeut for å prøve å finne årsaken til skaden. Dersom belastningsskaden forverrer seg kan RICE-prinsippet og betennelses nedsettende medikamenter være nødvendig.

Fase 2. er å bli kvitt smertene med hjelp av lokal behandling av fysioterapeuten med styrke og tøye øvelser.

Fase 3. legger vekt på å gradvis nærme seg konkurranse situasjon. Etter at behandlingen er gjennomført, kan treningsbelastningen gradvis økes til det opprinnelige nivået. Hvis betennelsen er blitt så stor at den må opereres, eller blitt så belastet at den ryker må den også opereres. Etter operasjonen har de som regel gips eller en stor støttebandasje på noen uker og den blir erstattet med en såkalt ”månesko” som har i oppgave å holde foten på riktig plass slik at akillessenen får gro sammen igjen. Dette vil da si at man ikke har kunnet gått på måneder og da trengs det opplæring i hvordan å gå. Underveis er det lurt å gå til behandling hos fysioterapeuten for å få behandling, massasje, tøye øvelser, balanse øvelser, styrke øvelser. Når skadeperioden nærmer seg slutten kan du øke treningen og begynne forsiktig å gå turer i ujevnt terreng. Og det er viktig og ta det helt piano slik at du ikke får tilbakefall av skaden.

Øvelser:

Styrke- og tøyeøvelser som styrker akillessenen, men her er det viktig å begynne forsiktig og øke treningen og intensiteten etter hvert.

Forebygging av skader:

Ved forebygging av overtråkk er det viktig å trene bevegelighet og balanse fordi det er viktig for å kunne utføre velkoordinerte bevegelser. Disse to faktorene reduserer sjansen for antall overtråkk. Treningsmengden bør gradvis økes gjennom flere år fordi hvis treningsmengden øker for fort øker også risikoen for andre skader spesielt belastningsskader. Det er viktig med en tilvenningfase når du går over til og trene med andre muskelgrupper enn de du er vant til å bruke. Derfor bør vi bevisst variere varigheten, intensiteten og hyppigheten i bevegelighet og balansetreningen. Se øvelser for opptrening av skader.

Ved forebygging av akillessenebetennelse er det flere viktige faktorer, valg av underlag, fottøy, hyppighet, varighet, intensitet, balanse og bevegeligheten. Når du skal trene må du velge riktig skotøy i forhold til underlaget, du bør ikke trene på det samme underlaget hele tiden, varier ofte. Skotøyet bør være bra slik at du ikke får gnagsår eller lignende, kjøp heller dyre, men gode enn billige og dårlige. Man bør trene balanse, bevegelighet og styrke i senen slik at den holder seg ved like. Og du må legge opp til slik at ikke trener for mye, for hardt med en gang, da kan du få belastningskade. Se øvelser for opptrening av skader.

KNELEDDET:

Kneleddet er også et hengselledd. I tillegg til bøye- og strekkebevegelse kan man også gjøre en liten rotasjonsbevegelse i dette leddet. I leddet er det to halvmåneformede bruskskiver(menisker) mellom leddflatene på lårbeinet og skinnebeinet. Meniskene fungerer som støtdempere og sørger for at leddflatene passer bedre sammen. Kneleddet har leddbånd både på innsiden og utsiden for å stabilisere leddet. Det har også to korsbånd som ligger inne i leddet, og som hindrer lårbeinet i å bevege seg framover eller bakover i forhold til skinnebeinet. Det er sidebåndene og korsbåndene som hindrer for store rotasjonsbevegelser i leddet. Kneskjellet er en liten knokkel som er vevd inn i senen fra den firehodede knestrekkeren. Utenpå denne senen ligger en slimpose som sørger for å dempe støt mot framsiden av kneet.

Årsaker til skader, korsbåndskade og slatters.

Korsbånd: Kan skje ved taklinger i håndball, fotball, men kan også skje når man holder på med alpint, pga. den belastningen kneet får mens den er tilnærmet utrettet stilling. Spillesituasjoner innendørs med stor friksjon mellom underlaget og skoen kan foten bli sittendes fast ved oppbremsinger, vendinger. Direkte slag mot leggen, som føres rett bakover i forhold til lårbenet. Overbøyning av kneleddet.

Slatters: kan skje hvis kneet får for stor belastning slik at senefestet hovner opp.

Akuttskade. Korsbåndskade.

Korsbånd kan ryke ved større kneskader. Oftest står leggbenet fast mens lårbenet roterer innover på et lett bøyd kne. Korsbåndet rives enten helt av i sitt feste på lårbeinet eller skinnebeinet, eller det ryker delvis eller helt i selve båndstrukturen. Skaden kan være kombinert med skade av sidebånd og menisker. Umiddelbar smerte i kneleddet. Mange har hørt et smell idet leddbåndet røk. Kneet hovner opp, særlig hvis korsbåndet er skadet, og da kommer hevelsen i løpet av timer. Ved forsøk på å belaste beinet kan det føles som om kneet glipper” eller ”går av ledd”. Det gjør vondt å bruke kneet og funksjonen er redusert. Mange utøvere har fått hele sesongen ødelagt på grunn av korsbåndskade, og den kan også føre til varig nedsettelse av bevegeligheten i kneet. Ofte er det nødvendig med operasjon, og utøveren må regne med opphold fra konkurranser på flere måneder.

Belastningsskade. Slatters.

Den firehodede knestrekkeren på framsiden av låret ender i en sene som går på forsiden av kneet og fester seg på skinnebeinet. Denne kneskjellsenen fester seg i en vekstsone på skinnebeinet. Ved stor belastning på kneet hovner senefestet opp og gir smerter. Skaden kalles slatters, og den rammer først og fremst barn og ungdommer i puberteten. Smertene merkes spesielt godt ved hopp, landing, eller annen belastning av bøyd kne, kan vare i flere år. Dersom smertene varer i mer enn et år, kan det type på at små biter fra beinvevet har løsnet. Plagene forsvinner som regel alltid etter puberteten. Men mange må vente til de er utvokst før de igjen kan drive med idrett.

Behandling av skader, opptrening og øvelser.

Korsbåndskade: Skaden skal behandles med RICE-prinsippet, men leddet blir hovent i løpet av en time eller to. Det er da viktig at utøveren bringes til lege for grundig undersøkelse. Det er ofte nødvendig med operasjon. Både før og etter operasjonen er det viktig at muskulaturen rundt kneleddet blir stimulert.

I gjenopptreningsfasen (rehabiliteringsfasen) trenger du veiledning fra fysioterapeut med erfaring fra slik opptrening. Rehabiliteringen skal tilrettelegges slik at det skjer en hurtig rehabiltering av bevegelighet, muskelstyrke og balanse. Opptreningsperioden varer i ½ til 1 år. Opptrening bør starte så tidlig som mulig etter operasjonen. Leddet skal beveges og musklene i lår og legg må trenes opp. Treningen starter med liten belastning og øker på så snart musklene er sterke nok. Målet med rehabiliteringsprogrammene er

å gjenvinne muskelstyrke, slik at pasienten kan gjenopprette aktivitetsnivået fra før skaden. Når utøverne etter grundig etterbehandling og gjenopptrening på ny deltar i konkurranser , bruker de av og til spesialkonstruerte skinner, som er med på å stabilisere leddet.

Øvelser:

Slatters:

Først og fremst viktig å avstå fra aktiviteter som gir smerte og man kan i stedet for trene alternativt for å holde seg i form, Eks. Svømming.  I utgangspunktet må man ta tiden til hjelp. Hvis man klarer å unngå å provosere den irriterte senen kan betennelsesdempende medisiner ha en effekt. I tillegg kan man forsøke å avlaste denne senen med en spesialbandasje eller eventuelt med taping av en fysioterapeut.

Forebygging av skader:

Korsbånd: Ved korsbåndskader er balansetrening en viktig faktor for og redusere skader. Et godt treningsgrunnlag med en fornuftig påvirkning av fysiske egenskaper som styrke, bevegelighet og utholdenhet er viktige for å redusere skader og balanse er viktig for å utføre velkoordinerte bevegelser. Sko med god støtdemping er nødvendig på hardt underlag, men det er i midlertid liten tvil om at risikoen for å få korsbåndskader er mye større på kunststoffdekke enn på parkett, pga. større friksjon. Derfor kan det være nødvendig å utvikle joggesko som egner seg på kunstoffunderlag. Riktig utstyr er en viktig faktor.

Slatters: Dette er en skade som det ikke er så lett og forebygge, men siden smertene kommer av en eller annen belastning i kneet som kan vare i flere år. Og plagene forsvinner som regel etter puberteten. Men for å forebygge at ikke smertene blir verre kan man trene alternativt med andre muskelgrupper slik at man holder seg i form, og bruke RICE-prinsippet slik at det ikke forverrer seg og eventuelt gå til lege, fysioterapeut.

HOFTELEDDET:

Ledd og muskler rundt hofteleddet:

- Lårfasciespennen

- Tarmbein- Skinnebeinsdraget

- Innoverførne hofteleddstrekker

- To hodet knebøyer

- Tarmbeinlende muskel

- Den rette bukmuskel

- Den rette lår muskel

Hofteleddet er også et kuleledd, leddskålen på hoftebeinet er dyp og den gir plass til nesten hele leddhodet på lårbeinet. Leddkapselen i hofteleddet er stram og har tre bånd som forsterker leddkapselen. Båndene går på forsiden, baksiden, og undersiden. Leddbåndet på forsiden er kroppens sterkeste. Beina er festet til kroppsstammen i hofteleddet. Hoftebuen er mye mer stabil enn skulderbuen, fordi bekkenet er fast forbundet med kroppen gjennom virvelsøylen. Det er de to hoftebeina og korsbeinet som danner bekkenet. Hoftebeinet består av tre deler: Tarmbeinet, underlivsbeinet og sittebeinet.

Årsaker til skader:

Stor økning av treningsbelastningen eks. en treningsleir og idretter som særpreges av et bevegelsesmønster med raske forandringer av retning og hastighet. Kan komme i akutt skade i forbindelse med sklitakling. En annen årsak er at i eks. en lårhøne får man et støt i låret.

Akutt skade: Lårhøne.

Den firehodede knestrekkeren ligger utsatt til ved støt mot forsiden av låret. Skaden opptrer i kontaktsport, håndball, fotball osv. Det er motstanderens kne som trykker muskelvevet inn mot lårbeinet. Fibrer rives over, blodårer skades, slik at det oppstår en blødning. Omfanget av skaden varierer, men mange forlenger skadeavbrekket ved å fortsette å være i full aktivitet rett etter skaden. Da øker blødningen, og inflammasjonen blir kraftigere. Kompresjon er svært viktig ved muskelskader. I tillegg kan det være lurt å tøye muskelen i strekk for å redusere blødningen.

En kan som regel fortsette aktiviteten men stivner fort etter avsluttet aktivitet. Muskelen kan føles svakere og det blir vanskeligere å løpe ordentlig.

Belastningsskade: Lyskestrekk.

Det er en strekk av innadførerer musklene(lyske muskulaturen) som bringer knærne sammen.Smerter i lysken og på innsiden av låret omtales som lyskestrekk. Tre muskelgrupper som er svært utsatt er innoverførerne, hofteleddsbøyerne og den rette lårmuskel. Oftest kommer smertene gradvis i forbindelse med stor økning av treningsbelastningen. Idretter som særpreges av et bevegelsesmønster med raske forandringer av retning og hurtighet skaper en viss risiko for lyskeskader. Skaden kan komme gradvis, men kan også opptre akutt i forbindelse med sklitakling i fotball. Først etter ett par dager etter at skaden oppstår det en hevelse på skadestedet.

Behandling av skader , opptrening og øvelser:

Lårhøne: Det er vanskelig å forbygge slike skader. Hvile og lett sirkulasjonstrening anbefales for å komme raskt tilbake. Lett massasje av skaden noen dager etter skaden har inntruffet kan anbefales for å få i gang blodsirkulasjonen, samt løse opp eventuelt arrvev. Kompresjon er viktig ved muskelskader, og det er lurt og bruke RICE-prinsippet for å behandle lårhønen. I tillegg kan det være lurt å sette muskelen i strekk for å øke trykket inne i muskelen og redusere blødningen. Lårhøne er en skade man kan slite med lenge. Da er det viktig å ta det med ro og hvile ut og ikke anstrenge deg for mye. Rehabiliterings programmet bør i begynnelsen bestå av statisk treningsøvelser dvs. ved å spenne muskulaturen. Deretter kan det begynnes med dynamiske øvelser med lav belastning Etter hvert kan man øke belastningen og hastigheten på bevegelsen. Tøyningsøvelse bør ikke startes for tidlig. Tøyningen bør begynne rolig og gjentas ofte. Hvor lenge og hvor stor belastning man trener med bør også økes gradvis. Øvelser:

Lyskestrekk: Her bør RICE-prinsippet benyttes og kompresjon er spesielt viktig. Og du bør holde deg i ro i 3-5 dager etter en skade for å hindre uønsket arrdannelse.

Kontakt lege for å få vurdert omfanget av skaden og kontakt en fysioterapeut for fysikalsk behandling. Viktig at belastningen ikke blir for stor, slik at skaden kan slås opp igjen. Man bør begynne treningen rolig med god oppvarming. En bør i begynnelsen kanskje ikke trene alle økter med laget. Alternativ trening som sykling og løping i basseng anbefales.

Forebygging av lårhøne:

Du kan forebygge skadeavbrekket med rask nedising og kompresjon. Det er vanskelig å forbygge slike skader, siden det er en skade man får ved et sammenstøt.

Forebygging av lyskestrekk:

Systematisk styrke- og bevegelighetstrening er en forutsetning både for å forebygge og etterbehandle lyskeskader. God oppvarming, fordi strekk i hovedsak skyldes slurving med oppvarmingen. En lyskebukse kan være til stor hjelp for å hindre nye skader. Den vil støtte og varme lysken.

RYGGEN:

Virvelsøylen eller ryggraden består av 33-34 uregelmessige knokler. I den bevegelige delen er det 7 halsvirvler, 12 brystvirvler og 5 lendevirvler. I den nederste og ubevegelige delen har vi korsbeinet som består av 5 sammensatte virvler, og helt nederst i ryggraden sitter halebeinet som består av 4-5 små sammenvokste virvler. Til sammen utgjør krummingen i ryggen en dobbel S-form. Foran består hver virvel av virvellegeme, bak på virvelen finner vi virvelbuen som de to tverrtaggene og ryggtaggen springer ut fra. Både ryggtagger og tverrtagger tjener som festepunkter for muskler og bånd. Tverrtaggene har forskjellige utseende i ulike partier av virvlsøylen. I halsdelen er det hull i tverrtaggene. Hullet gir plass for virvelarterien, som bidrar til at hjernen får blodtilstrømming. Tverrtaggene i brystdelen har leddflater som tjener feste for ribbeina. Virvellegemet og virvelbuen danner sammen en ring rundt virvelhullet. I hele virvelsøylen danner virvelhullene til sammen virvelkanalen. Elastiske mellomvirvelskiver av brusk mellom virvlene i hals-, bryst-, og lendedelen danner grunnlaget for bevegeligheten i ryggen. Dessuten finnes det små leddflater, såkalte bueledd, mellom virvelbuene i den bevegelige delen av søylen.

Den ytre delen av en mellomvirvelskive består av en forholdsvis fast fiberring, mens den indre delen består av en bløtere kjerne. Det gjør at skivene kan endre stilling avhengig av om vi bøyer oss fremover eller bakover. Inne i virvelkanalen ligger ryggmargen, som er en del av sentralnervesystemet. Ryggmargsnervene går ut gjennom mellomvirvelhullene. Skader på mellomvirvelskivene kan føre til alvorlige rygglidelser. Dersom en skadd skive trykker på en ryggmargsnerve i lendedelen av virvelsøylen, kan det føre til isjassmerter. Selv om skadestedet er i ryggen, vil smertene stråle nedover i beinet, fordi det berører nerver som går til beinet.

Muskler og bånd:

- Brede ryggmuskel

- Kappemuskelen

- Lange ryggstrekker

Årsaker til ryggskader, Skiveutglidning, Isjias og Lumbago:

Skiveutglidning(prolaps): En årsak er feil løfteteknikk og uheldige arbeidsstillinger der ryggen blir bøyd framover. Og dersom det oppstår en vridning samtidig som du belaster ryggen i denne stillingen, er risikoen for skade stor. Og kan oppstå akutt i en hard takling.

Lumbago: Smertene kan forekomme i forbindelse med et løft eller en uheldig arbeidsstilling, eller ved en brå bevegelse. Stor treningsbelastning der rygg utsettes for stor belastning for eksempel ved tempo endringer, spurter, taklinger og raske vendinger. Svak muskulatur i ryggen kan disponere for ryggskadene.

Og en lumbago kan starte med feilfunksjon/feilstilling i ryggen på grunn av overbelastning

Akuttskade: Lumbago.

Skaden skyldes skade eller irritasjon av musklatur og bindevev rundt ryggsøylen. Lumbago betyr rett og slett "vondt i ryggen". Den direkte årsak til slik skade er fremdeles noe uklar, men man vet noe om årsaks sammenhenger. En lumbago kan starte med feilfunksjon/feilstilling i ryggen på grunn av overbelastning og instabilitet Lumbago kan være en forløper til isjias. Dette er en akutt ryggskade som fører til store smerter, samtidig som ryggen blir stiv og skjev. Smertene sitter i korsryggen, men går som regelt over i løpet av en ukes tid når pasienten holder seg i ro og eventuelt får muskelavslappende og betennelsenedsettende medikamenter. Kortvarig hvile kombinert med den riktige behandlingen vil få de aller fleste friske igjen. I noen tilfeller der symptomene er langvarige kan det være snakk om at en skive er skade.

Belastningsskade: Skiveutglidning(prolaps)

Dette er en belastningsskade, men den kan også forekomme akutt. Mellomvirvelskivene er svært utsatt. Skader på mellomvirvelskivene kan føre til ryggsmerter og alvorlige rygglidelser. Ved en skiveutglidning(prolaps) vil den bløte kjernen komme i klemme og presse mot den ytre fiberringen. Dersom en skadd skive trykker på en ryggmargsnerve i lendedelen av virvelsøylen, kan det føre til isjiassmerter. Selv om skadestedet er i ryggen, vil smerten stråle nedover beinet, fordi nerverota som leder nervefibrer til beinet, blir betent. Smerten kjennes i både lår og legg, og i enkelte tilfeller i foten. I tillegg til smertene kan kraftutviklingen i bein muskulaturen bli redusert og følelsen i huden nedsettes, dvs. at den foten som isjiasnerven trykker i av og til bare kan forsvinne under deg når du går.  Ved skiveutglidning og isjiassmerter kan det bli nødvendig med operasjon. I den akutte fasen er det imidlertid viktig med ro. Og ofte er det nødvendig med muskelavslappende og smertestillende den første tiden på grunn av intense smerter. I verste fall kan smertene være så intense at man får mange søvnløse netter fordi man kjenner smertene stikke, og det samme gjelder hvis du sitter lenge kjenner du at du blir sliten og vond i ryggen. Og 96% av alle med prolaps blir helt friske igjen, men bare om du tar det med ro og ikke forhaster deg med å komme tilbake på idrettsbanen. En slik skade kan ta alt i fra 3-6mnd. Før den blir helt god , men selv om det skal man være forsiktig, fordi skadetiden avhenger om hvor stort skadeomfanget er, og hvor ”god” tid du har til å bli skadefri.

Behandling av skader, opptrening og øvelser:

Lumbago: Også her kan du bruke RICE- prinsippet. Kontakt din lege for å stille den riktige diagnosen. Det er viktig å komme seg i aktivitet så raskt som mulig. Men dette betyr ikke hard trening. Rett og slett forsiktig aktivitet, gåtur og svømming med øvelser etter instruksjon. Lytt til kroppen; du bør ikke gjøre ting som gjør svært vondt. Trening har dokumentert, god effekt på både smerte og funksjon/bevegelighet. Langvarig sitting er ofte smertefullt. Smertestillende kan benyttes. Massasje og varmebehandling kan være gunstig. Bevegelse og styrketrening kan påbegynnes etter en ca 3-5 dager om ikke symptomene forverres. En bør avstå fra fotball så lenge smertene er der. Løpstrening i rolige terreng anbefales etter noen dager med rehabliteringstrening. Røntgen bilder vil være nødvendig om smertene øker. Varer smertene i korsryggen i flere dager, bør du undersøkes av lege. Fysikalsk behandling med ryggtrening en stor rolle.

Kiropraktorenes råd er å: Forsøk å finne en smertefri stilling. Ofte er ryggleie med bøyde knær og hofter best. Legg på is ca. 20 min. med et tynt kjøkkenhåndkle mot huden.Dersom du klarer det, forsøk å komme opp å gå litt innimellom slik at du ikke stivner fullstendig. Bli ikke redd dersom bena ikke bærer deg. Det er bare kroppen som sier i fra at man bør ligge, og da BØR du ligge. Gjenta isbehandlingen flere ganger hvis det lindrer og ellers kjennes riktig. Kontakt lege eller kiropraktor om smertene vedvarer. Ikke sitt, da øker du trykket i ledd og skive, og smertene blir bare enda verre.

Skiveutglidning(prolaps): I den akutte fasen er det veldig viktig å ta det med ro. I praksis betyr det sengeleie og etter hvert gange. Ofte er det nødvendig med smertestillende medikamenter. Ryggpasienter skal sitte minst mulig slik at ryggen ikke stivner helt. Foruten behandling av fysioterapeuter, ergterapeuter og osteopat. Styrketrening for rygg og magemuskulatur er en viktig del av treningen for å forebygge nye ryggproblemer. Sterke rygg- og magemuskler er viktig for å stabilisere virvelsøylen. Bevegelighet er også en ting det er smart trene fordi dårlig bevegelse i hofteleddet kan være en medvirkende årsak til ryggsmerter. Men selv om man kam trene styrke for rygg og mage er det ikke alle øvelsene som er like gode, slik som sit -ups er noe man bør vente med. Man bør legge mest vekt på enkle øvelser slik at man ikke har forstor belastning.  Øvelser:

Forebygging av skader:

Lumbago: For å forebygge dette er trening av ryggmusklene og instruksjon i god arbeidsteknikk og løfteteknikk viktig. Bruk av et lendebelte som et slags "pass på"-belte kan være nyttig under kroppslig arbeide og aktivitet fordi den stabiliserer og varmer ryggen. Intensitetet, belastning og treningsmengde bør økes gradvis. Forsiktig aktivitet, gåturer og svømming med øvelser etter instruksjon. Løpstrening på flatt terreng med lav intensitet er gunstig trening.

Skiveutglidning(prolaps): Her må man også ta i bruk styrkeøvelser for å stabilisere virvelsøylen. Viktig og øke belastningen på styrketreningen litt etter litt. Ikke kjør ”bånn gass”, fordi da kan du fort overbelaste musklene og da må du vente enda lenger før du kan trene igjen. Det kan være lurt å investere i et mage/ryggbelte fordi den hjelper ryggen slik at belastningen ikke blir for stor. Men her bør man bruke den til du føler at det ikke er nødvendig lenger fordi, det er bare en ekstra støtte. Og ryggen bør trenes opp slik at den kan være sterk nok til å klare seg uten den. Men det er et veldi fint hjelpemiddel. En annen ting er at man bør finne seg noen sko med demping i, og helst løpe i terreng med mykt underlag.

Oppsummering:

Hva er viktig for å holde seg skadefri?

For å kunne holde seg skadefri må man ta visse forhåndsregler.

- man bør ha et godt treningsgrunnlag, der de fysiske egenskapene, styrke, bevegelighet, utholdenhet og balanse blir brukt.

- Treningsmengden bør gradvis økes, hvis ikke er sjansen for å få belastningskader store.

- Ha alltid en tilvenningsfase, når du går over til å gjøre noe kroppen aldri før har gjort.

- En treningsøkt med grundig oppvarming, og nedjogging samt, uttøyning.

- Underlag og joggesko, ha for all del gode joggesko. Og pass på å variere underlag slik at det ikke blir den samme friksjonen hele tiden, for da er sjansen mindre for å bli skadet

- Bruk alt du kan av utstyr som er med på å holde deg skadefri, Håndball: knebeskyttere, albuebeskyttere. Fotball: leggbeskyttere, lyskebukse. Alpint:hjelm…. Og andre øvelser som krever en viss beskyttelse. Og korsett er også et bra hjelpemiddel.

Hvordan forkorte skadeavbrekket?

- Bruk RICE-prinsippet.

- Kontakt lege og få bekreftet hvordan skaden er.

- Bruk den tiden du trenger, ikke forhast deg.

- Evn. Fysikalsk behandling.

Hvordan vil jeg endre min idrettshverdag for å unngå å bli skadet?

For det første vil jeg bruke den beskyttelsen som er nødvendig å bruke i fotball, jeg vil og bruke korsett for å støtte ryggen min i de neste kampene, slik at den er ekstra beskyttet.God oppvarming. Jeg vil trene styrke og bevegelighet i hofte og rygg siden det er det som kan være utslaget på hvorfor jeg ble skadet. God balanse er alltid bra og ha. Og skulle jeg komme ut for en liten skade, så ville jeg brukt RICE-prinsippet for å unngå at skaden ble forverret. Men ellers vil jeg gjøre alt som står i min makt for å unngå å bli skadet.

Kildelisten:

Det meste av stoffet har jeg funnet i Treningslæreboka.

Har funnet stoff på sportsskader.no, helsenett. no, lommelegen.no og en del ut i fra egne erfaringer.

Bildene har jeg funnet på sportsskader.no, søkte på bilder på google.